Transpersoners rettigheter
Transkvinner er ikke kvinner i likestillings-sammenheng, avgjør britisk domstol
Høyesterett i Storbritannia har enstemmig avgjort at den juridiske definisjonen av «kvinne» i likestillingsloven ekskluderer transkvinner, melder BBC News. Det feires som en stor seier av den såkalt kjønnskritiske bevegelsen, som brakte saken inn for rettsvesenet etter at myndighetene i Skottland for to år siden avgjorde at transkvinner teller med når kjønnskvoter skal fylles i styrene til børsnoterte selskaper. Avgjørelsen kan imidlertid få langt større ringvirkninger i form av begrensninger på transkvinners rett til å bruke tjenester og områder som er forbeholdt kvinner, ifølge The Guardian. Den kan også utløse krav om at Storbritannias lover om juridisk kjønn må skrives om.
Ellie Gomersall, politiker i det skotske partiet De Grønne og selv transkvinne, sier avgjørelsen gjør henne «knust» og tar til orde for at den britiske regjeringen må sikre full likestilling for transpersoner. – Avgjørelsen avslutter 20 år med forståelse for at transpersoner med juridisk kjønnsskifte i nesten alle sammenhenger kan bli anerkjent juridisk som sitt egentlige kjønn. Disse beskyttelsene ble innført etter en dom fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, noe som betyr at dagens avgjørelse undergraver de grunnleggende menneskerettighetene, sier hun.
Trumps USA
Utenlandske journalister i USA-finansierte medier risikerer deportasjon og fengsling
USA-president Donald Trumps beslutning om å kutte finansieringen til den amerikanske medieorganisasjonen U.S. Agency for Global Media (USAGM) kan få alvorlige konsekvenser for utenlandske journalister som er ansatt der. Det skriver journalist Liam Scott, som de siste fire årene har rapportert om pressefrihet i Voice of America (VOA): «Disse journalistene søkte seg til USA for å utøve den typen gravende journalistikk som er for risikabel i hjemlandene. Nå står de i fare for å bli straffet for nettopp det», skriver han i Foreign Policy. (VOA har ikke publisert artikler siden 15. mars).
USAGM står bak uavhengige medier som VOA, Radio Free Europe/Radio Liberty og Radio Free Asia – nyhetskilder for millioner av mennesker i autoritære stater. Rundt 1300 ansatte, inkludert 84 utenlandske journalister på midlertidige visum, ble i mars permittert. Minst 23 av dem risikerer fengsling eller forfølgelse dersom de må returnere til hjemland som Russland, Vietnam, Myanmar, Belarus og Hongkong, ifølge Reportere uten grenser. En midlertidig rettskjennelse har pauset nedleggelsen, og journalistene er foreløpig ikke sagt opp – men dette kan være en kortvarig utsettelse.
Samtidig sitter ti journalister tilknyttet USAGM allerede fengslet i blant annet Russland, russisk-okkuperte områder i Ukraina, Belarus og Aserbajdsjan. Nedleggelsen gjør det vanskelig for arbeidsgiverne å følge opp og beskytte disse journalistene.
Handelskrigen
Kjepper i Tesla-hjulene
Da Trump økte tollsatsene på kinesiske varer torpederte han samtidig sin venn og medarbeider Elon Musks plan om å montere Teslas robotdrosjer og lastebiler i USA med komponenter importert fra Kina. Det hevder en person med direkte kjennskap til saken overfor Reuters (selskapet selv har ikke kommentert opplysningene). Tesla skal ha vært forberedt på å absorbere de ekstra kostnadene da Trump innførte den opprinnelige satsen på 34 prosent, men måtte kaste inn håndkleet og stanse frakten av komponentene da Trump hevet satsen ytterligere – etter flere runder står den nå på 145 prosent, men Trump luftet mandag tanker om å redusere den for bildeler fra visse land. Prøveproduksjon av de to Tesla-modellene, som Musk sier skal gi bilmerket ny vekst, skulle etter planen starte i Texas og Nevada til høsten.
I andre handelskrigsnyheter har postverket i den kinesiske byen Hong Kong rett og slett sluttet å sende pakker til USA. Begrunnelsen oppgis å være at selskapet nekter å involvere seg med de «bøllete» tollavgiftene. Aksjene i databrikkeprodusenten Nvidia raser på børsene etter at selskapet varsler redusert inntjening som følge av Trumps forbud mot å selge viktig KI-materiell til Kina. Og delstaten California saksøker Trump-administrasjonen for inntektene den taper på tollene.
Ellers i Norge og verden
▸ Joe Biden har holdt sin første store tale etter å ha overlevert presidentskapet i USA til Trump i januar. I talen går ekspresidenten til angrep på Trumps kutt i sosialhjelpsordninger. CNN
▸ Mark Zuckerberg fremstilte oppkjøpet av Instagram og Whatsapp i 2012-14 som en enkel kost/nytte-vurdering, da Meta-lederen i går var gjennom en ni timer lang utspørring i forbindelse med antitrust-saken amerikanske myndigheter har anlagt mot selskapet. Zuckerberg forklarte at han mente det var billigere å kjøpe de to konkurrentene framfor å utvikle tilsvarende plattformer på egen hånd, mens konkurransemyndighetene mener det dreide seg om en bevisst strategi for å underlegge seg konkurrenter. The New York Times.
▸ Israels forsvarsminister Israel Katz sier landet vil fortsette å blokkere humanitær hjelp i Gaza. FN advarte mandag om at Gaza står overfor sin mest alvorlige humanitære krise siden krigen begynte i oktober 2023. Middle East Eye
▸ En 15 år gammel svenske er pågrepet i Australia og mistenkt for å ha forsøkt å rekruttere andre til å begå lovbrudd i blant annet Danmark og Sverige. Gutten skal tilhøre et kriminelt nettverk og søkte, ifølge politiet, etter personer som mot betaling kunne tenke seg å utføre drap eller andre grove voldshandlinger. Dagens Nyheter
▸ Fire menn er tiltalt for medvirkning til drapsforsøk og for å ha vært en del av en organisert kriminell gruppe, i saken om skytingen i Moss i 2023. Riksadvokaten mener det var den svenske gjenglederen Ismail Abdo som bestilte oppdraget da en 37 år gammel svenske ble skutt åtte ganger utenfor kjøpesenteret Mosseporten. NRK
▸ Danske soldater skal sendes til Ukraina for kurs og trening, har den danske hærsjefen avgjort. Soldatene skal reise ubevæpnet, men vil være legitime mål, advarer Russland. TV2
▸ Ytre høyre-partiet Allianse for rumensk enhet (AUR) leder på meningsmålingene i Romania, tre uker før nyvalget som ble skrevet ut da valget i fjor ble annullert. Det skjedde på grunn av mistanke om russisk innblanding. Politico
▸ Såkalt uregelmessige grensepasseringer til Europa – folk som ankommer EUs yttergrenser uten innreisetillatelse – har falt med 30 prosent i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor. Nedgangen er merkbar på alle de mest brukte migrasjonsrutene. The Guardian
Bare i Filter
Regjeringens forslag til ny rusreform innebærer at den omstridte politimetoden «tegn og symptomer» skal lovfestes i en egen hjemmel. Metoden og undervisningen har tidligere vært kraftig kritisert, blant annet av lærere ved Politihøgskolen, som mener praksisen mangler vitenskapelig forankring. Også en fagfellevurdering har underkjent undervisningen ved Politihøgskolen, og konkludert med at faget deres er faglig for svakt til å gi studiepoeng.
Advokat John Christian Elden mener at det å lovfeste «tegn og symptomer» med et krav om skjellig grunn til mistanke kan være et skritt i retning av å redusere bruken av metoden. Les hvordan han og andre fagfolk vurderer lovforslaget i artikkelen «Regjeringen tar beryktede «tegn og symptomer» inn i ruslov – men ekspert tror det kan minske bruken av metoden».
