I stortingsvalg må du være norsk statsborger for å kunne stemme.

Men i lokalvalg, som i år, har utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har bodd i Norge sammenhengende de siste tre årene (eller, for borgere av de andre nordiske landene, hvis de har bodd i Norge siden 30. juni i år).

Det betyr at det er rundt 350 000 utenlandske statsborgere som kan stemme ved årets kommunestyre- og fylkestingsvalg (hvertfall var dette tallet da Faktisk sjekket i fjor).

Nok til at flere partier finner det verdt det å utarbeide brosjyrer og sende ut Facebook-annonser på en rekke andre språk enn norsk.

Filter Nyheter har spurt kommunikasjonsavdelingene til de store partiene hvilke språk de har valgkampmateriell på. Svarene viser at det i år foreligger slikt materiell på minst 20 forskjellige språk:

  • Arbeiderpartiets sentralorganisasjon kjører i år Facebook-annonser på polsk, litauisk, persisk, arabisk og engelsk. I tillegg har noen av lokallagene valgkampmateriell på andre språk. «Bakgrunnen for dette er at vi ønsker å gjøre informasjon om valget, hvordan man stemmer og hvem som kan stemme, samt informasjon om politikken vi går til valg på, tilgjengelig for flest mulig velgere», skriver kommunikasjonsjef Ingrid Langerud.
Eksempel på arabisk-språklig Facebook-annonsering fra Ap: «Ap vil gi alle muligheten til å jobbe, studere og få seg et sted å bo. Delta i lokalvalget 9. september og stem på Ap». I selve bildet betyr teksten «Bor du i Norge?»
  • Sosialistisk Venstreparti kaster et enda bredere nett og har utarbeidet løpesedler på hele 16 språk i tillegg til norsk: Arabisk, bosnisk, dari (utbredt i Afghanistan), engelsk, farsi (utbredt i blant annet Iran), litauisk, polsk, samisk, somali, sentralkurdisk, spansk, tamil (utbredt i India og Sri Lanka), tigrinja (utbredt i Etiopia og Eritrea), tyrkisk, urdu (utbredt i Pakistan) og vietnamesisk. «Disse språkene har vi i hovedsak valgt på bakgrunn av antall personer som bruker det aktuelle språket i Norge, samt ønsker fra organisasjonen», opplyser valgkampsjef Kristian Fjellanger.
  • Kristelig folkeparti har oversatt brosjyren «10 gode grunner til å stemme på Krf» til – selvsagt! – 10 språk. Dermed er manglende norskkunnskap eliminert som hindring for å få med seg budskapet om nestekjærlighet, tid til familien og verdier som varer, såfremt du mestrer engelsk, arabisk, kurmanji (utbredt i Nord-Kurdistan), farsi, polsk, tigrinja, rumensk, litauisk, filippinsk eller samisk. «Det er mange som setter pris på å få valginformasjon på eget morsmål, selv om de har bodd i Norge i flere år. Det kan for eksempel skyldes at politikerspråket oppleves vanskelig å forstå. Der har vi nok en vei å gå på norsk også!» kommenterer kommunikasjonssjef Mona Høvset. Hun sier språkene er valgt ut dels etter hvor mange brukere de har i Norge, men også hva det har vært etterspørsel etter fra partiorganisasjonen.
  • Fremskrittspartiet har ikke laget nasjonalt materiell på annet språk enn norsk. «Men vi er kjent med at det i enkelte tilfeller er laget lokalt materiell på ulike språk uten at vi har noen oversikt over dette», skriver Helge Fossum, markedssjef i Frp. Blant dem er tydeligvis Oslo Frp, som har kjørt Facebook-annonser på Facebook med polsk tekst («stem på Frp, det er det beste valget») og bilde av det som kan se ut som en stuepike eller vaskehjelp. En annen polskspråklig Oslo Frp-annonse viser en familie og teksten «Bodd her i tre år? Da har du stemmerett. Fremskrittspartiet er det beste valget».

  • Høyre har i år digitalt materiell på polsk, litauisk og tyrkisk som distribueres via Facebook. «Mangfoldsutvalget i Høyre har gjort vurderinger på hvilke velgergrupper de mener vi skal rette oss spesielt mot. Polakker og litauere er en stor gruppe. Ellers har vi fått tilbakemelding fra lokalpolitikerne våre rundt omkring i Norge som opplyser om gode samtaler med norsk-tyrkere, og derfor har vi innhold også på tyrkisk», skriver sjef for digitale medier i Høyres stortingsgruppe, Christian Laland.

  • Senterpartiet klarer seg med norsk – hvertfall fra sentralt hold. Digital kommunikasjonsrådgiver Tone Høiland Ween skriver at Sp tidligere hatt brosjyrer på engelsk, men at partiet i år ikke har utarbeidet valgkampmateriell på andre språk enn norsk. Hun tar imidlertid forbehold om at fylkes- eller lokallag kan ha laget brosjyrer på andre språk.
  • Rødt har brosjyrer på norsk, engelsk, polsk, arabisk, somalisk og samisk. «Bakgrunnen er at det er disse språkene vi tidligere har merket størst etterspørsel etter», forklarer Iver Aastebøl, kommunikasjonsansvarlig.
«Jobber du i Norge? Se opp – du kan bli (mis)brukt. Rapporter til fagforeningen og finn ut av hvilke rettigheter du har» heter det i denne polskspråklige annonsen fra Rødt.
  • Venstre har en brosjyre på engelsk, både i digitalt og fysisk format. «Dette fordi vi som ved tidligere valg vil nå velgere som ikke har norsk som hovedspråk», skriver Thomas Lien, rådgiver i Venstres stortingsgruppe, i en e-post.
Fra Venstres engelskspråklige brosjyre.

Filter Nyheter har foreløpig ikke mottatt svar på vår henvendelse til Miljøpartiet De Grønne.