Ny rapport
Tysk etterretningstjeneste definerer langt flere som mulige høyreekstremister
Den tyske sikkerhetstjenesten BfV legger i dag fram sin årsrapport for 2024 med oversikt over ekstremisme og trusler mot demokratiet. Spionasje, sabotasje, transnasjonal undertrykking, illegitim påvirkning, desinformasjonskampanjer og cyberangrep anses som de mest alvorlige truslene mot Tysklands sikkerhet, der Russland, Iran og Kina er hovedaktørene.
Høyreekstremister brukte i fjor Midtøsten-konflikten i økende grad til å spre anti-innvandrings- og antisemittiske synspunkter, ifølge rapporten. BfV overvåket i løpet av året 50 000 mistenkte høyreekstremister, opp fra cirka 40 000 året før. Økningen skyldes i stor grad at flere støtter partiet Alternative für Deutschland (AfD), påpeker DW. I november oppga AfD at det hadde over 50 000 medlemmer, og BfV anser at 20 000 av dem tilhører høyreekstreme miljøer.
Ifølge rapporten har det også vært en økning i antallet høyreekstremister som kan være villige til å begå vold, fra 14 500 til 15 300.
Under framleggelsen av rapporten sa Tysklands innenriksminister Alexander Dobrindt at landet nesten daglig utsettes for angrep: – Ekstremister stiller spørsmål ved Israels rett til å eksistere og oppfordrer til vold mot jøder her i landet. Islamister angriper folk med kniv på åpen gate, drevet av religiøs fanatisme. Høyreekstreme terrorister planlegger å styrte vårt frie og demokratiske system. Vi forsvarer oss med alle tilgjengelige midler mot fiendene av demokratiet, sier han.
Tysklands føderale politisjef Uli Grötsch mener at politiansatte som aktivt støtter eller er medlem av partiet Alternative für Deutschland (AfD), bør få sparken, skriver Aftenposten. Grötsch, som selv har vært medlem av det sosialdemokratiske SPD, begrunner utspillet med at BfV har klassifisert AfD som et høyreekstremt parti – en beslutning som foreløpig er satt på vent i påvente av en rettskraftig dom.
Trumps USA
Pågrepne innvandrere i Los Angeles skal allerede være deportert
Idet militære forsterkninger ankommer Los Angeles på president Donald Trumps ordre, melder meksikanske myndigheter at minst fire pågrepne innvandrere er sendt tilbake til landet. Det skriver The Washington Post. Bakgrunnen er at den amerikanske innvandringsmyndigheten ICE siden forrige uke har gjennomført store pågripelsesoperasjoner, noe som har utløst motdemonstrasjoner.
I en pressemelding skriver det amerikanske sikkerhetsdepartementet at aksjonene i forrige uke førte til pågripelser av 118 innvandrere som manglet oppholdstillatelse, deriblant fem påståtte gjengmedlemmer og personer med narkotikasmugling, tyveri, overfall og overgrep mot barn på rullebladet. Ifølge menneskerettsgrupper skal det være snakk om minst 200 pågrepne til sammen, flere av dem uten kriminelt rulleblad. I et intervju med MSNBC News på mandag, skal Trumps grensetsar Tom Homan også ha vært åpen om at flere av de anholdte ikke har noen kriminell løpebane.
Blant de pågrepne skal være arbeidere ved tekstilfabrikker, bilvaskere og den store byggevarekjeden Home Depot. – Måten de deporterte ham på var ikke riktig, sier faren til en 23-åring som skal ha blitt deportert mindre enn to døgn etter pågripelsen og før familien rakk å kontakte juridisk støtte. The Guardianhar på sin side snakket med biskopen i kirken Episcopalian Diocese of Los Angeles, som så langt har mistet 14 medlemmer av menigheten i raidene.
Fikk du med deg?
Dette er loven som gjør at Trump kan sende stridsvogner mot demonstranter
FIKK DU MED DEG? Trump og hans politiske rådgivere har tidligere truet med å ta i bruk en lov fra 1807 for å slå ned på opptøyer i Demokratenes delstater. Forrige gang den såkalte Opprørsloven ble iverksatt av en president, var nettopp i Los Angeles, under opptøyene der i 1992. Eksperter advarer om at loven kan bli et «verktøy for tyranni». Les mer om Opprørsloven i artikkelen vår (fra 2024) her.
Ellers i Norge og verden
** Partiet Alliansen, som har den nyfascistiske partilederen Hans Lysglimt Johansen som frontfigur, har ikke fått godkjent liste i ett eneste valgdistrikt til stortingsvalget i september. I flere av distriktene er klagefristen utløpt, men partilederen hevder han vil klage til Riksvalgstyret. NRK
** Norge og flere andre land innfører sanksjoner mot de israelske ytre høyre-politikerne Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich, som er henholdsvis sikkerhets- og forsvarsminister i Benjamin Netanyahus kabinett. VG
** I siste liten ble det likevel flertall for Arbeiderpartiets klimamål for 2035 på Stortinget. Målet endte med å bli støttet av partiene Venstre og Høyre. Teknisk Ukeblad
** EU-kommisjonen har formelt fremmet en ny sanksjonspakke rettet mot Russland og med formål å presse Kreml til å inngå en 30 dager lang våpenhvile i Ukraina. Deriblant svartelisting av flere russiske banker og fartøy i den såkalte skyggeflåten av olje- og gasstankere. Sanksjonspakka omfatter dessuten et forbud mot å gjenoppta import av gass gjennom den gjenværende Nord Stream-rørledningen til Tyskland. Euronews
** Minst ti mennesker er drept i en skoleskyting i byen Graz i Østerrike, inkludert den antatte gjerningspersonen, en 22 år gammel tidligere elev ved skolen. DW / The Guardian
** Lederen av det liberale sentrumspartiet VVD i Nederland, Dilan Yeşilgöz, avviser å gå inn i en ny regjeringskoalisjon med ytre høyre-lederen Geert Wilders og partiet hans PVV. Wilders trakk forrige uke PVV ut av fireparti-regjeringen etter at han ikke fikk gjennomslag for et omstridt innvandringsforslag, og dermed må det gjennomføres et nytt valg i slutten av oktober. The Guardian
