Russiske diplomater kastes ut av Danmark – Norge vurderer også utvisninger

UTVISER RUSSISKE SPIONER: Mandag utviste Tyskland og Frankrike 40 og 35 russiske diplomater, og i dag får henholdsvis 30, 25, 15 og 3 russiske etterretningsmedlemmer beskjed om å reise seg hjem fra Italia, Spania, Danmark og Sverige. «Dette er et historisk skritt, men det tas på linje med en rekke andre europeiske land fordi vi ønsker å beskytte vår trygghet og sikkerhet», sier den danske utenriksministeren Jeppe Kofod (S) ifølge Politiken. Han sier utsendelsen skjer i lys av Russlands krig mot Ukraina, men konstaterer også at de 15 har utøvet spionasje på europeisk jord og at Regjeringen vil sende et signal om at slike aktiviterer er uakseptable i Danmark. Moskva varsler gjengjeldelse for utvisningene. Norge vurderer også å utvise russiske etterretningsoffiserer, bekrefter Jonas Gahr Støre. – Det er diskusjoner som skjer i de ulike landene, det er ikke felles vedtak om det. Men det er en reaksjon på det vi ser av en krigføring som er opprørende, og en manglende russisk vilje til å gjøre noe med det, sier Støre til NTB.

TRAFF TANK MED GIFTGASS: Russiske raketter eller artilleri har truffet en tank full av salpetersyre i Rubizhne øst i Ukraina. Gassen siver ut og kan være farlig for den som puster den inn eller får den på huden. Folk i området må holde seg inne. «Effekten er som ved bruk av kjemiske våpen», tvitrer det ukrainske parlamentet.

REISER TIL KYIV: EU-kommisjonen sier president Ursula von der Leyen og toppdiplomat Josep Borrell vil reise til Kyiv og møte den ukrainske presidenten denne uka.

VURDERER Å FORBY KIRKEN: Den russisk-ortodokse kirken i Ukraina kan bli forbudt ved lov. Forslaget skal nå behandles i parlamentet. Vår Ukraina-ekspert John Færseth forklarer hvordan lange konfliktlinjer i ukrainsk kirkeliv påvirker det som skjer nå – og hvordan den russisk-ortodokse kirken har fungert som spydspiss for Vladimir Putins «soft power», kanskje også ved å skjule agenter og spre propaganda. Les ukas Filter Konspi her.



AMERIKANSKE MYNDIGHETER har frosset en overføring på 600 millioner dollar som den russiske staten skulle bruke til å betale utenlandsgjeld. Slik tvinger USA russerne til enten å enten tære på hjemlige valutareserver, bruke mindre penger på krig eller gå konkurs etterhvert som stadig nye avdrag på lån forfaller i dagene som kommer, skriver Reuters. Selv om landet allerede er sperret ute av markedene vil en statskonkurs i Russland få enorme konsekvenser også for omlandene, blant annet fordi staten eier så mye olje- og gassinfrastruktur, leser vi oss til i denne explaineren.  

TRENGER HJELP: Moldova har med sine 2,5 millioner innbyggere klart å ta imot 100 000 ukrainske flyktninger og har takket være en mobilisering av uante proporsjoner klart å gi alle verdige levekår. Men nå trenger landet hjelp for å takle å ta imot fler, sier statsminister Natalia Gavrilita fra Moldova på en giverkonferanse i Berlin. Hun ber også om å få selge jordbruksvarer til EU for å få fart på løsrivelsen fra Russland. 

DET GÅR BRA TIL DET IKKE GÅR BRA: FHIs nye scenarioer for den norske koronaepidemien fram til høsten 2023 er klare. De er ikke veldig overraskende. Kortversjon: Det må en kraftig smittebølge til før myndighetene hever beredskapen og vurderer å gjøre tiltak, og det er først ved en uforutsett «svært kraftig smittebølge med ny virusvariant eller annen utvikling av pandemien der det er fare for liv og helse» at det kan bli tiltak som ligner på dem vi hadde før den siste gjenåpningen. FHI har beskrevet dette som fire scenarier der «antatt beste utfall» er at selv høst-/vinter- bølgen av en lite alvorlig variant blir moderat, mens «optimistisk utfall» tar høyde for at sesongeffekten kan gi en stor bølge om høsten/vinteren.

Foto: Udenrigsministeriet