– Oljepakken er et vippepunkt. Virkningen er at staten gjennom skattesystemet går direkte inn på sokkelen som et oljeselskap. Dette er ikke bare en skatteendring, det er bedriftsøkonomisk deltakelse, sier Odd Ivar Biller. Han jobbet som byråsjef i Finansdepartementets skattelovavdeling før han gikk over til Hydro i 1980. Der jobbet han både som juridisk direktør, og senere konserndirektør for juridisk og samfunnsansvar. – Fordi disse forholdene har stor nasjonaløkonomisk betydning, føler jeg et behov for å fortelle skattebetalerne hva det er som egentlig skjer, sier Biller. Han er ikke alene. Jørgen K. Andersen, i nyere tid kjent som finansdirektør i Marine Harvest frem til han sluttet i 2012, kjenner Biller fra sin tid i Hydro. Andersen hadde ansvaret for skatt i konsernet, og finans i olje- og gassdivisjonen, før selskapet ble slått sammen med Statoil. Andersen startet karrieren med å gjøre økonomiske analyser i Olje- og energidepartementet, og mener oljepakken ble «fullstendig meningsløs».

Ute av kontroll

Andersen mener den tradisjonelle tenkningen om å sørge for et nøytralt skattesystem, og for at oljevirksomheten er samfunnsøkonomisk lønnsom, nå er forlatt. – Finansdepartementet tenkte vel at de måtte tilpasse systemet litt mer slik næringen ønsker det, nå mens krisen og pandemien står på. Så kastet Stortinget seg på, og Finansdepartementet mistet kontrollen helt. Med de nye endringene favoriseres fossilt veldig, sier Andersen. [caption id="attachment_29495" align="alignnone" width="1098"] Jørgen K. Andersen.[/caption] En klassisk diskusjon og uenighet mellom oljenæringen og byråkr...