Skal man tro PST-sjef Benedicte Bjørnland bør opposisjonspolitikerne trå ganske varsomt når de kritiserer Per Sandberg for dårlig informasjonssikkerhet og for å ha eksponert seg for spionasje fra land som Russland og Kina:

– Det er skjødesløst det han har gjort. Det er en beklagelig sak. Det er muligens sensitiv informasjon på avveie. Men den typen informasjon er fremmed etterretning på jakt etter i Norge hele tiden, kontinuerlig. Etterretningstrykket mot politikere, Stortinget og regjeringen – det pågår «as we speak». Det å trekke denne saken ut og si at «dette her er så alvorlig» – vel, jeg synes vi skal se det i et litt større perspektiv, sier Bjørnland.

– Hvor naive er andre politikere på dette området?

– Jeg håper jeg tar feil, men jeg hadde ikke blitt veldig overrasket – når historien skal skrives – om nåværende og tidligere stortingspolitikere og tidligere regjeringsmedlemmer, har gjort noe av det samme, sier Bjørnland til Filter Nyheter.

Hun vil ikke gå inn i enkeltsakene som PST kjenner fra før.

Vi har eksempler fra alle avskygninger av politiske partier om at ting kan bli bedre. Det er ikke noe eksklusivt for partiene i den nåværende regjering at man har hatt den type hendelser som nå. Jeg vil ikke gradere hvor alvorlig de enkelte hendelsene har vært, men kan si at etterretningstrykket også mot stortingspolitikere som sitter på politikkutforming er stort og vedvarende – sånn sett håper jeg denne saken kan ha forebyggende effekt og virke bevisstgjørende, sier Bjørnland til Filter Nyheter.

Hun utdyper:

– Også på Stortinget og i partiene diskuterer man saker som er av høy interesse for fremmede makter. Det kan for eksempel være  hvor det er nasjonen Norge går i et utenrikspolitisk tema – hvis de vet at i opposisjonen har man et sånn og sånn blikk på akkurat dette, kan det være noe man vil utnytte sin  fordel. Rådgivere, stortingspolitikere – alle som sitter og bidrar inn i politikkutformingen i parlamentet kan være attraktive for fremmed etterretning.

Finner trolig ikke hacking-bevis

PST-sjefen går langt i å bekrefte at det er usannsynlig at sikkerhetstjenesten får endelig svar på om Iran eller Kina faktisk hacket Per Sandbergs mobiltelefon.

– Han har hatt med denne telefonen til Kina og Iran. Dette er land som har ressurssterke sikkerhets- og etterretningstjenester og svært sofistikerte tekniske kapasiteter. Det er ikke gitt at vi vil kunne se avtrykk. Mest sannsynlig vil de ikke kunne konkludere sikkert om telefonen han tok med seg er kompromittert eller ikke, sier Bjørnland.

Hun påpeker at det er langt enklere for fremmede makter å drive etterretning mot en nordmann «i et regime langt fra Norge» enn her hjemme der det i utgangspunktet er nasjonal kontroll over kommunikasjonssystemene.

Samtidig er PST-sjefen opptatt av å understreke at PST i det daglige jobber med langt mer alvorlige kontraspionasje-saker der utenlandske etterretningstjenester har gjort framstøt overfor personer eller systemer i Norge.

– Jeg vil ikke  bagatellisere det, men det må stå i kontekst. Oss bekjent var det ikke sikkerhetsgradert informasjon på den plattformen, så det som gjelder grunnleggende nasjonale interesser for Norge lå ikke der, sier Bjørnland, som ikke vil kommentere undersøkelsene PST nylig startet rundt bakgrunnen til Bahareh Letnes, eller trygghetssamtalen sikkerhetstjenesten har hatt med Sandberg.

PST-sjef Benedicte Bjørnland på Arendalsuka.

På Arendalsuka onsdag slo PST-sjefen fast at beredskapsdebatten i Norge nå handler for mye om fysisk sikring av bygninger og for lite om tiltak som kan hindre hacking eller store cyberangrep.

– Ja, det er viktig med  barrierer og tykkelsen på veggene, men hvis andre land stjeler hemmeligheter som berører grunnleggende nasjonale interesser eller saboterer oss i cyberdomenet mens vi bygger opp fysisk sikring, da hjelper det ikke så veldig mye med den tykke betongveggen. Pengesekken er ikke uendelig, kanskje noe av pengene som er satt av til objektsikkerhet i årene som kommer heller burde vært brukt på cyberdomenet, sier Bjørnland.