Filter Aktuelt

Det viktigste i dag

Lara Rashid

Ukraina

Foto: President of Ukraine

Sliter med økende desertering

Den ukrainske hæren sliter med utmattede soldater og økende desertering. Bare i løpet av de fire første månedene i 2024 ble rundt 19 000 ukrainske soldater straffeforfulgt fordi de deserterte.

Trolig er antallet soldater som har desertert høyere, men mange offiserer velger å underrapportere i håp om at soldatene skal komme frivillig tilbake uten å bli straffeforfulgt, ifølge kilder CNN har snakket med.

Flere sier at desertering er i ferd med å bli et utbredt problem i det ukrainske forsvaret. Tidligere i år skrev Financial Times at Ukraina manglet over 500 000 soldater.

Det ukrainske parlamentet godkjente en ny mobiliseringslov i mars som gikk ut på at det ikke lenger var mulig for soldater med lang tjenestetid å dimittere. Dermed var det ingen sluttdato for når soldater som hadde tjenestegjort i krigen kunne vende hjem. Loven skapte sterke reaksjoner og påvirket soldatenes motivasjonen, skrev The Guardian.

I august gjorde Ukraina et overraskende angrep ved å sende soldater omtrent 30 kilometer inn på russisk territorium. Ukrainas øverstekommander Oleksandr Syrskyj sa i et intervju torsdag at han trodde at Kursk-offensiven hjalp på motivasjonen til den ukrainske hæren.

Men fire soldater CNN har snakket med er ikke enige. «Det føltes rart å gå inn i Russland. Denne krigen skulle handle om å forsvare landet vårt, og nå kjemper vi plutselig på russisk territorium», sa en av mennene.

Iran

Iransk kortdistanse Foto: Saeed Sajjadi

Truer med nye sanksjoner mot Iran

EU bekrefter mandag at unionen har mottatt «troverdig informasjon» fra allierte som indikerer at Iran forsyner Russland med ballistiske missiler.

Uttalelsen følger fredagens nyhet i Wall Street Journal om at USA informerte europeiske allierte om at Iran har levert kortdistanse-ballistiske missiler til landet. Ifølge etterretningskilder til Reuters, skal det være snakk om missiler av typen Fath-360 og Ababil.

– Dersom denne leveransen blir bekreftet, representerer den en betydelig, konkret eskalering av Irans støtte til Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina, sier EU-talsperson Peter Stano, som understreker at EU i så fall vil svare med nye og strenge sanksjoner mot regimet i Teheran.

En talsperson for Irans utenriksdepartement tilbakeviser «på det sterkeste» påstandene om at Iran skulle ha eksportert «våpen til én side av krigen».

Kreml uttaler mer kryptisk at Iran er «vår viktige partner» og at landene stadig utvikler samarbeidet og dialogen, herunder også på «de mest sensitive» områder.

Det er fra før kjent at Russland er en flittig bruker av annen iransk militærteknologi som de iransk-utviklede Shahed-dronene – også kalt kamikaze-droner – for å angripe mål i Ukraina, og har bygget anlegg innenriks for å produsere slike selv.

Forsvar

Møte med visestatsminister og forsvarsminister Richard Marles og forsvarsminister Bjørn Arild Gram Foto: Forsvarsdepartementet

Gram vil sende våpen til øvelse i Indo-Stillehavet

Mens statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) startet sin tredagers reise til Kina for å møte landets øverste leder Xi Jinping og statsminister Li Qiang, peker forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) på det økende konfliktnivået i Stillehavsregionen etter en lengre reise til Sør-Korea, Japan og Australia.

Han opplyser at Norge per dags dato planlegger å sende spesialstyrker, ett eller flere overvåkingsfly av typen P-8 og én fregatt til Indo-Stillehavet og militærøvelsen Talisman Sabre utenfor Australia i 2025.

Militærøvelsen Talisman Sabre er Australias største og viktigste flernasjonale fellesoperative øvelse. Det er også landets viktigste samøvelse med amerikanske styrker, skriver Aftenposten.

– Russland er villig til å bruke rå makt mot en fredelig nabo. Krigen Russland fører i Ukraina er jo også i betydelig grad muliggjort og understøttet direkte og indirekte av land som Kina og Nord-Korea, sier Gram.

USA

Kamala Harris, Donald J. Trump. Foto: Gage Skidmore - Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0)

56 dager igjen – Trump mer populær enn i 2016

Dagen før valgkampens viktigste planlagte hendelse – den direktesendte tv-debatten mellom Donald Trump og Kamala Harris natt til onsdag norsk tid  –  tilsier meningsmålingene at de to har så lik oppslutning at faren for Trump-seier er overhengende.

I den siste nasjonale målingen fra det antatt mest treffsikre byrået i USA, Siena College for New York Times, har Harris 47 prosent mot Trumps 48 prosent – svært liten utvikling siden slutten av juli (da Harris nettopp var lansert).

Med andre ord ser de aller, aller fleste Trump-velgere ut til å være upåvirket av hypen rundt Harris.

På vektede gjennomsnitt av målinger leder Harris med bare rundt 2,5 prosentpoeng – urovekkende lite i lys av at Biden hadde fire prosentpoeng mer enn Trump nasjonalt da han vant med små marginer i vippestatene i 2020.

Lyspunktet for Demokratene er at mange velgere fortsatt ser ut til å søke mer informasjon om Harris. (Mens knapt noen amerikanere er i tvil om hva de mener om Trump).