Thina Saltvedt: «Verden er på vei bort fra olje. Norge henger ikke med»
2020 ble et radikalt annerledes og nesten uvirkelig år. Merkelig, mørkt og tidvis miserabelt. Vi tror vi gleder oss like mye som deg til å sette en stor, svart strek over det hele – men først skal vi prøve å sette det i perspektiv.
Til det har vi fått med oss et knippe knallfine gjesteskribenter (og én bedriftsintern redaktør), som på hver sin dag, på hver sin måte, bidrar med innsikt og ulike innfallsvinkler: Thina Saltvedt, Preben Aavitsland, Harald S. Klungtveit, Asbjørn Slettemark, Penelope Lea.
Thina Saltvedt | Sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea
Året 2020 var starten på FNs selverklærte «tiår med levering», når verden skal nå sine mål for en bærekraftig utvikling. Det er likevel hovedsakelig Covid-19 verden vil huske året i år for. Pandemien har satt millioner av menneskers liv og helse i fare og satt mange lands økonomier under sterkt press. I Norge vil det kanskje også bli husket som det året vi fikk oss en dyrekjøpt lærdom ikke bare om pandemi, men også om vår egen olje- og klimapolitikk.
En bråstopp i verdenshandelen, økonomiske nedstengninger verden over og en flypark som står parkert har gitt historiske kollaps i oljeetterspørselen og energirelaterte CO2-utslipp på 7 prosent, ifølge tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Dette har utløst et fall i oljeprisen på rundt 33 prosent.
Vi har nå en unik mulighet til å bruke pandemien som en katalysator for en raskere overgang til lavkarbonsamfunnet. For å demme opp for en krise i oljenæringen vedtok Stortinget imidlertid en oljeskattepakke som vil frigjøre 100 milliarder kroner hos norske oljeselskap. Pandemien bidrar derfor til å tydeliggjøre Norges paradoks: Å fremstå som en troverdig klimaleder og oljeprodusent.
Andre land har grepet muligheten til å akselerere kuttene i klimagassutslippene.
- Danmark har overraskende og modig besluttet å legge ned sin olje- og gassproduksjon i Nordsjøen i 2050. Det vil legge press på andre olje og gass nasjoner, som Norge og Storbritannia.
- USAs påtroppende president Joe Biden vil ha alle landene i Arktisk råd, hvor Norge er medlem, med på et midlertidig forbud mot oljeboring i Arktis. USA vil også gjenoppbygge industriarbeidsplasser ved å ta opp konkurransen om å produsere klimateknologi og lavutslipp transportløsninger som elektriske biler. Dette, i tillegg til USAs gjeninntreden i Paris-avtalen, vil legge ytterligere press på de andre store nasjonene.
- En fjerdedel av EUs krisepakke på 750 milliarder euro er forbeholdt grønne tiltak i medlemslandene. Nær 80 prosent av norsk eksport gikk til EU-land i 2019, ifølge SSB. Hvis EUs grønne omstilling lykkes, endrer vårt viktigste eksportmarked seg grunnleggende.
Norges rause skattepakke til oljeindustrien og de 3,6 milliarder kronene som ble bevilget for å skape en grønn fremtid i Norge står i grell kontrast til dette. Med oljepakken pøser staten masse penger inn i en sektor som allerede var i gang med en langsiktig nedbygging.
Skattepakkene vil, slik jeg ser det, vil gi oljeindustrien hjelp utover bare pandemikrasjet. Vi risikerer å binde for mye kapital, arbeidskraft og teknologi inn i en sektor for lenge. Regjeringens hydrogensatsing og støtte til karbonfangst- og lagring er spennende, men likevel ikke nok til å gi inntrykk av at Norge er et land som har det travelt med omstillingen til en grønnere og mer bærekraftig økonomi.
I motsetning til Danmark lyste nylig Olje- og energidepartementet ut 136 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Utlysningen fikk kritikk av Miljødirektoratet for ikke å ha tatt hensyn til klimarisikoen og heller ikke ha utredet de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved nye letefelt. Regjeringen følger dermed ikke anbefalingene fra hverken Klimarisikoutvalget eller Klimaomstillingsutvalget om å begrense nye letelisenser.
Norge har i sine forsterkede klimamål forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent innen 2030. Norges mål er på nivå med de store nasjonene, men våre planlagte tiltak tyder på at ambisjonsnivået vårt er lavere. Prognosene i statsbudsjettet viser at Norge ved dagens tiltak kun vil redusere utslippene med 20,8 prosent.
Lærdommen for Norge fra 2020 bør være åpenbar. De store nasjonene ser nå ut til å skru opp tempoet på klimasatsingen betydelig. Verden er på vei bort fra olje, og kanskje i et tempo som går raskere enn vi liker å forestille oss i Norge.
Vi henger ikke med, og risikerer å bli parkert på sidelinjen.
Støtt Filter Nyheter!
Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.
For kun 100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.
Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.
Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her.
Stjel artiklene våre
Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.
