JEG BLE FØDT i 1996 i den metallurgiske fabrikkbyen Tsjerepovets, omtrent 400 kilometer nord for Moskva og 400 kilometer øst for St. Petersburg. Foreldrene mine møttes i denne byen, selv om ingen av dem var derfra. Faren min fikk tak i en leilighet fra en fabrikk i et boligområde, der jeg bodde fram til jeg ble 18 år.
Helt siden oppveksten har jeg vært interessert i vitenskap, spesielt biologi og kjemi. På soverommet mitt bygde jeg et lite laboratorium der jeg utførte kjemiske reaksjoner med reagensrør fra blomsterbutikkene. Etter niende klasse byttet jeg skole, hvor jeg kunne fordype meg i disse fagene.
Jeg prøvde å finne et yrke der jeg både kunne bidra til samfunnet og samtidig leve et innholdsrikt liv, og falt ned på å studere medisin.
Faren min prøvde å få meg til å skaffe meg jobb på fabrikken, fordi man får trygge statlige støtteordninger og høy inntekt. Men jeg var sikker på at jeg ville jobbe med mennesker, ikke maskiner.
Det var ingen medisinstudier der jeg vokste opp, og foreldrene mine hadde ikke råd til å betale for utdanningen. Jeg hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn i Moskva eller St. Petersburg, men jeg fikk plass på et statlig finansiert studie – på et universitet i Arkhangelsk.
Som en deprimerende provinsby i nord, var ikke Arkhangelsk særlig populært. Det er langt og kronglete å komme seg dit. Jeg måtte ta tog i fjorten timer, og det fantes ingen d...
