Russisk lekkasje: FSB undervurderte Ukrainas forsvarsvilje

RUSSISK ETTERRETNING OG CYBER: Washington Post har, via vestlige etterretningstjenester, fått tilgang til en stor mengde interne dokumenter fra FSB-enheten som hadde spionasje mot Ukraina som ansvarsområde før invasjonen. Avsløringen gir helt nye opplysninger om hvor feil den russiske etterretningstjenesten tok om ukrainernes forsvarsvilje og -evne i månedene før invasjonen. «Enten klarte ikke analytikerne forestille seg hvor kraftfullt Ukraina ville svare, eller så forsto de og kunne ikke eller ville ikke formidle så nedslående vurderinger til Putin», skriver den amerikanske storavisa, basert på de vestlige tjenestenes konklusjon om materialet.

FSB-enheten, som este ut i månedene før invasjonen, skal blant annet ha basert seg på støtte fra et stort nettverk med agenter i ukrainske sikkerhetsmyndigheter. Men da krigen brøt ut, skal flere av dem ha unnlatt å gjennomføre oppdragene for Kreml. 

Samtidig skriver sjefen for Storbritannias utenlandsetterretning, Jeremy Fleming, i en kommentar i The Economist at Russland taper informasjonskrigen i Ukraina. Russerne har mislyktes i å ødelegge Ukrainas digitale infrastruktur, deres bruk av cyber-verktøy har vært «vilkårlig», og påvirkningsoperasjonene har vært «klumsete» og blitt skadet av lekket etterretning, ifølge Fleming.


BRUKER MER TIL STRØMSTØTTE, MEN IKKE MER ENN DET SOM RENNER INN: Når strømprisene øker, må også staten ut med mer i strømstøtte. Anslaget for bevilgningsbehovet for for husholdninger og borettslag i 2022 er økt med 17,9 milliarder siden i april, og er nå på 34,8 milliarder kroner. Medregnet alle andre tiltak blir prislappen på tiltak mot dyr strøm 41 milliarder, går det fram i ny informasjon fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til Stortinget og gjengitt av E24. Til tross for dette ble det nylig anslått at Staten netto har tjent 27 milliarder ekstra på de høye energiprisene så langt i år.

I partilederdebatten i går stemplet Vedum Frp-leder Sylvi Listhaug som «økonomisk vaksinemotstander» fordi hun ikke lytter til ekspertene som mener makspris på strøm virker mot sin hensikt. Også SV og Rødt krever ulike former for makspris. 

I dag kommer Statnett med et bidrag til å lette situasjonen: Selskapet avstår fra å kreve inn en del av nettleien fram til neste år, rundt 11 milliarder. Er du fortsatt forvirra over hvordan strømprisen settes og i hvilken grad vi kan anklage de to siste utenlandskablene for det som skjer, har NRK nylig skrevet en pedagogisk sak.

eeee


BLIR IKKE KVITT GAMMEL SKANDALE: «Det er merkbart at kansleren er stadig mer irritert over spørsmålene han får om Cum-Ex-skandalen», skriver en kommentator i Tysklands svar på Dagsrevyen om Olaf Scholz, som kanskje egentlig burde tenkt på energiforsyning hver våkne time. I dag må han forklare seg i en granskningskomité om sin rolle i bank-konspirasjonen for å lure unna utbytteskatt som ble avslørt i 2017 – den såkalte Cum-Ex-saken. Ny dokumentasjon tyder på at Scholz i sin tidligere rolle som borgermester i Hamburg kan ha vært med på å presse byens skatteetat til å akseptere det da investeringsbanken Warburg slapp unna en regning på 47 millioner euro i 2016. Storavisa Frankfurter Allgemeine mener de nye opplysningene blir en «forbannelse» for landets leder, og opposisjonen kjører hardt: Scholz er «fullstendig utroverdig» og «maksimalt ukomfortabel», og svarer unnvikende og «påfallende nedlatende» på spørsmål med sine enstavelsesord, synes lederen for opposisjonspartiet CDU/CSU i finanskomitéen i Bundestag.




TRUMPS ØKONOMISJEF TILSTÅR SKATTESVINDEL: Tidligere økonomidirektør i Trump Organization og en av Trumps nærmeste allierte, Allen Weisselberg (75), tilsto i en domstol i Manhattan at han er skyldig i 15 lovbrudd knyttet til skattesvindel. Weisselberg var anklaget for å ha deltatt i en ordning for å hjelpe firmaets ledere med å unndra skatt, mot at de selv fikk store bonuser som ikke ble bokført. Weisselberg, som var blant dem som tjente mest på ordningen, unndro 1,7 millioner dollar (nesten 17 millioner kroner) i skatt løpet av 15 år, ifølge påtalemyndigheten. Han skal også ha sluppet å betale husleie, fått gratis bil til både ham og kona og gratis privatundervisning for slektninger. Økonomisjefen risikerte 15 års i fengselsstraff, men på grunn av tilståelsesavtalen med påtalemyndigheten i Manhattan, kan han få straffen redusert til fem måneder, i praksis en soning på rundt 100 dager.

Påtalemyndigheten hadde håpet Weisselberg ville gå med på å vitne mot tidligere president Donald Trump i en bredere anlagt etterforskning, noe Weisselberg nektet




Ha en deilig helg! Hilsen Filter-redaksjonen
Foto: Ukrainas forsvarsdepartement