Terrorangrepene mot moskeer på New Zealand: Dette vet vi

En mann begynte å skyte rundt seg i Al Noor-moskéen i Christchurch, New Zealand, kort tid etter fredagsbønnen hadde startet fredag ettermiddag 15. mars lokal tid.
I samme tidsrom kom meldinger om skyting ved Linwood-moskéen i bydelen Linwood. De to åstedene ligger rundt 5 kilometer fra hverandre.
Dette er fakta om det svært alvorlige angrepet (sist oppdatert mandag 18. mars):
- Australske myndigheter har identifisert drapsmannen som en hvit australier fra New South Wales. Han karakteriseres som en «ekstremistisk, høyrevridd, voldelig terrorist» av Australias statsminister Scott Morrison. Angrepet ser ut til å ha vært godt planlagt, ifølge myndighetene. Drapsmannen selv identifiserer seg som Brenton Tarrant (28). Myndighetene sier mannen utførte angrepet alene.
- To andre personer ble pågrepet på åstedet med skytevåpen, men ble løslatt lørdag. En fjerde person som ble arrestert hadde trolig ikke noe med hendelsene å gjøre og ble løslatt fredag. Ingen av de pågrepne har vært registrert av etterretningstjenesten i forkant av angrepet.
- New Zealands statsminister Jacinda Ardern beskriver hendelsene som et terrorangrep.
- 50 personer døde og 50 ble skadet. 41 skal ha omkommet ved Al Noor-moskéen, 7 ved Linwood-moskeen og en på sykehus.
"It is clear that this can now only be described as a terrorist attack."
New Zealand Prime Minister Jacinda Ardern speaks after confirming 40 people have been killed in shootings at two mosques in the city of Christchurch: https://t.co/1BrW3kZqw9 pic.twitter.com/r23XzR7s5q
— CNN (@CNN) March 15, 2019
Artikkelen fortsetter under kartet

- Drapene ble live-streamet i 17 minutter av drapsmannen, som bar hjelmkamera.
- Politiet arbeider for å fjerne videoopptaket, som deles på sosiale medier. Politiet ber folk om ikke å dele eller se på opptaket. Myndighetene på New Zealand truer med opptil 14 års fengsel for dem som deler videoen av angrepet. Facebook Australia-New Zealands talsperson Mia Garlick sier selskapet har fjernet mannens kontoer på Facebook og Instagram, samt at de fjerner videoer som ser ut til å vise skytingene.
- Tarrant har publisert en lenke til et lengre «manifest». Der heter det blant annet at han har vært i kontakt med Anders Behring Breivik og fått velsignelse til terrorangrepet fra Breiviks påståtte organisasjon Knights Templar. Dette er ikke verifisert.
- Det er grunn til å tro at manifestet er en blanding av forfatterens genuine oppfatninger og opplysninger ment for å forvirre og avlede. Det inneholder også en rekke referanser til memer og vitser som florerer på anonyme nettforum kjent for å egge opp til rasisme og nazisme. På et av disse forumene har gjerningsmannen øyensynlig varslet at han vil gjennomføre et angrep og publisert en link til live-strømmen fra hjelmkameraet.
- Manifestet navngir en rekke andre personer som forfatteren utpeker som meningsfeller. Det gjelder blant annet Dylann Roof, nynazisten som drepte ni i en kirke i Charlestown, Sør-Carolina i 2015; Anton Lundin Petterson, som drepte to på en skole i Trollhättan i 2017, Darren Osbourne, som kjørte en lastebil inn i en folkemengde i London i 2017, og Luca Traini, italieneren som angrep innvandrere med skytevåpen i 2018.
- Vodafone NZ’ talsperson Richard Llewellyn sier at aktører i telekommunikasjonsbransjen samarbeider med tekniske løsninger for å blokkere noen av nettstedene som er «involvert i innholdet». Tre nettsteder er identifisert som hoved-avsendere av videomaterialet. En talsperson for Spark, et nasjonal telekom-selskap, Andrew Pirie, sier en rekke kopi-sider dukker opp.