Hvem er eierne
Russisk, kinesisk og iransk eierskap i kritisk norsk infrastruktur
Foreningen Tax Justice Norge la i dag fram sin første rapport basert på et nytt, statlig register over reelle rettighetshavere av norske virksomheter. Rapporten viser hvor komplekse eierskapsstrukturer mange selskaper har – og hvem som i realiteten kontrollerer dem. I det mest innviklede tilfellet fant foreningen hele 17 ledd mellom selskapet som rapporterte, og den reelle rettighetshaveren.
I mange tilfeller er de reelle rettighetshaverne de samme som aksjonærene – informasjon som allerede finnes i aksjonærregisteret. Men eierskap og kontroll kan også utøves indirekte, noe som gjør det langt vanskeligere å slå fast hvem som faktisk trekker i trådene.
Et av funnene er at over 500 norske selskaper har registrert en reell eier som enten er død eller et barn under 13 år. – Man kan trygt si at dette ikke er de som faktisk driver virksomheten, sier Jonas Veland, seniorrådgiver i Tax Justice Norge, under framleggelsen.
Rapporten viser også at over 400 norske statsborgere bosatt i Sveits eier selskaper i Norge. Til sammen oppgir mer enn 2500 norske virksomheter at de har reelle rettighetshavere bosatt i Sveits. I tillegg har over 1000 selskaper reelle eiere registrert i land som Russland, Kina og Iran. Foreningen påpeker at utenlandsk eierskap av særlig kritisk infrastruktur, som vannkraftverk og telekom, kan utsette Norge for at uønskede aktører kan samle inn etterretning, utøve press eller i verste fall utføre sabotasje.
Tax Justice Norge peker på flere svakheter ved det nye registeret. Blant annet er det bare bestemte grupper som får laste det ned (som journalister, forskere og kontrolletater), det er lite brukervennlig, og det viser kun eiere som kontrollerer mer enn 25 prosent av virksomheten. Foreningen mener grensen bør senkes til 5 prosent. At svært mange selskaper ikke har oppgitt noen reelle eiere, er et tegn på at man mister mye informasjon med dagens høye terskel, mener Veland.
Epstein
Jagland sier han tar sterk avstand fra Epsteins privatliv
Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland (Ap) utvekslet mellom 2016 og 2018 flere e-poster med den dømte seksualforbryteren og finansmannen Jeffrey Epstein. Dette viser dokumenter som ble sluppet i USA i dag, skriverVG. I en av e-postene spøker Jagland ifølge avisa med at hvis «Trump vinner i USA slår jeg meg ned på øya di».
Jagland svarer i en SMS til blant annet NRK at han som følge av hans virke har møtt svært mange mennesker og «at dette er en del av normal diplomatisk aktivitet».
– Det som er kommet fram om Jeffrey Epsteins privatliv, tar jeg sterk avstand fra, sier han til kanalen.
Dokumentene der Jagland er nevnt ble offentliggjort av tilsynskomiteen i Representantenes hus i dag, og med det er også Epstein og president Donald Trumps lenge omdiskuterte forhold tilbake i offentlighetens søkelys.
Dokumentene viser blant annet at Epstein antydet han satt på belastende informasjon om den amerikanske presidenten, skriver New York Times. I tillegg viser meldingene hvordan innflytelsesrike personer presset Epstein for informasjon om Trump, og hvordan Epstein framstilte seg selv som en som kjente ham godt og var «den som kunne felle ham».
Ellers i Norge og verden
** Tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) blir partner og seniorrådgiver i PR-byrået Try Råd fra nyåret. De siste ukene har det blitt kjent at Høyre-nestleder Tina Bru og Frps pressesjef Haakon Sandvikogså har gått til PR-bransjen, og overgangene vekker debatt om «svingdøren» mellom politikk og kommunikasjonsbransjen. Aftenposten
** Statsadvokaten anker frifinnelsen av Hamse Ali, som var tiltalt for falsk forklaring etter å ha hevdet at han ble utsatt for et voldelig angrep i Bergen, en hendelse politiet senere mente aldri fant sted. Han ble frifunnet fordi en sakkyndig mente forklaringen kunne skyldes falske minner etter alkoholpåvirkning og hodeskade. Påtalemyndigheten mener denne vurderingen ikke ble kvalitetssikret som loven krever, og beskriver anken som uvanlig siden de selv tidligere ba om frifinnelse. NRK
** Ved en glipp spredde banken Nordea i dag tidlig en liste med 8600 navn og personnummer til 1400 av sine kunder. Banken har informert de Finanstilsynet og Datatilsynet om hendelsen, som skal være forårsaket av en menneskelig glipp. VG
** EU-kommisjonen har innledet en gransking for å finne ut om Google nedprioriterer nyhetsmediers innhold i søkeresultatene. Selskapet avviser påstandene. – Vi er bekymret for at Googles retningslinjer ikke behandler medier på en rettferdig og ikke-diskriminerende måte i søkeresultatene, sier EUs konkurransekommissær Teresa Ribera. Aftenposten
** Den paramilitære Rapid Support Forces (RSF) har flyttet fokuset mot det østlige Sudan etter å ha tatt kontroll over Darfur, og har gjenopptatt volden med droneangrep i oljerike områder sør i landet. RSF har godtatt et amerikansk våpenhvileforslag, men hæren har ikke gjort det. Kampene fortsetter dermed i Kordofan-regionen, et nøkkelområde for begge partene. NBC
