Sveits felt i klimasøksmål – gjorde ikke nok for å forhindre utslipp

Aktivister fra seniorkvinneforeningen Klima-Seniorinnen. Foto:Anette Dubois (CC BY-NC 2.0)

Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i Strasbourg har i dag kommet med en historisk dom som setter presedens for rettspraksis i framtidige klimasøksmål: Seniorkvinneforeningen «KlimaSeniorinnen» vant over Sveits etter å ha tapt i flere nasjonale domstoler. De eldre kvinnene, hovedsakelig i 70-åra, saksøkte staten for ikke å beskytte dem mot hetebølger som kommer oftere med global oppvarming, noe eldre er særlig sårbare for. EMDs storkammer konkluderte med at klimaendringer er en reell og umiddelbar trussel mot retten til privatliv, noe som betyr at myndighetene har et ansvar for å fatte tiltak som skal beskytte innbyggerne. Sveits ble dermed dømt ved EMD artikkel 8 for ikke å ha gjort nok for å bekjempe klimaendringer, og dommen kan ikke ankes. 

Domstolen tok også stilling til to andre saker, som begge ble avvist da vilkårene for å behandle sakene ikke var oppfylt. Den ene som gjaldt en tidligere borgermester som saksøkte Frankrike for ikke å gjøre nok for å beskytte mot havnivåstigning ble avvist av prosessuelle vilkår. Den andre gjaldt et søksmål der seks portugisere født mellom 1999 og 2012 anklaget 32 europeiske land, inkludert Norge, for ikke å gjøre nok for å beskytte dem mot skadelige klimaendringer. Bakgrunnen for sistnevnte var skogbranner som har rammet Portugal. 


FRIKJENT FOR FOSEN-PROTEST: Samtlige 18 aksjonister som i fjor okkuperte inngangspartiet til daværende Olje-og energidepartementet i nesten fire døgn i protest mot Fosen-saken, er frikjent i Oslo tingrett. De var tiltalt fordi de ikke aksepterte bøtene de ble ilagt etter å ikke ha fulgt politiets pålegg om å fjerne seg fra lobbyen. Tingretten mener pålegget og utbæringen, innbringelsen til politihuset og straffereaksjonen samlet sett krenker aksjonistenes rett til fredelige demonstrasjoner. – Dommen sender et klart signal om at retten til å utøve fredelige demonstrasjoner i Norge står sterkt, og er av stor betydning for et demokratisk samfunn, sier advokat Anne Marie Gulichsen i Elden Advokatfirma til NRK.



FORBYR «VESTLIGE» TEMPI: Myndighetene i den russiske republikken Tsjetsjenia har besluttet at all musikk, sang og dans må svare til et tempo på mellom 80 og 116 slag per minutt, ifølge The Guardian, som refererer det russiske statseide nyhetsbyrået TASS. Kulturminister Musa Dadajev begrunner tempo-forbudet med at tsjetsjensk musikk må «rette seg etter den tsjetsjenske mentaliteten og rytmesansen» og at vestlig innflytelse må hindres fra å «forurense» republikken (en hel del klubbmusikk, som house og techno, vil trolig omfattes av forbudet). Dudajev uttaler også at det å «låne musikk-kultur fra andre folkeslag ikke er tillatt», og knytter tsjetsjensk kulturarv til «moralske og etiske standarder» for hvordan tsjetsjenere bør leve. Kunstnere i republikken har nå fått fram til 1. juni til å skrive om låter og andre kunstuttrykk slik at de faller innunder det nye påbudet. Republikken (som har en i hovedsak muslimsk befolkning) har de siste årene, med leder Ramzan Kadyrov i spissen, gått inn for hijab-påbud på offentlige steder og benektet eksistensen av tsjetsjenske LHBTQ-personer. 


GJENTAR ØNSKET OM NORSKE INNVANDRERE: Under en pengeinnsamlingsmiddag hjemme hos en milliardær i kritthvite Palm Beach, Florida, lørdag kveld, gjentok Donald Trump sine famøse bemerkninger fra forrige presidentperiode om at han ønsker norske innvandrere velkommen til USA til fordel for innvandrere fra andre land. Denne gang avsto Republikanernes de facto presidentkandidat fra å benevne landene som «shithole countries», men påsto like fullt at migrantene innvandret til USA «fra fengsler», fra «land som er en katastrofe» og fra Jemen «der de sprenger hverandre i filler overalt». Han sa også at sør-amerikanske innvandrere får motorsykkelklubben Hells Angels til å framstå som «ekstremt hyggelige» folk. I stedet ville Trump tillate innvandring fra «hyggelige land»: «Hyggelige land, dere vet, som Danmark, Sveits? Har vi noen som kommer hit fra Danmark? Hva med Sveits? Hva med Norge?». Han advarte så de rike middagsgjestene med at innvandrerne snart kunne stå på deres egen dørstokk: «Jeg tror ikke de er på denne øya, men jeg vet at de er på den øya rett der. Det er West Palm. Gratulerer, dere over der. Men de vil komme hit. Før eller siden vil de komme hit.» (Nær en tredjedel av innbyggerne i West Palm har minoritetsbakgrunn.) I samme middag skal Trump ha bemerket at han ikke ville bruke den nåværende skrivepulten i Det ovale kontor og insinuerte at president Joe Biden hadde gjort fra seg der. 


FÅR IKKE ØNSKE SEG UKRAINSKE INNVANDRERE: Statsforvalteren slår fast at vedtaket i Drammen kommunestyre om å utelukkende motta flyktninger fra Ukraina er i strid med Grunnlovens paragraf om likhet og ikke-diskriminering og likestillingslovens paragraf som forbyr diskriminering. «Vi mener at denne delen av vedtaket innebærer en direkte forskjellsbehandling basert på nasjonalitet, og at forskjellsbehandlingen ikke har et saklig formål», skriver Statsforvalteren. Dermed oppheves denne delen av vedtaket, som ellers sier at kommunen er villige til å bosette 125 flyktninger i 2024 (mot IMDis ønske om at Drammen tar imot 340). Vedtakets fremste forsvarer, Frps Jon Helgheim, sier til NRK at kommunestyret nå vil revurdere dette antallet.


NYGAARD-SAKEN HENLEGGES: Etterforskningen av drapsforsøket på forlegger William Nygaard i et boligstrøk i Oslo i 1993 legges ned. Forholdet er henlagt på bevisets stilling, sier statsadvokaten til NRK. Nygaard selv sier han er rystet over henleggelsen og varsler sammen med sin advokat at de vil klage på henleggelsen.

Det er seks år siden en libaneser og en iraner – som i 1993 var diplomat ved ambassaden i Oslo – ble siktet i saken. Det skjedde rett før den ble foreldet. Siden har det ikke lyktes politiet å fremskaffe gode nok beviser for at de hadde noe med saken å gjøre da Nygaard ble skutt tre ganger utenfor sitt eget hjem. Attentatet skjedde etter at Nygaard hadde fremskyndet utgivelsen av Salman Rushdies roman «Sataniske vers» på norsk etter at det iranske prestestyret utstedte en fatwa over forfatteren og alle hans forleggere fordi de mente romanen var blasfemisk.


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.