USA-valget
Trump-æraen var ikke over
Rundt klokka 11.40 i dag var det ugjenkallelig over, og selv ikke et mirakel i de siste uopptalte stemmebunkene i rustbeltet kunne redde Kamala Harris og Det demokratiske partiet.
Med klar ledelse i et Wisconsin der over 95 prosent av stemmene var telt opp, og med Pennsylvania allerede rødfarget, kunne blant annet nyhetsbyrået AP og kanalen CNN erklære Donald J. Trump seierherre i presidentvalget.
Valget ble aldri den store thrilleren – nok en gang har meningsmålingene, som tydet på et jevnt race, undermålt støtten for den utradisjonelle republikanske kandidaten. I virkeligheten har Trump holdt på sin store ledelse blant hvite mannlige velgere uten høyere utdannelse, mens han har økt sin oppslutning i flere tradisjonelt sterke områder for Det demokratiske partiet og blant såvel unge velgere som velgere med latinamerikansk herkomst.
I nesten hvert eneste fylke i hele USA gikk Trump fram sammenlignet med 2020-valget. Han ser ut til å ta alle de sju vippestatene og å få et rent flertall i USA som helhet, mens Det republikanske partiet overtar flertallet i Senatet og beholder det i Representantenes Hus.
I desember vil valgmannskollegiet komme sammen for å avlegge sine stemmer. På nyåret vil disse formelt bli talt opp i Kongressen. Den 20. januar tas Trump i ed, og kommandoen over verdens største militærmakt er hans.
USA-reaksjoner
Ap, Høyre og Frp: Må være forberedt på en mer uforutsigbar alliert
*** Førsteamanuensis og forsker på internasjonal sikkerhetspolitikk ved Institutt for forsvarsstudier (FFS), Anders Romarheim, er blant dem som mener Norge nå må ta et ekstra blikk på sin egen situasjon. «Hvor Norge får sikkerhet fra hvis vi anser at vår egen forsvarsevne i kombinasjon med Nato-alliansen ikke er tilstrekkelig under Trump, er et spørsmål vi må stille oss», sier han til VG.
*** Statsminister Jonas Gahr Støre og opposisjonslederne Sylvi Listhaug og Erna Solberg mener at Nato overlever en ny Trump-periode, men understreker at Norge må være forberedt på en mer uforutsigbar hovedalliert i vest. Norge har i hele år forberedt seg på at Trump kan komme tilbake til makten. – Det som gjelder sikkerhetspolitikken i nord, har vi forankret og jobber med å forankre, sier Støre til NRK.
*** Israels ytre høyre-regjering, ledet av statsminister Benjamin Netanyahu, feirer Trumps valgseier. Netanyahu beskriver Trumps retur til Det hvite hus som «historiens største comeback»: «Din historiske retur til Det hvite hus byr på en ny begynnelse for USA og en kraftig forpliktelse til den sterke alliansen mellom Israel og Amerika», sier Netanyahu i en uttalelse. Den israelske regjeringen har hatt et mer anstrengt forhold til Biden-administrasjonen og har stadig blitt mer isolert internasjonalt som følge av den brutale krigen i Gaza, skriver Reuters.
USA-analyse
Får økt støtte blant mannlige latino-velgere
*** «TRUMP STORMS BACK: Stunning Return to Power After Dark and Defiant Campaign» er overskriften The New York Times kjører etter at Wisconsin og flertallet i valgmannskollegiet er avklart: «For omtrent halve landet varsler Trumps fremgang en mørk vending for det amerikanske demokratiet, hvor fremtiden nå vil avhenge av en mann som åpenlyst har snakket om å undergrave rettsstaten».
*** Valgseieren kan også bety en slutt på Trumps straffesaker. Som president kan han bruke sin posisjon til å blokkere pågående rettssaker, inkludert anklagene om forsøk på valgjuks i Georgia i 2020, kongresstormingen i 2021 samt besittelse av over 300 graderte dokumenter. Justisministeren som Trump velger, vil kunne avslutte straffesakene og spesialetterforsker Jack Smiths omfattende arbeid med å straffeforfølge Trump, skriver Politico. Trump har tidligere uttalt at han skal sparke Smith så fort han blir gjenvalgt som president. Den nye presidenten kan også søke utsettelse eller benådning i andre straffesaker. Selv sivile søksmål mot den nye presidenten, som inkluderer krav om flere hundre millioner dollar i erstatning, kan bli påvirket ettersom Trump kan bruke «presidentstatusen» for å unngå å betale erstatningskravet.
*** CNN har sett på valgdagsmålinger fra 2016, 2020 og 2024 og hvordan velgerne har endret seg. Selv om støtten til abortrettigheter økte, klarte ikke Harris å mobilisere flere kvinnelige velgere. Årets valg viser at folks økonomiske utfordringer svekket hennes muligheter til å vinne valget. Blant latino-velgere, særlig menn, har støtten til Trump økt siden 2016. For første gang vant han majoriteten av latino-menns stemmer. I 2020 vant Biden denne gruppen med 23 prosentpoeng, men i 2024 gikk de i Trumps favør. Latinske kvinner støttet fortsatt Harris, men i mindre grad enn de støttet Clinton i 2016 og Biden i 2020.
