Aller først, et lite forbehold: Det er delte mening om den ferske avtalen mellom de 27 EU-landene faktisk er «historisk». Nederlands statsminister Mark Rutte vil ikke ha brukt akkurat dét begrepet. Men så fikk han da også fått tilnavnet «Mr. No» under de intensive forhandlingene der europeiske toppledere gjennom fire dager og netter til slutt lot munnbindene falle (om vi skal tro rapportene) og ble enige om hvordan de skal hjelpe seg selv opp av koronakneika. EU-presidenten feiret med en kortfattet, men utvetydig Twitter-melding klokken 05.31 tirsdag morgen: «Deal!». Og Kristian Steinnes, som er professor i moderne europeisk historie ved NTNU i Trondheim og over flere år har forsket på transnasjonale politiske prosesser i Europa, er ikke tvil om at «historisk» er et riktig begrep:
– Det er fordi EU nå tar opp felles gjeld. Det er ikke lenger nasjonalstatene som er ansvarlige for låneopptakene, men i stedet EU som kollektivt tar på seg forpliktelsene. Unionen skal også tilbakebetale dette med sine egne inntekter. Det er historisk, helt nytt og kan sees som et ledd i en føderalisering av EU, sier Steinnes til Filter Nyheter.
Men hvordan ser egentlig avtalen ut? [caption id="attachment_21312" align="alignnone" width="501"] EU-president Charles Michels melding på Twitter grytidlig tirsdag morgen.[/caption]