– Vi er alle i samme båt, sier Tejmuraz Otarovitsj Ramisjvili til Filter Nyheter om den pågående pandemien.

Det er ikke umiddelbart overbevisende at Russland ser slik på det.

Filter Nyheter har spurt Russlands ambassadør til Norge om vaksinepropaganda, påvirkningsoperasjoner og spionasje under koronakrisen, og Ramisjvili synes det er best å invitere journalistene til ambassadens representasjonsbolig.

Det er til denne adressen nordmenn i hopetall har henvendt seg i et forsøk på å få fatt i den russiske koronavaksinen Sputnik V – ifølge ambassadøren.

– Vi har fått hundrevis av brev fra nordmenn som vil ta Sputnik-vaksinen og som er villige til å reise til Russland for det, sier Ramisjvili.

Han poengterer at han ikke engang da griper sjansen til å spre propaganda for Russlands alternativ til vaksinene som er produsert i vestlige land. Ambassadøren henviser brevskriverne til Bent Høie:

– Jeg har ikke svart på brevene med at «ja, Sputnik er den beste vaksinen» eller noe slikt – jeg har svart at det bare kan bli satt i gang etter en direkte godkjenning fra den norske helseministeren. «Da må du spørre myndighetene i Norge», er beskjeden jeg har gitt.

Ambassadør Tejmuraz Otarovitsj Ramisjvili møtte Filter Nyheter tidligere i mai. Harald S. Klungtveit

– Utenrikspolitikken vil ikke endre seg om Støre vinner valget

Ved en tilfeldighet skjer intervjuet samme formiddag som forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, justisminister Monica Mæland og utenriksminister Ine Eriksen Søreide går ut i VG med nyheten om at regjeringen vil gjøre det straffbart – med opptil ti års fengsel – å samarbeide med utenlandsk etterretning for å påvirke samfunnsdebatt og utfall av valg.

At Russland skulle bruke ressurser på å fremme enkeltpartier eller politiske fløyer i Norge, faller på sin egen urimelighet, hevder ambassadøren. Begrunnelsen er enkel: Det spiller ingen rolle hvem som er i regjering.

– Utenrikspolitikken i Norge vil ikke endre seg om opposisjonen kommer til makten. Vi respekterer både statsministeren og Støre, begge er profesjonelle, sier han.

– Når jeg lytter til uttalelser fra opposisjonspartiene og partiene i regjering i Norge kan jeg ikke skjelne dem, de snakker om det samme.

Russlands ambassadør humrer når han oppsummerer norsk partipolitikk:

– Forskjellen mellom de to politiske koalisjonene under forrige lokalvalg – hva var det? Bompenger! Beklager, men da er forskjellene mellom koalisjonene ikke-eksisterende. Hvis koalisjonen på venstresiden kommer til makten vil de antakeligvis introdusere den samme politikken, og de vil glemme hva det var de kritiserte da de var i opposisjon.

I oktober i fjor gikk den norske regjeringen til det svært uvanlige skrittet at utenriksministeren selv pekte direkte på Russland i full offentlighet etter datainnbruddet på Stortinget. Statsminister Erna Solberg har i vår forsøkt å forberede offentligheten på scenarier der utvalgte e-poster som stammer fra hacking av norske politikere blir plantet i mediene eller på nettet.

Ambassadør Ramisjvili mer enn antyder at det er USA som har foret Norge med konklusjonen om at Russland sto bak hackingen av Stortinget og andre norske institusjoner.

– Når deres regjering sier at det er «godt grunnlag» for å si hvem som står bak så skjønner du også at det ikke noe deres sikkerhetstjenester har funnet ut. 99 prosent av etterretningen deres kommer fra de allierte. Det er ikke sikker informasjon. Inntil noen blir tatt på fersken kan ikke Norge si det for sikkert, sier han til Filter Nyheter.

Når det gjelder operasjoner på nettet generelt, peker ambassadøren igjen på USA.

– De fleste IT-programmere er i USA, ikke i Russland. Så hva har vi å stille opp med, når vi vet at de er involverte i dette også?

– Jeg lo av at verden ble overrasket

– Den overordnede geopolitiske situasjonen har politisert alt sammen, sier Ramisjvili.

Ambassadøren beklager seg over at klimaet i internasjonal politikk før pandemiens utbrudd var så betent at diskusjonen rundt vaksiner og andre korona-temaer han mener burde vært overlatt til fagfolk – ble statlig styrt.

Ramisjvili er stolt av den raske utviklingen av Sputnik V-vaksinen, og snakker gjerne om hvordan den motbeviser uriktige oppfatninger om russerne i utlandet.

– Jeg lo av at verden ble overrasket over at Russland fikk til noe. Men ikke en eneste ekspert sa det, dette kom bare fra politikere og journalister. Fordi de som er involvert i det medisinske feltet vet at Russland har vært en av de opprinnelige utviklerne og produsentene av mange vaksiner.

Ambassadøren avfeier imidlertid at Russland har jobbet aktivt for å få Sputnik-vaksinen inn i andre lands vaksinasjonsprogrammer.

– Vi har ikke tilbudt Sputnik til noe land. Disse landene kom til oss og ba om å få Sputnik, det er slik det har foregått, sier han.

Det er en sannhet med modifikasjoner. For eksempel: 8. februar i år sendte Russlands handelsrepresentant i Norge et brev til Helsedepartementet og til næringsminister Iselin Nybø om at «vi er klare for å legge til rette for alle former for møter mellom ansvarlige norske og russiske myndigheter og Det russiske investeringsfondet (RDIF), som har lisens til å selge og produsere Sputnik V-vaksinen til utenlandske markeder».

EUs vaktbikkje mot desinformasjon publiserte nylig en rapport om at aggressiv promotering av Sputnik-vaksinen i sosiale medier er del av en større, helhetlig påvirkningskampanje fra russisk side, der deler er rettet mot Vesten.

Målet skal blant annet være å så tvil om vestlige vaksiner, Vestens handlekraft under pandemien og legitimiteten til EUs institusjoner. Også USA mener Russland bruker alt fra offisielle uttalelser til proxy-kilder, Twitter-roboter og mer skjulte etterretningsoperasjoner, for å diskreditere andre lands innsats i koronakrisen.

– Hvis du snakker om dette som påstander kan vi fortsette. Hvis du snakker om dette som fakta er det ingenting mer å diskutere. Fordi du har her informasjon som ikke er bevist, sier Ramisjvili til Filter Nyheter.

Spør du ham, er det Vesten som er politisk forutinntatt mot Sputnik V-vaksinen:

– Definitivt, og slik var det helt fra start. Bare se på hvordan det hele begynte, da Russland lanserte vaksinen. Noen begynte å si at den kunne være basert på cyber-angrep mot laboratorier i andre land som også jobbet med å utvikle covid-19-vaksiner, sier han.

Men vestlig-produserte vaksiner går heller ikke fri.

I vinter rapporterte flere russiskvennlige medier i utlandet om dødelige bivirkninger av Pfizer-vaksinen. Flere kontoer på Twitter og Facebook bidro også til å spre et budskap om at vaksinen var utrygg. Konfrontert med det som ser ut til å ha vært et koordinert angrep rettet mot den vestlige vaksinen, svarer ambassadøren:

– Det du forsøker å gjøre er å lage strukturer av enkeltstående kritiske budskap eller diskrediteringer. Men det finnes ikke noe slikt i virkeligheten.

Ramisjvili gjentar flere ganger at legemiddelselskapene bak de vestlige koronavaksinene er viktige samarbeidspartnere for Russland i andre sammenhenger:

– Vi har våre egne måter å diskreditere på hvis vi trenger det. Men det har aldri skjedd i tilknytning til legemiddelselskapene i verdensklasse. Vi sa ingenting negativt om dem.

– Vi har aldri sagt noe negativt om de andre vaksinene, ikke engang om AstraZeneca. Mens resten av Europa kritiserte vaksinen på grunn av blodpropp-tilfellene og stoppet å bruke den, var AstraZeneca i Moskva og forhandlet om kunnskapsoverføring og startet felles forskningsprosjekter med Russland.

Ambassadøren vender stadig tilbake til at eventuelle forsøk på å påvirke verdensopinionen bare er et slags svar på aggresjonen fra andre land:

– Virkemidlene og metodene er ikke russiske. De ble utviklet et annet sted. Vi benytter oss bare av allerede eksisterende metoder.

Russere skeptiske til vaksinen

Ramisjvili mener at internasjonale eksperter anerkjenner landets vitenskapelige suksesser, mens innvendingene kommer fra folk som enten er kunnskapsløse eller ute etter å sverte russerne.

– Det har blitt tegnet et negativt bilde, en stereotypi av Russland, som et industrielt, vitenskapelig null. Amerikanere har brukt russiske romfartøy til å dra ut i verdensrommet i mer enn ti år, og så skal vi være underutviklet?


Samtidig forteller ambassadøren at Sputnik-vaksinen debatteres også i Russland.

– Antakeligvis er det også komplikasjoner med Sputnik-vaksinen knyttet til særskilte personer og aldersgrupper. Forskningen på dette er ikke avsluttet. Hvis du leser russisk presse vil du se at det foregår en kritisk diskusjon blant professorer fra ulike forskningssentre. De kritiserer hverandre. Det er en normal vitenskapelig diskusjon.

Ambassadøren påpeker at vaksinasjonsgraden i Russland langt fra er perfekt,  at vaksineskepsisen er stor, og at det ikke er slik at folk strømmer til vaksinasjonssentrene fordi Vladimir Putin selv tok vaksinen.

– I Russland handler ikke dette om konspirasjonsteorier. Selv høyt utdannede russere mangler gjerne et minimum av medisinsk kunnskap, sier han, og tilføyer:

– I Norge tenker folk at de må oppsøke legen. I Russland tror folk at de er eksperter på alt fra utenrikspolitikk til helse.

– Tror du det gjør befolkningen mer sårbar for falske nyheter under pandemien?

– Vel, du tar det veldig langt. Jeg vet ikke. Saken er at russere i prinsippet er veldig kritiske – kritiske til myndighetene, byråkratiet, autoriteter, kommersielle selskaper. Samtidig forventer folk at de skal bli fortalt hva de skal gjøre fra myndighetene eller fra millionærene – de vil ha i pose og sekk, både bevare noe fra fortiden, som militærmakten, men samtidig bli rike og ikke arbeide for det. Når det kommer til personlig ansvar er folk nølende. Det stammer fra 70 år der myndighetene sa at de ville gjøre alt for deg.

Ambassadøren mener det ikke er gitt at ordkrigen rundt legemiddelselskapene trenger å være like hard i framtida:

– Diskusjonene vi har i dag om Sputnik-vaksinen, Pfizer og Astra Zeneca er alle på et veldig foreløpig stadie, på grunn av den akutte situasjonen. Vi vil først vite om noen vaksiner er bedre eller ikke, og mer effektive eller ikke, lenger frem i tid. Vi tar gjerne imot beviste resultater fra en hvilken som helst produsent. 

– Om et par år er jeg sikker på at vi kommer til å kjøpe ulike typer vaksiner til nasjonalt bruk. Senere, når den politiske tåken har lagt seg, presiserer han.

Avfeier «teori» om USA-skapt pandemi

I enkelte russiskvennlige proxy-medier i utlandet har det i vår sirkulert konspirasjonsteorier blant annet om at koronaviruset ble lekket fra et amerikansk laboratorium, og at USA har liknende laboratorier i land som grenser til Russland.

Ambassadøren gjør det klart at han ikke synes noe særlig om de mest vidløftige historiene.

– Dette er i veldig smale medier, få kilder. Russere er et utdannet folk, de vil ikke repetere slike påstander.

– Så dere tror ikke at det finnes slike hemmelige laboratorier?

– Vi vet ikke. Selvfølgelig finnes det hemmelige laboratorier rundt om, særlig fra land med stor militær og politisk makt. Men det er lite kunnskap om dem nettopp fordi de er hemmelige. Vi har mange spioner i verden – hvem er det som ikke har det? Norge?  – men likevel vet vi ikke alt.

– Men du tror ikke at USA faktisk utviklet viruset og spredte det som et våpen?

– Vel, jeg anser USA, med alle dets skavanker, for å være en ansvarlig og sivilisert stat som følger hovedreglene internasjonalt.

– Blir lei meg når jeg hører propaganda

– Ikke forvent at Russland skal være noe bedre enn andre land i dagens klima. Vi har ikke et NATO i ryggen – vi snakker på egne vegne, sier ambassadøren.

Ambassadør Tejmuraz Otarovitsj Ramisjvili og presseattaché Timur Tsjekanov. Harald S. Klungtveit

Ramisjvili legger ikke skjul på at det er noen politiske spørsmål som betyr mye for Kreml. Ambassadøren beskriver forholdet mellom Norge og Russland som i «full nedbrytning» siden han tiltrådte i Oslo, og viser blant annet til den siste avtalen Norge har laget med USA om militært samarbeid.

– Dere gir immunitet og straffrihet til de amerikanske marinesoldatene. Ingen land gjør det. Dere er mer katolske enn paven.

Samtidig beskriver han forholdet til det norske utenriksdepartementet og andre etater som profesjonelt.

– Jeg konsentrerer meg ikke om de negative tingene – min oppgave er å tilrettelegge og forbedre forholdet.

Ambassadøren viser til hvordan befolkningen i Nord-Norge og Russland profiterer av samarbeid og handel over grensen. Som eksempler nevner han samarbeid om fiskeindustrien, oljeindustrien og håndtering av kjernevåpen-avfall. Ambassadøren hevder han «hater politisering»:

– Jeg blir lei meg når jeg hører propagandistiske uttalelser fra demokratiske, europeiske land.


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.