«Finnes det ingen bedre måte å organisere samfunnet på enn at du og jeg må plukke opp regninga når én enkelt lykkejeger vedder seg bort på børs?» Denne twittermeldingen går inn i rekken av frustrerte og forbannede meldinger fra vanlige strømkunder som fikk vite at Norges store kraftspekulant Einar Aas var nær å rive med seg hele markedet da han forstrakk seg på kraftbørsen 10. september. Børsen måtte gripe inn fordi Aas hadde veddet mer enn han kunne svare for, og børsen måtte betale det Aas manglet. Det viste seg å være nær 1,1 milliard norske kroner. Tapet åt seg inn i 70 prosent av børsens sikkerhetsbuffer. Denne bufferen er det selskapene som handler på børsen som må spytte i. De som vil være med på leken må være med på sikkerhets-spleiselaget. Det kostet 200 millioner kroner for Fortum, en finsk kraftgigant som også eier selskap i Norge. Statkraft må betale nærmere 50 millioner, Troms-selskapet Ishavskraft nærmere 23 millioner, og sånn fortsetter det. Hva betyr det for vanlige strømkunder? Er det sant at det er vanlige folk som får regninga til slutt?

Forsikringer fra kraftselskapene

Kraftselskapene selv sier at dette ikke vil påvirke strømkundene, og begrunner dette med at kostnaden ved å bygge opp sikkerhetsbufferen på nytt ikke utgjør noen trussel for dem. De store aktørene som Statkraft og Fortum omsetter for milliarder i året og har masse penger på bok. Statkrafts kommunikasjonsdirektør Lars Magnus Günther sier til Filter Nyheter at selskapet, som hadde en brutto omsetning på 69 milliarder kroner i 2017, vil dekke tapet «gjennom den vanlige driften». Ishavskraft har en bokført egenkapital på over 250 millioner kroner, og forsikrer til den lokale økonomi-nettavisen Nord24 at en smell på 23 millioner «ikke vil påvirke selskap...