Tror Manshaus fortsatt er farlig i 2040: Sju viktige punkter fra dommen
I Asker og Bærum tingrett torsdag ble Philip Manshaus dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år – det strengeste mulige utfallet av rettssaken etter det rasistiske drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og terrorangrepet mot al-Noor-moskeen i Bærum 10. august i fjor.
Manshaus er nazist og planla å drepe så mange norske muslimer som mulig for å destabilisere samfunnet og «akselerere» en rasekrig. Bare hastverk og tilfeldigheter gjorde at han ikke lyktes med massedrapsplanen, som var inspirert av manifestet etter Brenton Tarrants moskémassakre i New Zealand i mars 2019 og andre høyreekstreme terroraksjoner.
Etter at han fikk høre straffutmålingen uttalte 22-åringen at han ikke kommer til å anke dommen, men retten protokollerte at han tok betenkningstid fordi han av ideologiske årsaker heller ikke ville si at han vedtar den.
Her er noen av de viktigste momentene fra dommen:
1) Ikke i tvil om tilregnelighet
«Aksjonen var planlagt over flere dager, og ble gjennomført på grunnlag av en overveid beslutning», skriver tingrettsdommer Annika Lindström.
Den enstemmige dommen gjør det klart at Manshaus var tilregnelig da han utførte ugjerningene.
Under rettssaken var det bare Manshaus forsvarer (og ikke ham selv) som sådde tvil om hvorvidt han kunne ha vært psykotisk på gjerningstidspunktet. Advokat Unni Fries pekte blant annet på økt fare for psykisk sykdom knyttet til narkotikabruk i tenåra, morens og mormorens selvmord (da han var fire år gammel), og noen av vitnenes beskrivelser av hvordan Manshaus endret seg i 2019. Hun viste også til at planleggingen og oppførselen hans i sluttfasen var så påfallende at det kunne være symptomer.
Retten mener imidlertid ikke dette var tegn på psykose, eller at det har kommet fra noe som tilsier at Manshaus har hatt annen alvorlig sykdom – eller at han er syk i dag.
«Retten finner det ikke tvilsomt at Manshaus var tilregnelig på gjerningstidspunktet. Ved bevisvurderingen har retten lagt vekt på de sakkyndiges konklusjon, premissene for konklusjonen og deres muntlige forklaringer under hovedforhandlingen, sammenholdt med de øvrige bevis
(…) Manshaus har vært grundig utredet og den sakkyndige erklæringen bygger på et meget godt faktagrunnlag. De sakkyndige har videre vært oppmerksomme på og vurdert de momenter forsvarerne har trukket frem som grunnlag for den anførte tvilen», skriver tingrettsdommeren.
2) – Manshaus fortsatt farlig i 2040
«Ved straffeutmålingen er det ingen straffereduserende momenter», poengterer tingretten. Men årsaken til at Manshaus får forvaring er ikke å gi en ekstra streng straff – men å verne samfunnet fra ham.
Forvaring er en tidsubestemt straff, noe som kan innebære at nye rettsavgjørelser vil holde Manshaus i fengsel også etter 21 år har gått – om han ennå vurderes som farlig.
Tingretten mener det er nødvendig å åpne for dette siden det i dag virker sannsynlig at Manshaus fremdeles vil ønske å drepe mennesker for den høyreekstreme saken også om 20 år. Det er «svært usikkert om en langvarig fengselsstraff vil endre på disse svært farlige sider ved hans personlighet og holdninger», konstaterer dommeren.
«Manshaus har forklart at målet med angrepet mot moskeen var å drepe flest mulig personer og at han skammer seg over at han ikke forberedte seg bedre, slik at han fikk utrettet mer skade. Han har uttalt at han begikk handlingene for å verne det «hvite europeiske folk» og at han vil kjempe videre. Han ville derfor ha begått tilsvarende handlinger igjen, dersom han fikk anledning til dette, og forhåpentligvis med ytterligere skade som resultat».
Dommen viser også til rettspsykiaterenes vurdering av Manshaus og at han framstår «meget fastlåst i sitt tankesett»:
«I vurderingen vises til at tiltalte har gitt uttrykk for sterke provoldelige holdninger forankret i et ekstremt politisk syn: etnonasjonalisme, der det gjelder å drepe flest mulig muslimer, og at dette synet også inneholder tanken om et moralsk ansvar for å berge den hvite europeiske befolkningen. Det var på undersøkelsestiden ingen holdepunkter for at tiltalte evnet å generere motforestillinger til disse synspunktene.
3) Nynazist-slagord kjernen i ideologien
Dommen beskriver Manshaus’ ideologiske syn slik – ut fra hva han selv forklarte i retten (våre uthevelser):
«Manshaus mener at Europa er under angrep fra mennesker med annen etnisk bakgrunn, kultur og religion enn den han selv har. Han har forklart at motivasjonen for de straffbare handlingene var å verne «den hvite rases» fremtidige generasjoner, som han mener står på randen av utryddelse som følge av innvandring og lave fødselstall. All motstand han og «hans folk» yter er dermed å regne som selvforsvar mot fienden. Tiltalte har i den forbindelse vist til de «fjorten ordene». Dette er et slagord skrevet av amerikaneren David Lane, som ofte benyttes av nynazister og «hvite nasjonalister». Oversatt til norsk lyder det slik: «Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for våre hvite barn». Slik retten oppfatter det, er denne setningen å anse som kjernen i tiltaltes idelogi.
Selv om tiltaltes angrep var mot henholdsvis stesøsteren med asiatisk opprinnelse, samt mot muslimer i en moské, fremstod det under tiltaltes forklaring som om hans hovedfiende er jøder. En vesentlig del av hans redegjørelse omhandlet fornektelse av holocaust og hvor han hevdet at jøders overrepresentasjon i maktposisjoner blir brukt til å underminere hans folks interesser. Tiltalte fremholdt at også muslimer har en intensjon om global dominans, og hvor de har vist at de kan bruke vold. Han frykter derfor at europeere vil bli minoriteter i eget hjemland. Manshaus trakk for øvrig også frem blant annet homofili og pornografi som ødeleggende for samfunnet».
Manshaus har opplyst at hans radikalisering har skjedd over en toårsperiode og at han har funnet tankegodset han bekjenner seg til på internett. De siste månedene gjennomgikk han også en religiøs prosess, hvor han fant en personlig forankring i konservativ kristendom. Det var et manifest skrevet av Brenton Tarrant – som ca. et halvt år tidligere hadde angrepet to moskeer i Christchurch på New Zealand hvor han drepte 50 mennesker og skadet et tilsvarende antall personer – som direkte inspirerte ham til å begå de straffbare handlingene. Tiltalte har forklart at han tidligere mente det var mulig å finne frem til fredelige løsninger med «ikke-hvite europeere», men at han nå skjønte at det var uunngåelig med en voldelig revolusjon. Han oppfattet teksten som en appell til handling, og opplevde seg sterkt kallet til å agere.
Ved aksjonen mot moskeen håpet Manshaus på å akselerere en rasebasert borgerkrig, som han mener snart vil oppstå. Drapet på stesøsteren begrunner tiltalte med at han ønsket å beskytte faren og stemoren for angrep de vil oppleve under denne rasekrigen, som følge av at de har tatt til seg et barn med annet etnisk opphav. Dette fordi de vil bli sett på som folkeforrædere. Handlingen fremholdes således å ha vært et utslag av omsorg».
4) Radikalisert siden 2017
Aktor argumenterte under rettssaken for at Manshaus’ høyreekstreme ståsted ikke var noe som oppsto plutselig, men at man kan spore en gradvis radikaliseringsprosess rundt to år tilbake. Retten ser ut til å være enig i den beskrivelsen:
«Fra 2017 begynte han i økende grad å oppsøke nettsider og nettforum med høyreorientert og høyreekstremt innhold. Han sluttet seg som nevnt til tanker om at sentrale europeiske verdier er truet av ikke-europeiske innvandrere og jøder, og at det er nødvendig å beskytte «den hvite rasen» mot dette. Manshaus ble overbevist om at det med tiden vil oppstå en rasebasert borgerkrig, om ikke i Europa, så i hvert fall i USA.
Tiltalte ble med tiden aktiv overfor familie og venner med hensyn til å spre sitt høyreekstreme budskap. Han møtte motstand og flere av vennene begynte å unngå ham».
«Bevisførselen viser at Manshaus over tid har utviklet negative og svært farlige holdninger mot personer med en annen etnisk bakgrunn, kultur og religion enn han selv. Omstendighetene rundt drapet og forsøket på terroranslag viser at det Manshaus har sett på internett og lest i Tarrants manifest har preget ham i meget stor grad, noe han selv også har bekreftet», heter det i dommen.
5) – Ren henrettelse
Dommen beskriver hvordan Manshaus flere dager i forveien hadde bestemt seg for å drepe søsteren, fordi hun var adoptert fra Kina:
«Videre vektlegges at stesøsterens etnisitet har vært det sentrale element i tiltaltes motiver samt at han skjøt fire skudd mot hennes kropp, mens hun lå forsvarsløs i sin egen seng. Drapet hadde således karakter som en ren henrettelse. Denne rasismen og brutaliteten er klart skjerpende omstendigheter. Det bemerkes videre at de pårørendes nærhet til både tiltalte, avdøde og drapsstedet må anses som en økt belastning for dem».
Drapet alene kvalifiserte isolert sett til fengsel i 19-20 år, ifølge Asker og Bærum tingrett.
6) «Nazist oppslukt av konspirasjonsteorier»
Tingretten viser til at en av Manshaus’ to brødre i retten forklarte at han sommeren 2019, ukene før angrepet skjedde, så på Philip som en «nazist oppslukt av konspirasjonsteorier».
«Han hadde flere diskusjoner med familiemedlemmer – og da særlig brødrene – vedrørende sine ideologiske oppfatninger. I disse diskusjonene argumenterte han blant annet for viktigheten av å holde den «hvite rase» ren. Han fornektet også holocaust. Ved én anledning uttalte han til (broren), som hadde kommet hjem fra ferie i Thailand, at han ville skyte/drepe ham dersom han fikk seg en kjæreste som ikke var fra Europa
(…) Tiltalte kom også med rasistiske uttalelser direkte til Johanne Ihle-Hanssen, så som at han ikke skjønte hvorfor hun brukte solkrem siden hun var brun. Han uttalte også til henne at det var fint at hun ikke hadde vært til stede i et kirkebryllup han hadde deltatt i, fordi det da hadde blitt et «hvitt bryllup», heter det i dommen.
7) «Kan inspirere andre»
Dommen beskriver hvorfor straffenivået ved terrorhandlinger skal være høyt, slik:
«Terrorhandlinger er sterkt samfunnsskadelig virksomhet som utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det dreier seg om kjølige og kalkulerte angrep på uskyldige og mer eller mindre tilfeldige personer. Terrorhandlinger som bunner i voldelig ekstremisme og ytterliggående ideologi, utgjør risiko for spredning av denne ideologien. Og som det med tydelighet fremgår av denne saken, kan de inspirere andre til å begå tilsvarende handlinger. Ved den frykt handlingene skaper, rammer de dessuten ikke bare de direkte berørte, men også øvrige deler av samfunnet».
Støtt Filter Nyheter!
Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.
For kun 100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.
Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.
Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her.
Stjel artiklene våre
Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.
