USA-reaksjoner del 1
Mye uklart fortsatt
Trump & Co slipper navn på kabinett-medlemmer og andre i administrasjonen i høyt tempo. Nattas lansering bestod av et nytt departement (som ikke er et department), ledet av to milliardærer i en toledermodell (Elon Musk får ansvar for en fullstendig overhaling av det amerikanske byråkratiet i tospann med Vivek Ramaswamy), og utnevnelsen av programleder og tidligere soldat Pete Hegseth som forsvarsminister.
Department of Government Efficiency er, til tross for navnet, ikke et departement. Ifølge Trump skal Musk og Ramaswamy arbeide fra utsiden av statsapparatet for å guide og rådgi Det hvite hus. Dette skal skje i samarbeid med Office of Management and Budget (avdeling i Det hvite hus som kontrollerer at føderale etater følger presidentens politikk og budsjett).
Trump er ikke den første presidenten som har ønsket å effektivisere den amerikanske staten, men utover nattas kunngjøring må vi ifølge amerikanske medier vente for å se hvordan akkurat denne effektiviseringsplanen vil utspille seg. New York Times skriver at det fremdeles er usikkert om «departementet» skal ansette folk, og påpeker i en bisetning at poenget med alt dette nettopp er å redusere antallet føderalt ansatte.
Annet som er usikkert er hvordan spesielt Musk må forholde seg til interessekonflikter. Hans SpaceX har milliardkontrakter med staten og flere av hans selskaper er under etterforskning eller er i rettsapparatet der føderale myndigheter står på andre siden. Selv sier Musk på X at alt de foreslår skal offentliggjøres for «total transparens».
Det som derimot er helt klart er at både Musk og Ramaswamy under valgkampen har lovet og/eller argumentert for enorme kutt i byråkratiet. Musk mener ifølge Washington Post at det skal spares inn to billioner dollar. Ramaswamy har sagt at 75 prosent av byråkratiet skal bort. Hvordan dette skal gjøres er uklart, og mange av disse kuttene må godkjennes av Kongressen og Senatet. Og der tyder det meste på at republikanerne vil ha flertall de neste to årene frem til mellomvalget.
USA-reaksjoner del 2:
«Hvem f--n er denne fyren?»
Den amerikanske avisa Politico har «Who the f–k is this guy?» som tittel på deres reaksjoner-artikkel etter at det ble kjent at Trump utnevner Fox News-programleder Pete Hegseth til forsvarsminister.
Hegseth er en tidligere høyt dekorert soldat, og blir han godkjent i Senatet får USA en iherdig motstander av mangfold, likhet og inkludering i militæret:
– Enhver general, enhver admiral, hvem som helst, som har vært involvert i programmer for mangfold, likhet og inkludering eller woke-greier, må bort, sa Hegseth i en podcast ifølge Washington Post.
Flere Politico har pratet med mener utnevnelsen er svært politisk der lojalitet og «evnen til å forsvare Trump på tv» er kvalifikasjonene som behøves. Kilden som blir sitert på «hvem f–n er denne fyren» sier «det ville vært en god start å velge noen som har lang erfaring fra forsvaret».
Men bakgrunnen er at Trump hadde hele fem forskjellige forsvarsministere i løpet av hans første periode som president. En av dem, Mark Esper, samt flere militære har gått hardt ut mot Trump siden den gang, og det var ventet at Trump ville utnevne lojalister for å ha bedre kontroll enn sist. I lys av dette virker Hegseth som et naturlig valg.
Hegseth skal også ha vært Trumps sønn Donald Trump Jr. sin favoritt, og ifølge Washington Post er utnevnelsen en seier for hans ønske om å få ukonvensjonelle personer inn i administrasjonen.
Telenortrøbbel
Nødnumrene nede
Avisene var med rette svært opptatt av Telenors trøbbel i formiddag. En brann i en sentral førte til at alle nødnumre ble rammet, og mange opplevde ikke å komme gjennom til disse potensielt livsviktige tjenestene.
Dette har skjedd flere ganger i høst og John-Eivin Velure, direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), sier til NTB (via Dagbladet) at situasjonen nå er «helt uakseptabel».
– Det er helt uakseptabelt at dette skjer nå for fjerde gang siden slutten av august. Det er svært alvorlig når nødnummer ikke fungerer. Mennesker som har behov for hjelp, skal få det når de ringer nødetatene, sier han.
Justis og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) har kommentert situasjonen til VG:
– Det er alvorlig at nødnumrene ikke er tilgjengelig. Politiet er i kontakt med Telenor, som jobber med å rette feilen. Det er for tidlig å si hva årsaken er. Justisdepartementet holdes orientert.
Nødnumre er også politikk, og FrPs Sylvi Listhaug var raskt ute å kreve en redegjørelse i Stortinget fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
– Det er svært alvorlig at folk som trenger øyeblikkelig hjelp ikke får kontakt gjennom nødnumrene, og dette kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. I tillegg skaper det usikkerhet og svekker folks trygghet, sier Listhaug til VG.
Personvern
Meta vs EU
EU er et av Metas (eierselskapet til blant annet Facebook og Instagram) viktigste markeder. Samtidig er EU også svært opptatt av personvern.
Ifølge Wall Street Journal planlegger Meta å gi europeiske brukere av Instagram og Facebook muligheten til å motta «mindre personlige annonser» for å imøtekomme EUs regulatorer. For brukerne betyr dette at de vil se kontekstuelle annonser basert på innholdet de ser på i sanntid, snarere enn tidligere aktivitet.
Meta vs EU har pågått lenge, og denne løsningen følger tidligere forsøk fra det amerikanske selskapet på å innrette seg. Blant annet har Meta tidligere tilbudt et abonnement uten annonser for brukere i Europa, men dette ble utfordret av EUs konkurranselovgivning.
Her hjemme har Datatilsynet også vært i konflikt med sosiale medier-giganten. Tilsynet mottok heiarop fra hele verden da det i fjor satte ned foten for some-giganten Metas blatante brudd på forbudet mot adferdsbasert markedsføring. Etter at myndighetene i Metas europeiske hjemland, Irland, hadde trenert forsøk på å få Facebook og Instagram til å slutte å registrere hvilke nettsteder du besøker og hvor i samfunnet du beveger deg med mobilen, løp de norske dagbøtene i tre måneder fra 14. juli i fjor.
I juni i år avgjorde imidlertid Personvernnemnda at Datatilsynet ikke har anledning til å gripe inn på denne måten mot internasjonale selskaper, og at bøtene dermed er ugyldige.
