Norske myndigheter regner i dag drapene på norske Maren Ueland og danske Louisa Vesterager Jespersen i Marokko i midten av desember som terrorisme utført av menn som sympatiserer med IS.

En video på i overkant av ett minutt som viser drapet på én av kvinnene, framstår som en sentral del av terrorhandlingen og har blitt spredd både i sosiale medier og via ulike nettsteder både i Norge og utlandet.

– Det man ser i videoen er en halshugging. En kvinne ligger på bakken mens minst én mann skjærer av henne hodet. Man ser at kvinnen er i live da dette starter. I bakgrunnen hører man at mennene snakker, sier terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt til Filter Nyheter.

Eksperten på voldelig islamisme og terroristers nettbruk har sett videoen én gang, mens det ennå var uklart hvorvidt den var autentisk. Videoen bidro til at Norge og Danmark tidlig fryktet at det lå et terrormotiv bak drapet på turistene.

Verken marokkanske, danske eller norske myndigheter har gått ut med en eventuell identifisering av offeret som ble filmet. Den andre kvinnen er ikke synlig i videoen. Den gir heller ikke noen indikasjon på hva som skjedde forut for halshuggingen.

En mann som snakker arabisk i opptaket gir trolig uttrykk for at handlingen er rettet mot «fiender av Allah» og er hevn «for våre brødre» i Syria.

Forut for angrepet filmet de antatte gjerningsmennene også en separat video der de sverger troskap til IS foran et IS-flagg. (Bildet over).

– Ikke gitt at den øker oppslutningen til IS

Selve drapsvideoen framstår som filmet med mobilkamera med en enkel lyskilde i én uklippet sekvens og uten tekst eller tillagt lyd/musikk. Dette skiller den markert fra regisserte, flerkamera-produserte og «profesjonelt» redigerte halshuggingsvideoer IS tidligere har publisert fra Syria og Irak.

– Videoen ser ut som den har kommet rett fra gjerningspersonenes mobiltelefon og ikke gått gjennom noen organisasjon. Dette er en av flere indikatorer som peker i retning av at angrepet var mer spontant og selvstartet. (I motsetning til beordret eller avtalt med IS-ledere, red. anm.) Men vi vet ikke nok om hvordan videoen ble lagt ut på nettet til å vite hvor bevisste gjerningsmennene har vært på mediedelen av angrepet, sier Hegghammer.

– Vil IS se på videoen som effektiv propaganda?

– Jeg tror de vil tenke at det er bedre enn ingenting. De mer «profesjonelle» mediefolkene til IS ville helt klart ha foretrukket å få laget dette til en film selv og satt sitt merke på det. I tidligere videoer har vi sett at de vil bygge en historie som kulminerer med henrettelsen. Da begynner de gjerne med å vise ting som begrunner handlingene – for eksempel amerikanske bombeangrep og den politiske konteksten i tillegg til å legge på musikk og islamistiske budskap.

– Hvilken betydning kan det å se videoen ha for andre ekstremister og personer som er i ferd med å radikaliseres?

–Det er ikke gitt at spredningen av denne videoen vil øke oppslutningen til IS. Det den kan gjøre er å blåse liv i de som allerede er mobiliserte, men de som sitter på gjerdet blir nok ikke overbevist av dette. Så fryktelige videoer kan slå begge veier. Ytterste radikale fløy synes dette er bra, men de som står «nest ytterst» og lenger unna vil forstå at slike videoer kan være kontraproduktive og undergrave rekrutteringen når de bare framhever grusomheten i det som foregår. Personer som er i risikosonen for radikalisering kan få avsmak når de ser hva dette faktisk innebærer, sier terrorforskeren til Filter Nyheter.

– Kan være uheldig med omskrivninger

Også etter at Kripos 21. desember indirekte bekreftet at videoen er ekte og store internasjonale medier som CNN og Washington Post omtalte halshuggingen – i likhet med danske tabloidaviser –  valgte de fleste norske medier å fortsatt unnlate å nevne drapsmetoden.

– Har de seriøse norske mediene vært overforsiktige?

– Det er sentralt hvorvidt en slik video er tilgjengelig for mange eller for eksempel bare for redaksjonene eller i lukkede fora. Om man vet at videoen er lett tilgjengelig på nettet kan det være uheldig å være for eufemistisk, hvis folk ender med å oppsøke videoen selv og kanskje opplever at mediene underdriver. I tilfeller der en video bare er tilgjengelig for en avgrenset krets og man kan kontrollere hvilke detaljer som kommer ut, er situasjonen annerledes, mener Hegghammer.

Han har imidlertid liten forståelse for norske anti-islamister og andre nettbrukere som begrunner deling av selve videoen eller bilder derfra med at det er «nødvendig» for at folk skal forstå brutaliteten, eller med at mediene som lar være å videreformidle bildene i deres øyne dysser ned alvorligheten.

Se også

Se utviklingen: Tidslinje over terrorangrep i Vesten det siste året

– Der bommer de. Det er jo på ingen måte vanlig at vestlige medier publiserer bilder av drapshandlinger. Hvorfor skulle det bli en norm nå å bruke nærbilder av lik eller lemlestelser?, sier Hegghammer.

Han tror også videoen kan bidra til å radikalisere personer som ser IS-terrorisme som begrunnelse for hat mot muslimer eller islam.

– Dette har nok en viss radikaliserende effekt på ytre høyre fløy. Folk som allerede er veldig kritiske til islam føler de får bekreftet sine synspunkter og blir enda sintere av å se en så brutal drapshandling, det kan være «dråpen» for noen, sier terrorforskeren.

Selv med lang erfaring i å forholde seg til terroristenes henrettelsesfilmer som fagperson, ønsker han ikke å utsette seg for å se videoen fra Marokko flere ganger.

– Den som sprer bildene, hjelper terroristene

Både det norske offerets bistandsadvokat og politiet har på det sterkeste advart nordmenn mot å bidra til spredning av drapsvideoen. I Norge kan det i noen sammenhenger også være straffbart. Kripos (og PST) følger med på hvor videoen deles, og har kontaktet flere nett-tjenester for å få terroristenes materiale fjernet fra plattformer der vanlige nettbrukere kan finne det.

Erna Solberg kom lille julaften med en innstendig oppfordring om å ikke laste ned eller spre videoen.

– Den som sprer disse bildene, hjelper terroristene. Jeg håper folk vil være med å vise støtte og medfølelse med de drepte og deres pårørende, ved å avstå fra spredning. (…) Én ting er disse bestialske handlingene i seg selv, en annen ting er frykten og ustabiliteten som terroristene ønsker å spre, blant annet ved å sende ut videoer av denne typen, sa statsministeren til Aftenposten.

Det er også flere grunner til å la være å se videoen av nysgjerrighet.

– Jeg vil fraråde folk å oppsøke videoen, først og fremst for å vise respekt for ofrene og de pårørende. Men ingen vet heller hvordan man vil reagere på å se en slik video. Selv om de fleste «bare» vil oppleve det som ubehagelig, vil noen få risikere å få en alvorlig reaksjon om de velger å eksponere seg for dette, sier Joar Øveraas Halvorsen, psykolog og forsker ved Spesialpoliklinikken for traumer og PTSD ved St. Olavs Hospital, til Filter Nyheter.