Den ble omtalt som Barack Obamas store utenrikspolitiske seier og ga økt innsyn i Irans atomaktiviteter. I tre år begrenset den landets evne til å produsere materialer til kjernevåpen. Men 8. mai 2018 trakk president Donald Trump USA fra den såkalte atomavtalen og gjeninnførte økonomiske sanksjoner som rammet Iran hardt. Siden har andre land forsøkt å motivere det iranske regimet til å overholde sine forpliktelser i avtalen, men på årsdagen for USAs utmelding ble det klart at iranerne har begynt med små, men klare overtramp. Og etter det amerikanske rakett-drapet på den iranske militærlederen Qasam Soleimani den 3. januar har spenningen mellom Iran og USA vært særlig høy. Dermed er spørsmålet verden har stilt seg helt siden 2002, da det ble oppdaget at iranerne hadde kjernefysiske anlegg som ikke var innrapportert til det internasjonale atomenergibyrået, blitt ekstra aktuelt: Vil det islamistiske regimet i Teheran, som USA kaller «verdens fremste sponsor av terrorisme» og som finansierer krigerske militser en rekke steder i Midtøsten og andre steder i verden, melde seg inn i den eksklusive klubben av stater som sitter på atomvåpen og i siste instans kan forvolde død og ødeleggelser av enorme proposjoner? Og hvor lang tid vil det eventuelt ta fra øverste leder Ali Khameini gir full gass i utviklingsarbeidet, til Iran har en atombombe? [caption id="attachment_11688" align="alignnone" width="720"] Atombomba som detonerte over Hiroshima i Japan 6. august 1945, drepte 70-80 000 mennesker umiddelbart. De neste fire månedene døde mellom 90 000 og 146 000 av skader forårsaket av radioaktiv stråling. Foto: Library of Congress[/caption] Det har vi fått hjelp av sjefsforsker Halvor Kippe ved Forsvarets Forskningsinstit...
