– Hvis jeg, på min lille måte, kan feire demokratiet ved å videreføre tradisjonen med tullekandidater i det 21. århundre, er det alt jeg håper på.

Det sier komikeren Jon Harvey til Filter Nyheter.

Harvey er mannen som ved dette valget, som ved det forrige, utfordrer den sittende statsministeren i hans eget hjemdistrikt. På en mildt sagt ukonvensjonell måte – i karakter som ond romkriger, komplett med hjemmesnekret kostyme, og kampsaker som «gjeninnfør tekst-tv umiddelbart» og «gjør Piers Morgan utslippsfri innen 2030».

Kan bli vraket av hjemme-velgerne

Storbritannia går i dag til urnene for å velge nye representanter til Underhuset, bare to og et halvt år siden forrige gang. Statsminister Boris Johnson gambler på å få et parlament med sine folk i så stort flertall at den herostratisk berømte skilsmisseavtalen med EU omsider kan vedtas. Meningsmålinger viser imidlertid at britene kan ende med et nytt «vippeparlament», der ingen partigruppe har flertall alene.

Men det er mer på spill for Johnson: Han kan selv bli kastet som parlamentsmedlem.

Statsministeren stiller til valg i kretsen Uxbridge og South Ruislip, en velstående London-forstad rundt tre mil vest for sentrum. I 2017-valget gikk 6,5 prosent av velgerne her fra å stemme konservativt til å stemme Labour. Skjer en tilsvarende velger-glidning i dag, blir kretsen representert av 25 år gamle Ali Milani – på mange måter statsministerens rake motsetning, som troende muslim og med bakgrunn som iransk innvandrer.

Møtte May

Det er imidlertid flere kandidater i Uxbridge og South Ruislip, og den mest oppsiktsvekkende av dem kaller seg Count Binface. Han driver valgkamp i pseudonym, med en hjemmelaget scifi-rustning og med en diger bøtte på hodet, noe den britiske valgloven åpenbart mangler regler mot.

Valgkampsaker? Vel – «nasjonalisèr Adele», «flytt håndtørkeren på herretoalettet på den lokale puben til en mer fornuftig plassering» og «massiv satsing på gjenvinning i alle sektorer bortsett fra manus til Hollywood-filmer» er blant de 30 punktene bøttetrynet har ført opp på sitt manifest.

Egentlig har «greven» bakgrunn som manusforfatter på tv-komedier som «The Thick of It», talkshowet til John Oliver og «Have I Got News For You» (det britiske forbildet for «Nytt på nytt»).

Ved forrige valg utfordret han daværende statsminister Theresa May i hennes hjemdistrikt med en liknende figur, Lord Buckethead, noe som førte til bilder som dette da kandidatene ble samlet på valgdagen:

Buckethead-navnet har han siden droppet av rettighetsårsaker, men med Binface-figuren viderefører han i egne øyne en lang og stolt tradisjon for tullekandidater i britisk politikk. Vi slo på tråden.

– Hvordan kan jeg hjelpe deg?

– Du kan begynne med å forklare hvorfor du utfordrer statsministeren i hans hjemmedistrikt med en bøtte på hodet?

– Er ikke sikker på om jeg har et godt svar på det. Men for å forsøke: Jeg mener Storbritannias lange tradisjon for tøysekandidater i politikken er vel verdt å bevare – og at Mr. Johnson er et prima eksempel på en slik kandidat. Nå gleder jeg meg til å treffe ham.

– Det er mye snakk om taktisk stemmegivning i denne valgkampen. Hvor taktisk er det å stemme på en fyr med en bøtte på hodet?

– Ikke taktisk i det hele tatt. Eller, det kommer jo an på. Hvis din taktikk – eller snarere strategi – er å fjerne Boris Johnson fra sitt sete i parlamentet, er det bent frem uklokt å stemme på Count Binface. Men i Storbritannia, som i Norge, er det noe som kalles en proteststemme. Det er sikkert vanskelig å forstå, men det er faktisk en liten gruppe mennesker i Storbritannia som synes at både Boris Johnson og hans hovedmotstander, Labour-leder Jeremy Corbyn, er, for å si det pent, bare dritten. I tidligere valg har slike mennesker typisk ødelagt stemmeseddelen sin ved å skrive et stygt ord på den, eller tegne et mannlig reproduksjonsorgan. Å stemme på Count Binface er bare en litt mer lettbeint måte å proteststemme på.

– Men distriktet er jo faktisk i spill, og Labour stiller med en ung kandidat som faktisk har en sjanse. Er du ikke bekymret for at du kan ødelegge for ham?

– Interessant spørsmål. For det impliserer at noen som er troende til å krysse av for kandidaten med en bøtte på hodet, ellers ville stemt på Labour-kandidaten. Mener du virkelig at det eneste som stanser folk fra å stemme på Labour er tilstedeværelsen av Count Binhead? Jeg tror ikke det, men hvis du har rett, har vi et problem. Da har Labour større utfordringer enn en fyr med en bøtte på hodet.

Count Binface har selvsagt deltatt i lokale valgdebatter.

– Hva tenker du om Brexit og Brexit-debatten i Storbritannia, per i dag?

– Det var et enklere spørsmål. Rett i min gate, faktisk. Jeg har sagt, og jeg sier igjen, at Brexit-debatten i Storbritannia er, har vært og vil være et eneste stort shitshow. Jeg går gjerne enda lenger, og sier at den eneste veien ut av dette uføret er å gi det britiske folk en ny folkeavstemning. Nemlig en folkeavstemning om vi skal ha en ny folkeavstemning om Brexit.

– Hvorfor stoppe der? Hva med en folkeavstemning der man avgjør om man skal ha en folkeavstemning om folkeavstemningen om Brexit?

– Se, nå er vi på bølgelengde!

– Har du vært ute og drevet faktisk valgkamp i Uxbridge? Gått på gata og snakket med folk?

– Absolutt. Jeg dro til Uxbridge og møtte velgerne, unge som gamle. Jeg lagde til og med en liten musikkvideo mens jeg var der. Du finner den på internett. Det er en sjarmerende coverversjon av den gamle James Bond-balladen «For Your Eyes Only», og det er en hyllest til såvel innbyggerne i Uxbridge som til Sheena Easton (artisten som sang originalversjonen, journ. anm.). De fortjener begge heder.

– Men hvordan var reaksjonen blant folk?

– Jeg aner ikke hvor godt du kjenner London. Men det som skjer når du drar til ethvert lokalt bysenter i London med… eksentriske klær på deg, vil 99 prosent av folk overhodet ikke bry seg. De passer sine egne saker. Den ene prosenten som er unntaket, derimot, er svært hyggelige og det var utmerket å snakke med dem. Det var til og med et par som sa de skulle stemme på meg. Til slutt fikk jeg drevet litt vindusshopping. Det var flott.

– OK, mitt siste spørsmål…

– Det bør være bra!

– Er komikk det beste det britiske folket kan forvente å få ut av dagens valg?

– Vet du, jeg tror resultatet i dette valget er mer åpent enn det meningsmålingene tyder på. Men når folket har fått et valg mellom to mulige statsministere som er de mest utilstrekkelige i demokratiets historie, kan ikke litt komikk oppe i det hele være så ille.