Rå økonomisk vekst blir mindre viktig – nå skal Kina fokusere mer på å bekjempe ulikheter og avverge klimakollaps, og ta en mer aktiv rolle på den internasjonale scenen.

Samtidig blir landets president mer enerådig, kommunistpartiets grep om alle aspekter ved samfunnet blir fastere, og ytringsfriheten snevrere.

Det er, i helt korte trekk, inntrykket etter at kommunistpartiet i landet har hatt sin partikongress, den 19. i historien.

Mye makt på to hender

– Xi Jinping har samlet veldig mye makt i egne hender og fått sitt navn og sine ideer skrevet inn i partiets grunnlov. Det tydeliggjør at Xi og partiet er ett og det samme; utfordrer du Xi, utfordrer du selve partiet, sier Hedda Flatø, Kina-forsker og stipendiat ved institutt for kulturstudier og orientalske språk på Unversitetet i Oslo, til Filter Nyheter.

– Vi ser at Xi er en av de sterkeste lederne Kina har hatt på en del tiår, sier Rebekka Åsnes Sagild, også hun stipendiat ved instituttet.

Kanskje betegnende: Torsdag hadde alle de store avisene i Kina den samme forsiden, tilegnet nyheten om at Xi (helt som forventet) fikk en ny femårsperiode som generalsekretær og president:

– Vi vet lite om hva som foregår i topp-politikken i Kina, som er et veldig lukket system. Men det vi vet er at det har vært levende meningsutvekslinger innad, med ulike fraksjoner som har stått for forskjellige ting og som har kommet fram til kompromisser seg imellom. Og selv om partiet har stått sterkt har det vært en viss glidning mot et mer åpent og mangfoldig samfunn, sier Flatø.

Nå er beslutningsprosedyrene innad i partiet endret, slik at man går bort fra at avgjørelser om lederskap blir gjort ved interne valg.

– Partiet skal sterkere inn i alle aspekter ved kinesisk statsstyring. Enda mer enn før er partiet og Kina ett, sier hun.

Demokratiske verdier synes ikke å være en del av «den kinesiske drømmen» Xi snakker om.

– Det er flere tegn på en sterkere innenlands sensur, blant annet gjøres det forsøk på få større kontroll på internett og sosiale medier, sier Rebekka Åsnes Sagild.

Mangler etterfølger

Den 19. partikongressen har vært planlagt i et år og brakte den 2280 delegater sammen i Folkets store hall på Den himmelske freds plass.

Der vedtok de overordnede politiske målene for verdens mest folkerike stat. Samtidig fikk vestlige mediehus som The Guardian, BBC, New York Times og Financial Times avslag på sine søknader om å få være tilstede.

Toppmøtet ble avsluttet onsdag med utpekingen av fem nye medlemmer til den mektigste gruppa mennesker i Kina: Politbyråets stående komite.

Med det brøt Xi hvertfall èn uskreven regel som partiet har forholdt seg til de siste tiåra:

Komiteen har ingen nye medlemmer som er unge nok til å kunne regnes som hans arvtager. Noen har tolket det som et tegn på at Xi vil bryte en tradisjon som har vært holdt i hevd siden Deng Xiaopings tid: At topplederen bare skal sitte i ti år.

– Det var til en viss grad et overraskende brudd på kutyme. Det er likevel verdt å merke seg at det bare er siden 90-tallet det har vært praksis å utpeke en etterfølger. Og at en av Xis nærmeste allierte gikk av for aldersgrensen viser at han ikke bryter alle regler, sier Flatø.

– Bare fordi Xi ikke har valgt noen arvtager ennå, betyr ikke det at han ikke vil gjøre det på et senere tidspunkt. Dette kan være hans strategi for å konsolidere sin makt og unngå opposisjon. Nå sitter han meget sterkt – og det vil han fortsette å gjøre, sier Sagild.

Omfavner stormaktsrollen

I åpningstalen til kongressen forrige annonserte Xi en «ny æra» innen kinesisk politikk, preget av «sosialisme med kinesisk karakteristikk» – et begrep også forgjengerne hans brukte.

Den nye «æraen» er, helt overordnet sett, den tredje i moderne kinesisk historie, sier Flatø – etter Maos klassekamp og Deng Xiaopings økonomiske mirakel.

– I den nye æraen er den grunnleggende motsetningen i samfunnet redefinert. Nå er det spenningen mellom de økende kulturelle og sosiale behovene i befolkningen på den ene siden, og en ubalansert og utilstrekkelig økonomisk vekst på den andre,  som skal drive landet framover, sier hun.

– Det er et skifte i retning av å utvikle velferdsbegrepet. Det handler ikke lenger bare om å bli rik, men også å redusere ulikheten – som partiet kaller et sikkerhetsproblem – og et veldig sterkt fokus på miljømessig bærekraft. Riktignok i kombinasjon med fortsatt vekst, sier Flatø.

Også utenrikspolitisk er det en tydelig endring, hvertfall siden Deng-æraen, da det gjaldt å holde hodet lavt og i minst mulig grad blande seg inn i internasjonale konflikter.

– Nå skal Kina innta en sentral rolle på verdensscenen. Ta en stormaktsrolle, sier hun.