Lagring av data
«Ulovlig overvåking»: E-tjenesten lagret emnefeltet til e-poster som krysset landegrensen
EOS-utvalget – som kontrollerer de hemmelige tjenestene på vegne av Stortinget – kritiserer E-tjenesten for i en periode å ha ulovlig lagret data i form av emnefelt i e-poster. Lagringen har skjedd ved hjelp av metoden tilrettelagt innhenting (TI), som innebærer at E-tjenesten kan samle inn elektronisk informasjon som krysser Norges grenser i fiberkabler – i form av e-poster, telefon- og internettrafikk.
Ifølge lovverket trenger E-tjenesten en kjennelse fra Oslo tingrett for å masselagre metadata fra grensekryssende trafikk – altså data knyttet til informasjon om avsender, mottaker, sendetidspunkt og liknende. E-tjenesten trenger ytterligere en kjennelse for å kunne lagre såkalt innholdsdata – deriblant det som står i emnefelt på e-poster. Etter at E-tjenesten begynte å bruke TI-metoden ble det oppdaget at systemet likevel lagret data fra emnefelt, og til tross for at funksjonen ble skrudd av, vedvarte problemet. Senere skal E-tjenesten ha stanset deler av lagringen og slettet allerede lagrede data, ifølge EOS-utvalget.
Spesialrådgiver i Datatilsynet, Jan Henrik Mjønes Nielsen, kaller lagringen ulovlig overvåking som potensielt rammer et stort antall personer, og mener E-tjenesten må opplyse om hvor mange norske borgere som har blitt rammet: – Vi vet ikke hva slags begrensninger E-tjenesten har satt på denne innhentingen. I utgangspunktet kan all grensekryssende internettrafikk gå gjennom dette systemet, for selv om du sender en e-post i Norge vil den gå via en server i utlandet. Potensielt kan alle e-poster ha blitt fanget opp i systemet, sier han til Aftenposten.
I et tilsvar til EOS-utvalget skriver Nils Andreas Stensønes, sjef for E-tjenesten, at han tar kritikken på alvor, og at han er enig i at E-tjenesten «objektivt sett har lagret en datatype som vi ikke skulle lagre». Han understreker samtidig at TI-systemet er komplekst og fortsatt under utvikling. Han skriver også at det i de fleste tilfeller er enkelt å avgjøre hvilke datatyper som er metadata og innholdsdata, men at det ikke finnes noen fasit.
Stensønes opplyser også at verktøyet – som har en kostnadsramme på 1,3 milliarder kroner – har avverget ett tilfelle av terror mot et mål i Norge.«Igjen vil jeg imidlertid understreke at e-postemnefelt aldri har vært gjenstand for noen analyse eller produksjon for etterretningsformål», skriver han.
Korrupsjonsskandalen i Ukraina
Zelenskyj sparker justisminister – forretningspartner og hovedmistenkt er på rømmen
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sparker justisminister Herman Halusjtsjenko etter at han ble implisert i korrupsjonsskandalen som ryster landet på vei inn i den fjerde krigsvinteren siden fullskalainvasjonen. Zelenskyj sier ifølge Euronews at det handler om tillit og kaller avgjørelsen «en operativ beslutning».
I går ble Halusjtsjenko suspendert som følge av saken, som er knyttet til det statlige kjernekraftselskapet Energoatom og er i ferd med å utvikle seg til en av de største politiske skandalene i Ukrainas nyere historie. Halusjtsjenko sier han vil forsvare seg mot anklagene i retten. Zelenskyj har samtidig kunngjort sanksjoner mot den angivelige hovedmannen, Timur Minditsj, som er nært tilknyttet presidenten selv, og medeier i Zelenskyjs tv-produksjonsselskap. Minditsj rakk å forlate landet før Antikorrupsjonsbyrået aksjonerte og kunne pågripe ham i går.
– Akkurat nå er situasjonen ekstremt vanskelig for alle i Ukraina. Vi opplever strømbrudd, russiske angrep og tap. Det er helt uakseptabelt at det fortsatt finnes lyssky ordninger i energisektoren, sier Zelenskyj, ifølge Kyiv Independent.
Utenriksdepartementet i Norge har ingen indikasjoner på at norske bistandsmidler er misligholdt, men har heller ingen garanti for at det ikke har skjedd. – Dette er grunnen til at det aller meste av norsk sivil bistand til Ukraina går gjennom store internasjonale organisasjoners fond og programmer, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) til NRK. Han omtaler avsløringene i Ukraina som alvorlige og et tegn på hvor viktig antikorrupsjonsarbeidet i landet er.
Tollmurer
Ikke noe tollunntak for Norge
EU nærmer seg en beslutning om å innføre tollmur på ferrolegeringer, og Norge er varslet om at landet vil omfattes av disse. Næringsminister Cecilie Myrseth(Ap) opplyser til TV 2 at regjeringen er uenig i EUs vurdering og mener EØS-avtalen ikke åpner for at slike tiltak kan gjelde Norge. Hun understreker at tiltakene er globale og skal beskytte EUs industri mot overproduksjon, men at de likevel vil ramme norsk eksport.
Regjeringen har hatt tett dialog med EU siden utredningen av en mulig toll startet i desember i fjor, og samarbeider nå med medlemsland, næringsliv, LO og NHO om å vurdere konsekvensene. EU-kommisjonen foreslår at reglene trer i kraft 18. november. Forbundsleder i Styrke, Frode Alfheim, uttrykker skuffelse over EUs beslutning og mener Norge burde vært unntatt, gitt landets integrerte rolle i europeisk industri. Han advarer om at usikkerheten rundt tiltakene kan svekke framtidige investeringer i Norge.
Ellers i Norge og verden
** Det internasjonale energibyrået (IEA) har sluppet flaggskiprapporten World Energy Outlook. Rapporten åpner for at den globale etterspørselen etter olje kan fortsette å øke fram mot 2050, til tross for tidligere prognoser om at etterspørselen ville nå toppen allerede dette tiåret. IEA legger til grunn at overgangen til elektriske kjøretøy går langsommere enn tidligere antatt, noe som bidrar til fortsatt vekst i oljeforbruket. IEA
** Apropos energibyråer: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har fortsatt ikke fått besøke iranske atomanlegg som ble bombet av USA og Israel, og byrået har heller ikke fått bekreftet hva som har skjedd med Irans lager av anriket uran. NTB (via NRK)
** Antall besøksforbud i Norge har økt med 65 prosent på fem år. Politiinspektør Janne Birgitta Stømner sier hun ikke tror det er blitt mer vold, men at årsaken kan være bevisstgjøring både hos folk som lever i voldelige relasjoner og hos politiet om muligheten. VG
