Stortinget med «sterk kritikk» av Erna Solberg i aksjesaken

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité la onsdag 28. februar fram sin innstilling om habilitetssakene. Foto: Silje Johanne Eggestad

En samlet kontroll- og konstitusjonskomité sa onsdag at Erna Solbergs (H) håndtering av sin habilitet mens hun var statsminister og ektemannen Sindre Finnes gjennom åtte år gjennomførte rundt 3000 aksjetransaksjoner, er «sterkt kritikkverdig». Et flertall i komitéen uttaler også at Solberg ikke kunne ha fortsatt som statsminister dersom habilitetsskandalen ble kjent mens hun var regjeringssjef. Under pressekonferansen litt over klokka 12 onsdag, la de rødgrønne partiene vekt på at Solberg-saken skiller seg ut fra de andre habilitetssakene i både omfang og alvorlighetsgrad. Men også leder av komitéen, Høyres Peter Frølich, uttalte at Solberg burde ha sjekket bedre om ektemannens aksjekjøp påvirket hennes habilitet. Frølich understreket ellers at komitéen ikke hadde funnet eksempler på «bevisst inhabilitet» i noen av sakene og påpekte at Høyre var oppriktig i tvil om Ola Borten Moe (Sp) faktisk hadde vært inhabil da han brøt regjeringens aksjehandel-regelverk.

I forkant av pressekonferansen var det knyttet spenning til hvilket nivå av kritikk komitéen kom til å lande på i de ulike sakene. Et rødgrønt flertall gikk inn for «kritikk» av Tonje Brenna (Ap) og Anniken Huitfeldt (Ap), mens et borgerlig mindretall mente også disse sakene var «sterkt kritikkverdige». MDGs Lan Marie Berg forbeholdt seg retten til å revurdere partiets standpunkt om Brenna-saken fram til Stortingets behandling av komitéens innstilling den 5. mars, etter at Dagens Næringsliv onsdag avdekket nye detaljer om hvilken informasjon statsråden satt med da hun indirekte bevilget millionstøtte til Utøya AS der hennes eks-samboer og to venninner sitter i styret. Komitéen har etter gjeldende praksis valgt å bare gi kritikk ved merknad (og ikke vedtak) i habilitetssakene til Borten Moe og Anette Trettebergstuen (Ap), ettersom de tidligere statsrådene allerede har tatt politisk ansvar ved å gå av.

Samtlige komitémedlemmer la vekt på at innstillingen i stor grad er et tverrpolitisk produkt som de håper vil kunne bidra til å gjenreise tilliten til politikerne. SVs Audun Lysbakken ga også honnør til partiene som hadde stemt imot sine egne partifeller. I arbeidet har komitéen avdekket det de kaller «oppsiktsvekkende mangler på rutiner» og store skjevheter i hvordan de ulike departementene håndterer habilitetssaker, og gir kritikk både til Solberg- og Støre-regjeringene for å ikke ha hatt et bedre system for dette. Komitéen anbefaler en rekke tiltak for å bedre rutinene framover, deriblant større skriftliggjøring og åpenhet rundt habilitetsvurderingene til statsrådene, deres statssekretærer og politiske rådgivere.


250 DAGER IGJEN: Proteststemmene mot Joe Biden i Demokratenes primærvalg i Michigan blir sett på som et varselskudd når det gjelder det økende sinnet mot presidenten på grunn av hans Israel-støtte i Gaza-krisen. (Selve nominasjonsprosessen er en formalitet – Biden har ingen reelle utfordrere i partiet).

13,3 prosent – omlag 100 000 personer – stemte blankt i stedet for på Biden. Mange var velgere i distrikter med høy andel muslimer med bakgrunn fra Midtøsten, mobilisert av en stor pro-palestinsk kampanje for å markere krav om våpenhvile via stemmeseddelen.

Men resultatet er ikke så spektakulært som noen avisoverskrifter skulle ha det til: I 2012 stemte 11 prosent blankt i primærvalget i Michigan da Barack Obama var sittende president – altså ikke langt unna gårsdagens «protestvalg».

Selv om man ser for seg at samtlige muslimer i Michigan, også de uten bånd til arabiske land, deltar i presidentvalget til høsten utgjør det færre enn tre prosent  – og de stemmer naturligvis ikke i blokk. Samtidig er marginene i vippestatene så små at Demokratene utvilsomt vil forsøke å dempe gemyttene blant muslimer med engasjement for Gaza og andre Palestina-aktivister i månedene som kommer.


MØT DAGEN OPPDATERT PÅ NYHETENE. Hver dag skriver vår morgenvakt en oppsummering av de viktigste nyhetene som har breaket i Norge og internasjonalt i løpet av natta. Du kan få mailen hver ukedag klokka 07.00 hvis du abonnerer på Filter Nyheter.

TAKK for at du støtter Filter Nyheter – et norsk, uavhengig, seriøst avisalternativ!


NAVALNYJS BEGRAVELSE: Det er bestemt at Aleksej Navalnyjs begravelse skal finne sted i Borisovskij-kirkegården i Moskva fredag 1. mars. Fortsatt vet vi lite om den konkrete årsaken til dødsfallet, og Navalnyjs kropp ble først frigitt til moren åtte dager etter dødsfallet. Ifølge Navalnyj-familiens talsperson Kira Jarmisj har familien slitt med å finne et sted å avholde begravelsen, som de ønsker skal være offentlig. Enkelte begravelsesbyråer avviste fordi de var fullbooket, mens andre takket nei etter at de skjønte hvem det gjaldt. Jarmisj oppgir at et selskap også skal ha fortalt dem direkte at alle begravelsesbyråer var nektet å samarbeide med dem. Opprinnelig ønsket Navalnyj-teamet å arrangere begravelsen allerede 29. februar, men da fant de ingen ledige steder å gravlegge ham, noe de mener er fordi dette er dagen Putin skal holde en tale for Russlands føderale forsamling, skriver Meduza

Ifølge menneskerettsorganisasjonen OVD-Info er mer enn 400 russere så langt arrestert i forbindelse med Navalnyj-markeringer etter dødsfallet. Det antas at politioppbudet i forbindelse med begravelsen vil være enormt, og at sikkerhetsstyrkene vil fortsette å slå ned på alle som åpent viser sin støtte til Putin-kritikeren, skriver Novaja Gazeta Europe

Den uavhengige russiske avisa Mediazona har undersøkt Navalnyjs siste halvår i fangenskap, og konkluderer med at han i denne perioden fikk stadig mindre kontakt med omverdenen. I denne perioden ble også tre av advokatene hans arrestert (les mer her). Også advokaten som bisto Navalnyjs mor med å få tak i kroppen hans havnet i går i varetekt, beskyldt for å ha forstyrret «offentlig orden».


MOLDOVISK REGION BER OM KREMLS «HJELP»: Den prorussiske utbryterregionen i Moldova, Transnistria, ber Russland om hjelp til å beskytte seg mot «sosialt og økonomisk påtrykk» fra landet det formelt er en del av. Uttrykket skal ha blitt vedtatt av lokale myndigheter som del av en resolusjon i dag. Hvis du synes dette minner veldig om hvordan de Kreml-styrte myndighetene i Donetsk og Luhansk i Ukraina oppførte seg rett før Russland angrep for å «beskytte» dem mot regimet i Kyiv, er du selvsagt ikke alene: Institute for the Study of War har tidligere advart mot nettopp en slik utvikling som påskudd for annektering (skriver Dagens Nyheter). Det kan i verste fall føre til at ukrainerne har en krig å kjempe på to fronter. 


Bli abonnent – få Josimar og Natt&Dag uten kostnad i ett år

Tegn et årsabonnement på Filter nå og vi gir deg kultur- og utelivsavisa NATT&DAG og fotballtidsskriftet JOSIMAR uten kostnad i ett år. Les mer her eller klikk her for å bli årsabonnent!

Allerede abonnent hos Filter? Da skal du ha fått en epost om Natt&Dag og Josimar. Send mail til [email protected] hvis du ikke har mottatt denne!