To uker etter toppmøtet mellom Donald Trump og Vladimir Putin er det få fremskritt i forsøkene på å få til et møte mellom Vladimir Putin og Volodymyr Zelensky. Eksperter mener Russland ønsker å fortsette krigen. Samtidig har spillet om forhandingene plassert sikkerhetsgarantier på dagsordenen.
Forrige uke sammenlignet den ukrainske journalisten Pavlo Kazarin forsøket på å få til fredsforhandlinger i Ukraina med en brasiliansk såpeopera: Russland og Ukraina konkurrerer om hjertet til den amerikanske presidenten, som på sin side ikke klarer å velge mellom beilerne.
Begge forsøker å overbevise Trump om at den andre siden har skylden for at krigen ikke tar slutt, skrev Kazarin. Forskjellen er at mens Ukraina ønsker våpenhvile, vil Russland fortsette krigen.
Trump ønsker på sin side å få Nobels fredspris, og bryr seg lite om hvem som har retten på sin side.
Fryktet det verste
Toppmøtet i Alaska 15. august ble av den engelskspråklige, ukrainske avisen Euromaidan Press kalt «en total seier» for Putin: Trump droppet kravet om våpenhvile og de sekundære sanksjonene han hadde truet med på forhånd, og sluttet seg til Putins forslag om å gå direkte til fredsforhandlinger. Tilsynelatende godtok han også Russlands krav om tilbaketrekning fra Donetsk-fylket, inkludert et viktig befestningsbelte.
Putin greide dessuten å manøvrere Ukraina inn i en felle, der valget nå stod mellom å godta kravene og bli en russisk vasallstat, miste livsviktig amerikansk støtte, eller å prøve å finne en felles grunn med Russland og risikere nye russiske krav sammen med økt press fra Trump.
Samtidig skrev avisen at Ukraina også hadde vunnet en viktig seier, fordi Trump for første gang hadde erklært seg villig til å bidra til sikkerhetsgarantier etter en eventuell fredsavtale.
Under et møte med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj og en rekke europeiske ledere i Washington 18. august gjentok Trump løftet, og hevdet også at Putin hadde sagt seg enig i behovet for slike garantier.
Han lovet også å legge press på Russland for å få til et møte mellom den russiske og ukrainske presidenten, fulgt av et trilateralt møte mellom Putin, Zelenskyj og ham selv.
Putin sier nei til sikkerhetsgarantier
Zelenskyj har lovet å ha på plass et utkast til sikkerhetsgarantier i løpet av denne uka. Flere europeiske land har sagt seg villige til å stille med styrker i Ukraina straks krigen er over, for å trene ukrainerne og eventuelt bevokte en buffersone langs den russiske grensen.
Trumps posisjon er at europeerne må stå for eventuelle styrker, men at USA kan stille med flystøtte og etterretning og fortsette å selge våpen som europeerne kan gi videre til Ukraina. Han skal også ha luftet muligheten for å la private militærselskaper sikre amerikanske investeringer i Ukraina.
Samtidig forblir dette en skrivebordsøvelse så lenge Russland ikke er villig til å godta vestlige styrker i Ukraina.
Før helgen erklærte utenriksminister Sergej Lavrov at Russland fortsatt ønsker sikkerhetsgarantier forankret i FNs sikkerhetsråd der Russland har vetorett – altså de samme kravene Russland kom med under forhandlingene i Istanbul våren 2022. Og så lenge Ukrainas allierte ikke har militær eller politisk tyngde til å tvinge igjennom slike garantier er de i praksis dødfødte, skriver Kyiv Independent.
Trump vil ha fredspris
Amerikanerne er fortsatt optimistiske til et møte mellom Zelenskyj og Putin. Før helgen erklærte spesialutsending Steve Witkoff at Putin etter hans mening ønsker å få slutt på krigen.
Trump er åpen om at han ønsker seg Nobels fredspris, og har flere ganger vist til alle konfliktene han mener å ha fått slutt på. For å få oppfylt drømmen, må han imidlertid klare å skape fred i Ukraina. Derfor har det blitt foreslått at europeiske ledere kan utnytte dette ved å støtte et kandidatur som uansett ikke vil bli tatt seriøst av nobelkomiteen.
I tillegg hevder den tidligere ukrainske utenriksministeren Pavlo Klimkin at Trump håper å skaffe seg politisk kapital foran mellomvalget i 2026, ved å få partene til forhandlingsbordet, uansett hva utfallet blir.
Forrige mandag kalte Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver John Bolton Trumps fredsforsøk «rotete» og «forhastet». Ifølge Bolton mangler Trump forståelse for hvordan diplomati faktisk foregår, og forsøker å gå rett til statsledere uten at underordnede forbereder detaljene på forhånd.
Bolton mener også at det er umulig å inngå en «deal» så lenge Ukraina slåss for frihet og uavhengighet, mens Russland ønsker å gjenopprette det tidligere imperiet.
Russland ønsker ikke fred
Zelenskyj har flere ganger sagt seg villig til å møte Putin under hvilket som helst format. Ifølge det ukrainske utenriksdepartementet er ukrainerne også klare til å diskutere territorium basert på den nåværende frontlinjen, men ikke til å avstå områder juridisk.
Russland har på sin side ikke gått med på noe slikt møte, og har hevdet at dette aldri ble diskutert i Alaska og uansett må forberedes grundig.
Likevel er de russiske myndighetenes medier positive til Trumps fredsprosess, og har stort sett bare hatt lovord om den amerikanske presidenten de siste ukene. Zelenskyj og de europeiske lederne som støtter ham, blir beskyldt for å forsøke å sabotere initiativet.
Ifølge nyhetsbyrået RIA Novosti motsetter Zelenskyj seg Trumps fredsforsøk på grunn av personlig hevnlyst mot den amerikanske presidenten. Nyhetsbyrået har også sitert en korrupsjonstiltalt ukrainsk politiker på at Zelenskyj er klar til å ofre landet sitt heller enn å inngå et kompromiss. Ifølge nyhetsbyrået skal vestlige land være klare over at Zelenskyj vil bli drept av «vestlig-støttede nynazister» hvis han inngår en fredsavtale.
Konsensus i ukrainske medier er derimot at Putin ikke ønsker å avslutte krigen. Tirsdag erklærte Ivan Stupak, rådgiver i komiteen for nasjonal sikkerhet i det ukrainske parlamentet, at Putin fortsatt er overbevist om at han vil klare å tilintetgjøre Ukraina. Ifølge Stupak trenger regimet dessuten en ytre fiende for å holde seg ved makten, og vil derfor måtte starte en ny krig straks Ukraina-krigen er over.
Stupak er også skeptisk til om eventuelle vestlige sikkerhetsgarantier ville vise seg varige. I stedet mente han at Ukraina burde investere i egen forsvarsindustri, og samtidig sikre seg ved å gjøre seg økonomisk interessante for USA slik Sør-Korea og Israel har gjort tidligere.
Kan ikke avslutte krigen
Stupak er ikke alene om å mene at Putin hverken vil eller kan avslutte krigen nå. I juni skrev Lawrence Freedman ved King´s College i London at Putin betrakter det å gjenvinne kontroll over Ukraina som sentralt for ettermælet.
I tillegg kan det å avslutte krigen uten noen klar seier, provosere den ultranasjonalistiske blokken Putin har kultivert siden 2022. Og selv moderate deler av den russiske eliten kan begynne å spørre om det var verdt innsatsen hvis Russland bare sitter igjen med en verdiløs, avfolket ruinhaug i Øst-Ukraina som det vil koste en formue å gjenoppbygge.
Selv om myndighetene kontrollerer media og kan vinkle det meste som en seier, har omkostningene ved krigen vært enorme.
Over en million russiske soldater har blitt drept eller såret. Enda flere vil komme hjem til allerede vanskeligstilte regioner med fysiske og psykiske skader. I tillegg kommer rundt 180 000 soldater som har blitt rekruttert blant kriminelle i fengsler, noe som i praksis fungerer som et «arrestanten løslates»-kort.
Ifølge en rapport fra Global Initiative Against Transnational Crime har det allerede blitt til dokumentert over 5000 tilfeller der sivile har blitt drept eller skadet av tidligere soldater, mange av dem nære familiemedlemmer.
I tillegg har mange veteraner blitt rekruttert av kriminelle bander. Sammen med økende narkotikamisbruk og våpen på avveie vil dette trolig føre til en eksplosjon i gjengkriger etter krigen, heter det i rapporten.
På toppen av dette kommer forretningsfolk og vanlige russere som har tjent penger på krigen. Ifølge The Telegraph har krigen skapt en ny middelklasse i fattige regioner gjennom bonuser, støtte til falnes familier og høyere lønninger – en sosial utjevning som forsvinner hvis krigen tar slutt.
Har kjøpt seg tid
Tirsdag skrev Alexander Gabuev, direktør for Carnegie Russia and Eurasia Center, at de siste to ukene har vært en seier for Putin.
Gabuev mener Russland inntil nylig forsøkte seg på en sjarmoffensiv, der Ukraina ble koblet til en bredere normalisering av forholdet til USA. Målet var å beholde presidentens oppmerksomhet, unngå nye sanksjoner og samtidig forsøke å erobre mer territorium.
Men i løpet av sommeren greide Zelenskyj å lappe sammen forholdet til Trump etter det katastrofale møtet i Det ovale kontor i februar. Trumps trusler om straffetoll og sekundære sanksjoner ble tatt svært alvorlig i Moskva, og fikk Putin til å gå med på et hastig toppmøte.
Her klarte han å overtale Trump til å gå rett til fredssamtaler uten våpenhvile, og droppet sanksjonene han hadde truet med. I tillegg sluttet Trump seg til kravet om å bytte landområder, som russerne visste var både politisk og strategisk umulig for Zelenskyj.
Trump forstår ikke hva krigen handler om
Onsdag sa statsviteren Volodymyr Fesenko til nettstedet Glavred at det neppe blir noe møte uten amerikansk press, og at partene uansett står for langt fra hverandre. Ifølge Fesenko har ikke Putin endret målene sine fra de mislykkede samtalene i Istanbul i 2022, og ønsker fortsatt ukrainsk nøytralitet, avvæpning og politisk innflytelse i Ukraina.
Amerikanerne tror imidlertid krigen handler om territorium, noe russerne fortsatt forsøker å utnytte.
I stedet for å fantasere om fredssamtaler bør ukrainerne fokusere på det de har oppnådd, mener Fesenko: De har fått Trump til å gå med på sikkerhetsgarantier og å fortsette å støtte Ukraina med våpen i bytte mot det amerikanerne er mest opptatt av – penger.
Russisk middelklasse har også begynt å kjenne på konsekvensene av krigen i form av bensinmangel, etter at ukrainske angrep har rammet russisk energisektor. Alt dette er trumfkort som vil hjelpe ukrainerne å vinne, mener Fesenko.
Har satt sikkerhetsgarantier på dagsordenen
Før helgen skrev Sergiy Solodkyj fra New Europe Center i Kyiv at de siste ukene har vært viktige for å sette behovet for sikkerhetsgarantier på dagsorden. Ukrainerne har lenge betraktet slike garantier som essensielle for å kunne avslutte eller ta en pause i krigen.
Mens undersøkelser viser at et stort flertall vil ha slutt på krigen, betrakter de fleste en fredsavtale uten sikkerhetsgarantier som meningsløs.
Til tross for tidligere forslag fra den franske presidenten Emmanuel Macron har behovet fått liten oppmerksomhet til nå, skriver Solodkyi. Europeerne mangler kapasitet til å stille troverdige garantier uten at USA er med på laget som «garantist for garantiene». Og til nå har amerikanerne sagt nei.
Ifølge Solodkyj var dette også del av bakteppet for det famøse sammenstøtet i Det ovale kontoret i mars: Mens Zelenskyj forsøkte å ta opp behovet for garantier, ønsket ikke Trump å høre andre ord enn «våpenhvile».
Selv om Russland foreløpig nekter å godta de europeiske forslagene, er Solodkyi forsiktig optimistisk: Trump har tilsynelatende snudd 180 grader om sikkerhetsgarantier. Og hvis dette varer ved, kan han også endre mening om andre ting han tidligere har sagt nei til. Til og med ukrainsk NATO-medlemskap kan til etter hvert bli en mulighet, mener Solodkyi.
