Gaza-krigen
Tyskland nekter Israel våpen som kan brukes til eskalering
Tyskland stanser deler av sin våpeneksport til Israel som følge av den varslede opptrappingen i Gaza, der statsminister Benjamin Netanyahu i dag fikk sikkerhetskabinettets støtte til en ny offensiv. Inntil videre vil det ikke bli gitt nye eksporttillatelser for våpen som kan benyttes i Gaza, opplyser forbundskansler Friedrich Merz. Han viser til «de pågående, dype lidelsene blant sivilbefolkningen» og uttrykker sterk bekymring på vegne av den tyske regjeringen. Samtidig ber Merz israelske myndigheter innstendig om å avstå fra ytterligere skritt mot en anneksjon av Vestbredden, melder Tagesschau. Som en av Israels nærmeste allierte i vesten har Tysklands avgjørelse stor symbolsk betydning.
De er imidlertid ikke alene om å reagere kraftig på det nye israelske militærplanene, med en militær overtakelse av Gaza by, demilitarisering av hele Gaza og etablering av en ny sivil administrasjon som utelukker både Hamas og de palestinske selvstyremyndighetene. Ifølge Reuters har regjeringene i blant annet Kina, Tyrkia og Storbritannia uttrykt alt fra dyp bekymring til skarp fordømmelse eller bedt Israel i tydelige ordelag om å revurdere sine intensjoner. Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kaller planen et «totalt uakseptabelt brudd på folkeretten». FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, advarer om at den strider mot palestinernes rett til selvbestemmelse og realiseringen av en tostatsløsning. Ifølge Türk vil den trolig føre til «massiv tvangsfordrivelse, flere drap, mer uutholdelig lidelse, meningsløs ødeleggelse og krigsforbrytelser».
Også innad i Israel vekker beslutningen sterke reaksjoner. Opposisjonsleder Yair Lapid kaller den en katastrofe. Flere av familiene til de gjenværende gislene i Gaza har dessuten bedt militære ledere om å motsette seg planen.
Den israelske hæren har allerede kontroll over rundt 75 prosent av Gazastripen. Hovedunntaket er en kyststrekning fra Gaza by i nord til Khan Younis i sør, der mange av Gazas to millioner innbyggere nå lever sammenstuet i telt, midlertidige tilfluktssteder og overfylte leiligheter. Ifølge The New York Times vil det trolig ta flere dager å mobilisere de styrkene som kreves for å iverksette Netanyahus nye offensiv.
Den varslede militæroperasjonen kommer bare dager etter at amerikanske og israelske forhandlere lanserte et forslag om en alt-eller-ingenting-avtale overfor Hamas: Enten løslates alle gisler i bytte mot palestinske fanger og krigen avsluttes under visse betingelser – eller så fortsetter krigen på ubestemt tid. Analytikere mener at den nye planen kan være ment som et pressmiddel i de pågående forhandlingene.
Ukraina-krigen
Tror konflikten kan fryses om kort tid
Forventningene til Donald «jeg-skal-lage-fred-i-Ukraina-på-én-dag» Trump og hans ultimatum overfor Vladimir Putin, med våpenhvilefrist som utløper i dag, har vært avmålte. Men etter å ha snakket med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier Polens statsminister Donald Tusk at det snart kan komme en pause i krigføringen. – Det finnes visse signaler (…) om at en frysning av konflikten – jeg vil ikke si slutten på krigen, men en frysning – kan skje før heller enn senere, sa Tusk på en pressekonferanse i dag, ifølge The Guardian.
Det er meldt at det bebudede toppmøtet mellom Trump og Putin kan finne sted allerede neste uke. Ifølge russiske statlige medier har Putin i dag telefonert to av sine nærmeste internasjonale allierte, Kinas president Xi Jinping og Belarus’ leder Aleksandr Lukasjenko, om den nye situasjonen. Xi skal ha ønsket dialogen mellom Washington og Moskva velkommen, og gjentatt Kinas støtte til forsøkene på å løse krigen, skriver Kyiv Independent.
Belarus
Mot slutten for «Europas siste diktator»
Like før dette nyhetsbrevet sendes ut, melder NTB at Aleksandr Lukasjenko ikke søker en ny presidentperiode. I et intervju med det amerikanske nyhetsmagasinet Time avviser han dessuten at sønnen Nikolai vil overta.
Lukasjenko har styrt Belarus siden 1994 og er ofte omtalt som «Europas siste diktator». Han har forbudt alle reelle opposisjonspartier og forfølger dissidenter. Siden starten av fullskalainvasjonen av Ukraina har Belarus latt sine nære allierte i Russland bruke landet som oppstillingsplass og øvelsesarena.
Ellers i Norge og verden
** Ingen er skadet etter at en person avfyrte to skudd med pistol inne på Navs kontor på Bislett i Oslo i dag. Politiet var raskt på stedet og pågrep gjerningsmannen. VG
** «Komplett galskap», «symbolpolitikk» og «en amerikanisering av norsk justisvesen» er karakteristikker fra henholdsvis Venstre, Ap og MDG etter at partileder Sylvi Listhaug i dag lanserte tiltakspakke for justis og kriminalitet. Der gjentas blant annet forslaget om å heve maks-straffen til 50 års fengsel. NRK
** Keir Starmer-regjeringens minister for kampen mot hjemløshet i Storbritannia, Rushanara Ali, går av. Det skjer etter at journalister avslørte at hun selv kastet ut fire leietakere fra et rekkehus hun eier i østlige London, før hun la ut boligen på nytt med 700 pund høyere månedsleie. BBC News/iPaper
** Trump-administrasjonen fortsetter å renske ut FBI-ansatte de ikke liker. Denne uka er flere høytstående agenter avskjediget – deriblant en som er lagt for hat av MAGA-kulten for sin rolle i myndighetenes respons på angrepet mot Kongressen 6. januar 2021. The New York Times
