– Med tanke på Covid, så har jo fattigdommen i verden økt. Fattigdom er ikke et bra utgangspunkt for å løse noen slags krise, og i alle fall ikke for å løse klimakrisen, sier Penelope Lea. Vi har akkurat spurt den unge, innflytelsesrike skolestreikeren hvordan hun ser tilbake på året som har gått «med klimabrillene på». Bak spørsmålet lå en forventning om et svar om hvordan det har vært å være ung og klimaaktivist under restriksjoner, hjemmeundervisning og påbud. Men Penelope Lea svarer altså ved å snakke om pandemiens påvirkning på verdens fattige. Hun håper verdens ledere, og folk forøvrig, vil ta den smertefulle erfaringen med koronapandemien med videre for å løse ikke bare nye pandemier, men også natur- og klimaendringer. – Jeg håper også at dette året har gjort at vi i større grad har forstått sammenhengen mellom naturmangfold, klima og helse. Når dyr mister sine naturlige habitater fordi mennesker tar for stor plass, så vil det komme flere pandemier i fremtiden. Vi trenger å gi naturen mer plass for å overleve selv, sier hun.

Egennytten i solidaritet: – Livene våre er tett sammenknyttet

Om verdens ledere og velgere ikke vil høre på bønn om solidaritet, så vil de kanskje lytte til en trussel om nye nedstengninger av samfunnet? Kanskje. I verdenspolitikken raser debatten om hvorvidt rike land vil trekke opp stigen etter seg så snart de har sikret vaksine til sine egne.  Penelope Lea, en av UNICEFs yngste ambassadører gjennom tidende, snakker om «solidaritetskrisa» med like stor selvfølgelighet som hun konstaterer at vi har en pågående klimakrise. Hun trekker stadig frem «de andre 16 bærekraftsmålene» når hun snakker om det trettende - å stoppe klimaendringene. Hun snakker om solidaritet som et verktøy for å løse kriser. – Hvis vi ikke klarer å skape gode liv for andre rundt om i verden, så får ikke vi gode liv heller. Livene våre er tett sammenknyttet, sier hun. ...