STORE KONSEKVENSER FOR NORGE: 3,5 milliarder kroner ekstra til Forsvaret og sivilberedskapen i inneværende år. Tiltak for å kunne håndtere opp mot 100 000 flyktninger, med hurtigspor for å få dem raskt ut i samfunnet. 50 millioner kroner til næringslivet i nord, som er hardt rammet av sanksjonene mot Russland. Det er blant hovedpunktene i Regjeringens ekstrabevilgnings-pakke til tiltak for å håndtere den nye sikkerhetssituasjonen i Norge etter invasjonen av Ukraina, som ble lagt fram på en pressekonferanse i dag. Regjeringen vil blant annet ha mer militær tilstedeværelse i nord og større årvåkenhet mot russisk påvirkning og digitale angrep, og mer effektiv varsling av atomhendelser, skriver NTB. Justisministeren har også varslet at det kan bli strengere grensekontroller i Norge.
VIL IKKE BLOKKERE RUSSISK PROPAGANDA: EUs sanksjoner mot Russland er i dag innlemmet i norsk rett – de mest omfattende som noensinne er innført i Norge. De handler om å fryse økonomiske midler, innføre innreiseforbud og oppheve enkelte visumlettelser til Norge, og å stanse eksport, handel og transaksjoner som enten kan bidra direkte til krigsmaskineriet eller til å finansiere og støtte krigføringen. Det er tiltak rettet mot finanssektoren, energisektoren, transportsektoren, eksportkontroll og listeføring av mange hundre personer, ifølge en pressemelding fra UD. Norge har i motsetning til EU valgt å ikke blokkere russiske propagandakanaler som RT og Sputnik fra å kringkaste på nett i Norge. «Desinformasjon bør så langt som mulig møtes med kildekritikk, ikke sensur. En blokkering kan også i neste omgang bli utnyttet av Putin-regimet og andre for å legitimere deres sensur overfor frie medier», argumenterte statsminister Jonas Gahr Støre i Stortinget i dag, ifølge VG.
- Vårt neste papirmagasin vil bli spekket med stoff om krigen i Ukraina, sanksjonene mot oligarkene og konsekvensene for Norge og verden. Her kan du bestille et abonnement på vårt månedlige magasin, som utelukkende inneholder eksklusiv Filter-journalistikk og ikke kan kjøpes andre steder. Du får vår digitale pakke Filter MER på kjøpet!
STRAMMER RENNELØKKA: I Ukraina er 130 mennesker reddet ut av ruinene etter at en teaterbygning ble truffet av en bombe onsdag. Det fryktes at så mange som 1200 sivile kan ha søkt tilflukt i bygningen før den kollapset. I Kyiv er totalt 222 mennesker bekreftet drept siden invasjonen startet for tre uker siden, melder lokale myndigheter. Det ukrainske luftforsvaret melder at en fabrikk for vedlikehold og reparasjon av jagerfly ved flyplassen i Lviv, helt vest i landet, er truffet av krysserraketter skutt opp fra Svartehavet. Byen er et knutepunkt for flyktningstrømmen ut og nødhjelpssendinger inn i Ukraina. En talsmann for det russiske forsvarsdepartementet hevder russiske styrker «strammer renneløkka» rundt den beleirede byen Mariupol i sørøst, og at russiske soldater nå bekjemper ukrainske styrker inne i byen, skriver The Guardian.
FIKK DU MED DEG? Denne uken avslørte Filter Nyheter at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ønsker å ta fra Utenriksdepartementet muligheten til å bestemme hvilken type materiell bistand som skal sendes til Ukraina.Statsrådene kritiserte departementet i et svært formelt notat – unntatt offentligheten – som ble sendt til utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) med statsministeren i kopi. I notatet blir det tydelig at ministrene mener Norge har bidratt for sent med konkret nødhjelp til Ukraina og at Norges rykte som en del av «Team Europa» står på spill (les mer her.)
Bakgrunnen for statsrådenes kritikk er at minst 22 europeiske land før Norge meldte seg til å bidra med beredskapsutstyr som Ukraina hadde bedt om gjennom en EU-ordning som skal sikre akutt nødhjelp til land i kriser. Dokumenter fra EU viser at de andre landenes bidrag langt overgår Norges bidrag – da det endelig kom. Filter Nyheter har fått innsyn i korrespondanse mellom Den norske EU-delegasjonen i Brussel og norske myndigheter, som viser at Norge gjentatte ganger ble oppfordret til å bidra med utstyr til Ukraina – helt siden 15. februar – uten noen respons. Les mer her.
BEKLAGER SYSTEMATISK FEILPRAKSIS: Riksadvokatens undersøkelse av ransakingspraksis i mindre narkotikasaker har slått fast at politiet har drevet systematisk feilpraksis. «Undersøkelsen har fanget opp at det på enkelte punkter var systematiske feil og mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker i tiden før 9. april 2021», sier førstestatsadvokat Olav Helge Thue til Rett24. Det til tross for at politidirektør Benedicte Bjørnland i februar slo fast det motsatte i en pressemelding, skriver nettavisa. Torsdag beklaget Justisdepartementet den ulovlige tvangsmiddelbruken, mens Norges institusjon for menneskerettigheter tok til orde for en kompensasjonsordning for de som er rammet.
ER DET GRØNNE SKIFTET REALISTISK? Neppe, ifølge beregninger som tyder på at menneskeheten må bygge sol- og vindparker på like store arealer som allerede er bygget ut til byer, industri og infrastruktur hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet. Kanskje er det derfor degrowth-bevegelsen har vind i seilene, skriver vi i ukas klimaspalte ELENDIG FREDAG. Den fremmer et radikalt syn på at den rike delen av verden må legge av seg målet om økonomisk vekst. Ett eksempel på at slike tanker er i ferd med å vinne terreng, er å finne i andre del av klimapanelets sjette hovedrapport, som kom for noen uker siden.
God helg! Hilsen Filter-redaksjonen
- Ikke tilgang til ELENDIG FREDAG og de andre digitale spaltene og nyhetsbrevene fra Filter Nyheter? Da trenger du et abonnement! Du får digital-pakka med på kjøpet hvis du abonnerer på papirmagasinet vårt (koster en hundrings i måneden) eller du kan kjøpe den separat for 70 kroner. Forresten, du kan få den gratis – i en måned! Klikk HER!
