Spekulasjonene skyter fart om hvem som skal etterfølge Jens

NATO Secretary General Jens Stoltenberg at an event co-organised by the Norwegian Atlantic Committee and the Ministry of Foreign Affairs of Norway with the Minister of Foreign Affairs of Norway, Anniken Huitfeldt

Alle NATO-landenes utenriksministre – unntatt Tyrkias Mevlüt Çavuşoğlu – er sammen med Sveriges utsending og generalsekretær Jens Stoltenberg nå på plass i Oslo (med et enormt sikkerhetsoppbud). Til tross for mottakelse på Slottet, middag på Akershus festning i kveld og flere timer lange, nøye planlagte diskusjoner i Oslo rådhus i morgen er utenriksministermøtet med de totalt 250 delegatene definert som «uformelt», fordi det ikke skal signeres noe dokument.

I forkant av møtet har spekulasjonene skutt fart rundt Mette Frederiksen som Stoltenbergs mulige etterfølger, delvis takket være artikler i VG og DN, kjent for nære kildeforhold til Stoltenberg og hans innerste krets. Frederiksens regjering har også nettopp tryllet med en Ukraina-bevilgning på en måte som får Danmarks forsvarsbudsjett opp i NATOs toprosentmål, på papiret, og i forrige uke ble det kjent at den danske statsministeren er invitert av Joe Biden til Det hvite hus 5. juni, altså et direkte møte med mannen som langt på vei avgjør spørsmålet. – Jeg er ikke kandidat, så jeg kan avvise det, hevdet Frederiksen selv overfor dansk presse i dag. Politiken påpeker at hun har all grunn til å dempe ryktene siden de utløser maktkamp i partiets rekker hjemme i Danmark.


FIKK IKKE BILDE MED SKEIVE: «Vi ønsker ikke å bli brukt i hennes kommunikasjonsstrategi om at hun har en god dialog med skeive organisasjoner, for det kan vi bekrefte at det har hun ikke», sier  Dan Bjørke, leder i Oslo Pride, til VG etter å ha nektet å stille opp på et bilde med justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i forbindelse med et møte om avviklingen av årets parade. Et av ankepunktene de skeive organisasjonene har mot Mehl er at hun, til tross for at fire personer er siktet for terror, refererer til fjorårets angrep på Pride som en «masseskyting» og ikke et «terrorangrep». «Jeg kan ikke konkludere på motiv, på hendelsesforløp eller noe annet knyttet til hva som skjedde før den etterforskningen ble gjort» svarer Mehl selv.

VG har også brakt klarhet i at Etterretningstjenesten unnlot å dele chattemeldingene mellom deres agent og en islamist som planla terror i Skandinavia med PST i forkant av terrorangrepet i Rosenkrantz’ gate 25. juni (islamisten er antatt å være Arfan Bhatti, som har koplinger til Pride-skyteren Zaniar Matepour). Etterretningstjenesten delte heller ikke informasjon fra en ny samtale mellom agenten og islamisten tre dager før angrepet. Etterretningstjenesten har sagt de delte «all relevant informasjon» med PST, noe nå avgått PST-nestleder Hedvig Moe har gått langt i å bestride.



SLIK SNOR DE SEG UNNA SANKSJONER: Det er ikke nytt at det finnes en «mørk flåte» av oljetankere som i årevis har fraktet olje fra internasjonalt sanksjonerte stater som Venezuela og Iran. Men etter at Russland ble innlemmet i den eksklusive klubben av land som vestlige skipsforsikringsselskaper ikke får involvere seg med, har teknikkene for å skjule skipenes egentlige lokasjon blitt mer sofistikerte. The New York Times har brukt satellittbilder og informasjon fra sosiale medier for å avsløre tre av dem – blant annet hvordan råoljetankeren «Cathay Phoenix» i virkeligheten lå til kai i Kozmino, en av Russlands viktigste oljeterminaler, mens den samtidig transmitterte et signal som viste at den svirret rundt i Japanhavet. Fascinerende journalistikk og nok et bevis på hvor vanskelig det egentlig er å få sanksjonene mot Putin-regimet til å bite.