Myndighetene i både Kina og Sør-Korea knytter lokale utbrudd til religiøse, kristne menigheter. I Iran måtte det gå nærmere to måneder fra de første varslene om en ukjent sykdom kom, til myndighetene snakket åpent om utbruddet. Fra Israel har det kommet bilder av ultraortodokse jøder i full konfrontasjon med opprørspoliti som håndhever statens korona-tiltak. – I kriser generelt kan religion spille både en veldig positiv, og en veldig negativ rolle, sier Tomas Sundnes Drønen. Han er professor i globale studier og religion ved VID vitenskapelige høgskole (tidligere Misjonshøgskolen). Drønen har studert og arbeidet lengre perioder i Frankrike, Sør-Afrika og Kamerun, i sistnevnte land som misjonær på slutten av nittitallet, da han så AIDS-epidemien på nært hold. Nå forsker han på migrantmenigheter i Norge. [caption id="attachment_16210" align="alignright" width="200"] Tomas Sundnes Drønen[/caption] – I denne pandemien ser vi at de ultraortodokse jødene i Israels respons er en negativ kraft i krisen. Samtidig er det slik at det samme som gjør at en religiøs gruppe har en negativ innvirkning i én krise, kan være en positiv kraft i en annen krise, mener han. Drønen framhever sterkt samhold og en tanke om å ikke la seg påvirke av verdens omveltninger. Blant gruppene som innbitt kjemper mot forandring, er de ultraortodokse jødene.
