Midtøstenkrigen
Støtter ikke et israelsk angrep på Irans atomanlegg
Israel fortsetter sin intense krigføring mot Libanon, som nå har pågått i to uker.
* Joe Biden sier han ikke vil støtte et israelsk angrep på Irans atomanlegg.
* IDF sier 8 israelske soldater har blitt drept i direkte kamp mot Hizbollah. Det skriver BBC.
* Israel har bombet sentrale områder i Libanons hovedstad, Beirut. Kilder sier til Reuters at en bygning nær parlamentet i Bachoura-distriktet ble truffet. IDF kaller det et «presist» angrep. Minst seks personer ble drept og syv personer såret, sier libanesiske helsemyndigheter.
* Israel sier de har drept 15 Hizbollah-soldater i Sør-Libanon. Det skriver Al Jazeera.
* Qatars sjeik Emir Sheikh Tamim bin Hamad Al-Thani kaller situasjonen i Midtøsten for et «kollektiv folkemord» og advarer mot Israels «straffefritak». Uttalelsene falt på Asia Cooperation Dialogue Summit i Doha.
* IDF sier at angrepene i Libanon vil fortsette og ber folk som har evakuert sine hjem i Sør-Libanon om å ikke vende hjem inntil videre. Libanon sier at over 1,2 millioner er nå på flukt. Mer enn 300 har søkt ly på nattklubber i Beirut. Det som pleide å være utestedenes clipboard for gjesteliste blir nå brukt til å registrere flyktninger.
* I løpet av det siste året har mer enn 1900 mennesker blitt drept og over 9000 skadet i Libanon, som konsekvens av krigen mellom Israel og Hizbollah.
Stillehavet
Vil gi Mauritius viktig øygruppe
I en uttalelse kunngjør Storbritannia at de gir Mauritius suverenitet over den avsidesliggende, men strategisk viktige øygruppa Chagos i Indiahavet, skriver BBC. Avhendingen omfatter også øya Diego Garcia, der USA og Storbritannia deler en militærbase som i henhold til den nye avtalen skal bli værende.
«Etter to år med forhandlinger er dette et banebrytende øyeblikk i forholdet vårt, og demonstrerer vårt varige engasjement for rettsstaten og fredelige løsninger», heter det i uttalelsen fra Storbritannias statsminister Keir Starmer og Mauritius statsminister Pravind Jugnauth.
Dermed avsluttes tiår med vanskelige forhandlinger om øygruppa mellom landene. Avtalen innebærer at Storbritannia skal bistå Mauritius økonomisk, med årlige betalinger og investeringer i infrastruktur.
Mauritius vil også kunne starte et program for gjenbosetting på Chagos-øyene, men ikke på Diego Garcia. Der skal Storbritannia sørge for drift av militærbasen for en innledende periode på 99 år. USA støtter avtalen og president Joe Biden kaller den for «historisk».
USA
Storstreik i valgkamp-innspurt
Den pågående havnearbeiderstreiken i USA, den største på nesten 50 år, truer med å føre til mangel på alt fra bananer til bildeler i oppløpet til presidentvalget.
På den tredje dagen av streiken har minst 45 containerskip samlet seg utenfor havner på Østkysten og Gulfkysten. Dersom streiken blir langvarig, kan skipene bli tvunget til å ta den lange veien gjennom Panama-kanalen for å nå åpne havner på Vestkysten.
En talsperson for analysefirmaet Everstream sier ifølge Reuters at opphopningen kan ta uker, om ikke måneder, å rydde opp i. Det var fagforeningen International Longshoremen’s Association som tirsdag tok 45 000 medlemmer ut i streik, etter at lønns- og vilkårsforhandlingene med arbeidsgivergruppen United States Maritime Alliance (USMX) brøt sammen.
Det er fortsatt ingen forhandlinger planlagt, men havneeierne, som er under press fra Det hvite hus om å komme med et forbedret lønnstilbud til arbeiderne, signaliserte i går kveld at de var åpne for nye samtaler.
Det er 32 dager igjen til valget.
Økonomi
Vil endre utlånsforskriften
Norges Bank ber regjeringen vurdere å senke egenkapitalkravet for boligkjøp fra 15 til 10 prosent. «Forutsatt at de andre kravene er som nå, mener Norges Bank det bør vurderes å endre kravet til maksimal belåningsgrad fra 85 prosent til 90 prosent», skriver Norges Bank i en pressemelding. Det melder E24.
Ellers er Norges Bank positive til å videreføre utlånsforskriften. «Utlånsforskriften bør videreføres uten opphørsdato. Forskriften setter rammer for bankenes utlånspraksis og bidrar til å hindre for stor gjeldsoppbygging i husholdningene. Det er viktig for finansiell stabilitet», sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i pressemeldingen.
Utlånsforskriften vurderes nå av Finansdepartementet. Dagens forskrift gjelder ut året.
