USA og Ukraina
Trump vil kaste ut ukrainske flyktninger og jobber i kulissene for å fjerne Zelenskyj
Trump-administrasjonen planlegger å oppheve den midlertidige juridiske statusen for rundt 240 000 ukrainere som har flyktet til USA på grunn av Russlands krig. Det kan bety at de snarlig blir deportert til det krigsherjede hjemlandet. Tilbaketrekkingen av beskyttelsen for ukrainere var allerede i gang før Trump røk uklar med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj forrige uke, og er del av en bredere innsats for å fjerne juridisk status fra mer enn 1,8 millioner migranter som fikk innreisetillatelse til USA under midlertidige humanitære programmer lansert av Joe Biden, ifølge Reuters.
Ifølge Politico har fire prominente medlemmer av Trumps innerste krets dessuten holdt hemmelige samtaler med Zelenskyj-regjeringens viktigste politiske motstandere – tidligere statsminister Julia Tymosjenko og ledende medlemmer av partiet til tidligere president Petro Porosjenko. Det skjer samtidig som Washington, D.C. ser ut til å samordne seg med Moskva i et forsøk på å presse den ukrainske presidenten ut av stillingen. Samtalene skal ha dreid seg om hvorvidt Ukraina kan avholde et raskt presidentvalg. Det har ikke funnet sted siden 2019 (og de gode grunnene til det kan du lese mer om i vår faktasjekk).
Selv har Zelenskyj sagt seg åpen for å gå av hvis det bringer Ukraina inn i Nato, og tilbrakt dagen i selskap med mer vennligsinnede politikere på det ekstraordinære EU-toppmøtet i Brussel. Der har flere statsledere ifølge The Guardian uttrykt dyp skepsis til valg i Ukraina så lenge landet er under angrep.
Andre nyheter fra opprustningsmøtet i den belgiske hovedstaden:
▸ Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil ikke lenger avvise utplassering av atomvåpen på dansk jord. Jyllandsposten
▸ Lederen for den liberale partigruppa i Europaparlamentet, Valérie Hayer, tar til orde for en radikal reform av Det europeiske råd, og gå bort fra prinsippet om enstemmighet. Politico
▸ Ungarns Kreml-vennlige statsminister Viktor Orbán sier seg enig i at forsvaret av Europa bør satses på, men at det bør styrke medlemsstatene snarere enn «byråkratene i Brussel». The Guardian
Norge og Ukraina
Støre: «Den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig»
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lovet en «betydelig økning» av støtten til Ukraina i en ekstraordinær redegjørelse på Stortinget. Han kalte bakgrunnen for redegjørelsen den «mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig» og beskrev møtet med den nye Trump-administrasjonen som «hardt». Samtidig understreket han at «det er stabilitet i nord», og at det er lite som tyder på at Russland ønsker noen militær konfrontasjon med Nato.
Støtten skal økes via Nansen-programmet. Støre møter de parlamentariske lederne på Stortinget klokken 16.30 i dag for å diskutere dette, men han vil ikke kommentere hvilket beløp han går inn i forhandlingene med, ifølge Aftenposten. Til TV 2 sier Støre at regjeringen vil holde seg innenfor handlingsregelen.
Slik har de ulike partiene varslet at de vil øke støtten:
▸ Miljøpartiet De Grønne er det mest offensive partiet og vil konkret bevilge 1000 milliarder kroner for å styrke Ukrainas forsvar og fremme et tettere europeisk forsvarssamarbeid. Dette innebærer å bryte handlingsregelen.
▸ Høyre åpner også for å bryte handlingsregelen, men partiet har ikke lagt fram et spesifikt beløp. Partileder Erna Solberg har tidligere uttalt at Norge må bruke mer oljepenger på opprustning, også hvis det fører til at utviklingen av spesifikke velferdsordninger tar lengre tid.
▸ Venstre: Partileder Guri Melby oppgir ikke hvilken sum hun vil gå inn for i møtet i ettermiddag, men sier at det kan være aktuelt å trekke den støtten partiet nå gir gjennom en tverrpolitisk enighet via Nansen-programmet. Hun begrunner dette med at partiet som vil gi minst, ikke skal kunne legge ned veto.
▸ Senterpartiet avviser blankt å bruke 1000 milliarder kroner fra Oljefondet. Partileder Trygve Slagsvold Vedum sier at partiet vil øke støtten med flere titalls milliarder kroner. Marit Arnstad foreslår å kutte i havvind-satsinger, kjøp av skogkvoter i Europa, lån til batterifabrikker og hydrogenproduksjon for å frigjøre rundt 40 milliarder kroner. Ifølge VGmener Vedum at det viktigste Norge kan gjøre er å være en forutsigbar og stabil økonomisk støttespiller som også kan inspirere andre europeiske land til det samme: – At Norge skal ta et ekstra ansvar fordi vi selger gass og olje, det er helt feil, sier Sp-lederen.
▸ Fremskrittspartiet: Også Frp gir grønt lys til å bryte handlingsregelen, men partileder Sylvi Listhaug understreker at partiet helst vil skaffe penger til Ukraina ved å kutte i statsbudsjettet på andre måter. Hun lister blant annet opp havvind, batterifabrikker og bistand som mulige områder å kutte i.
▸ SV: Partileder Kirsti Bergstø sier i Stortinget at hun er enig i at støtten må økes og forsvaret rustes opp, men advarer mot for store kutt som kan gå utover nordmenn.
▸ Rødt: Leder Marie Sneve Martiniussen vil også øke støtten og ruste opp forsvaret. Hun understreker at Norge ikke må sende egne soldater til Ukraina, og at støtten og opprustningen ikke må gå på bekostning av velferd.
Ellers i Norge og verden
Kongsberg Gruppen skal levere Naval Strike Missile (NSM) og tilhørende utstyr til Danmark. Kontrakten har en verdi på 2,1 milliarder kroner. E24
Frankrikes president Emmanuel Macron kunngjorde i går at han samler kontinentets militære ledere til et møte neste uke. Forsvaret bekrefter at forsvarssjef Eirik Kristoffersen deltar. NRK
Renten på tysk statsgjeld er skutt i været, og euroen har styrket seg markant mot dollar, etter nyheten om at den potensielle nye koalisjonsregjeringen i Berlin letter på de strenge reglene for gjeldsopptak for å muliggjøre større investeringer i forsvar og infrastruktur. Dagens Næringsliv
Hamas hevder at Trumps trusler kan føre til at Israel trekker seg fra våpenhvilen. Uttalelsene kommer etter at USAs president truer Gazas befolkning, krever alle gisler løslatt med mindre «helvete» skal bryte løs, lover Israel «alt de trenger» for å «fullføre jobben», og skriver i en lang some-post at «en vakker fremtid venter, men ikke hvis dere holder gisler. Gjør dere det, er dere døde». The Guardian/BBC News
I Canada har flere spritutsalg fjernet amerikanske produkter fra hyllene som respons på Trumps toll på kanadiske varer. Det er et langt mer skadelig grep enn selve tollen, klager sjefen for Jack Daniels. The Washington Post
Postnord stanser brevomdeling i Danmark og 1500 mister jobben. – Kuttet påvirker ikke virksomheten i Norge, sier pressesjef i PostNord, Haakon N. Olsen. Her hjemme er det som kjent Posten som leverer brev – inntil videre. Et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått at Posten skal slutte å levere brev hjem til folk. Forslaget er ute på høring. Nettavisen/Fagbladet
Varmerekord i Oslo: «Sola varmer godt i Oslo, og i skrivende stund (kl 12.22) har gradestokken nådd 16 grader her i Oslo. Dette er den tidligste datoen det er målt over 15 grader på Blindern», melder meteorologene fra Meteorologisk institutt. X
