Ukraina
Rubio vil ha Europa med på Ukraina-plan
USAs utenriksminister Marco Rubio konstaterer at landets europeiske allierte må involveres i arbeidet med en framtidig avtale om Ukraina. Det skjer etter at ukrainske myndigheter i går kveld, etter møtene i Jeddah, bekreftet at de stiller seg bak det amerikanske forslaget om å starte med en 30 dager lang våpenhvile med Russland, forutsatt at russerne forholder seg til betingelsene for avtalen på lik linje med dem.
* SISTE: Donald Trump sier at USA har folk på vei til Russland for Ukraina-forhandlinger. – Forhåpentligvis får vi til en våpenhvile, sier han.
Overfor presse på vei hjem fra Saudi-Arabia sa Rubio i dag at Moskva sannsynligvis vil kreve at europeiske sanksjoner som er innført mot Russland siden krigens begynnelse, blir fjernet. Rubio bekrefter dessuten at USA vil ha kontakt med Russland om avtalen allerede i dag. – Hvis de sier nei, må vi åpenbart vurdere alt og finne ut hvor vi står i verden og hva deres egentlige intensjoner er. Hvis de sier nei, vil det fortelle oss mye om hva deres mål er og hvordan de tenker, la utenriksministeren til, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Kreml har nektet å forplikte seg til avtalen før Vladimir Putin er grundig briefet av USA. Enkelte i det russiske statsapparatet uttrykker skepsis til Kreml er villige til å stanse kampene på et tidspunkt hvor russiske styrker har gjort raske framskritt i å gjenerobre territorium i Kursk-regionen. Parlamentsmedlem Mikhail Sjeremet sier til russiske medier at Russland ikke er interessert i å fortsette krigen, men samtidig ikke vil «tolerere å bli dratt med i et spill», skriver Kyiv Independent.
Russlands mangeårige utenriksminister, Sergej Lavrov, uttalte så sent som denne uka, i et intervju med en gruppe høyreekstreme bloggere fra USA, at Moskva under ingen omstendigheter vil akseptere vestlige fredsbevarende styrker i Ukraina som sikkerhetsgarantier.
Northvolt
Batteriprodusenten Northvolt konkurs
Northvolt AB, den svenske batteriprodusenten, begjærte i dag konkurs. Selskapet var ikke bare Sveriges største satsing på såkalt grønn industri, men også en sentral brikke i et europeisk forsøk på å sikre egen batteriproduksjon, samt strategisk uavhengighet fra Kina og USA i bilproduksjonen.
Northvolt gikk tom for penger i fjor høst etter en rekke operasjonelle feil og søkte konkursbeskyttelse i USA, såkalt Chapter 11, i november. Dette ga selskapet en mulighet til å stabilisere økonomien og finne nye partnere. Forsøkene mislyktes. Ifølge selskapet har det rett og slett ikke nok tid og ressurser til å sikre nødvendige avtaler for videre drift.
De største enhetene i konsernet, inkludert Northvolt AB, Northvolt Ett AB, Northvolt Labs AB, Northvolt Revolt AB og Northvolt Systems AB, er nå omfattet av konkursbegjæringen, mens Northvolt Germany og Northvolt North America er imidlertid utelatt. Skjebnen til de to enhetene vil bestemmes av bostyrer og konsernets långivere senere.
Northvolts kollaps er et hardt slag for svensk økonomi, spesielt for Skellefteå, byen i Västerbotten i Nord-Sverige, hvor selskapet hadde sitt store produksjonsanlegg. Byen har i dag 75 000 innbyggere og har vært byen i Sverige med størst vekst, hovedsakelig takket være Northvolt. Selskapet hadde 5000 ansatte på det meste, men sa opp 1600 i fjor høst. Omtrent 3000 jobber på fabrikken i Skellefteå i dag.
Ifølge SVT vil en nedlegging av fabrikken innebære tapte skatteinntekter for byen på én milliard svenske kroner. Selskapet har også 58 milliarder svenske kroner gjeld, og konkursen skal være den største i moderne svensk historie. Blant Northvolts største aksjonærer var Volkswagen AG, Goldman Sachs og den svenske investoren Vargas Holding AB. Goldman Sachs hadde allerede skrevet ned sin investering til null og tatt et tap på ti milliarder svenske kroner.
Selskapets fall har ført til en bredere debatt om hvorvidt myndigheter bør støtte strategiske industrier, samt EUs industripolitikk generelt. EU-parlamentariker Pascal Canfin sier til Politico at Europa allerede har tapt kampen om solcellepaneler og at det nå ville være en strategisk feil å gi opp batteriindustrien. Sveriges regjering avviste imidlertid å gi direkte økonomisk støtte til Northvolt. «Vi hoppas att en långsiktig lösning kan landa ut i en möjlighet för någon annan att ta över verksamheten och säkra fortsatt batteriproduktion i Sverige», skriver energiminister Ebba Busch på X i dag.
Grønland
Uavhengighetspartiene vant i Grønland
«Grønlenderne våkner i dag opp til en helt ny politisk virkelighet. Resultatet er et jordskred for det sosialliberale partiet Demokraatit, som aldri har hatt et så godt valg». Det skriver Danmarks Radio under overskriften «Grønland har gitt de røde partiene en historisk ørefik». Danske TV 2 vil ikke være dårligere i skredsammenlikningene, og kaller det et «snøskredvalg». Kanalens kommentator Ask Rostrup sier resultatet «snur opp ned på grønlandsk politikk».
Demokraatit, ledet av Jens-Frederik Nielsen, fikk 29,9 prosent av stemmene, en kraftig fremgang siden 2021 da 9,1 prosent stemte på partiet. Regjeringspartiene Inuit Ataqatigiit (IA) og Siumut, derimot, gikk på en ordentlig skrell. Siumut, sosialdemokratene, fikk 14,7 prosent, en halvering fra 2021. IA, der Múte B. Egede er leder, fikk 21,4 prosent mot nærmere 37 prosent for fire år siden.
Danske analytikere og valgeksperter peker på at uavhengighet fra Danmark sto sentralt i valgkampen, og det nasjonalistiske protestpartiet Naleraq, som ønsker rask løsrivelse fra Danmark, ble nest størst med ca. 24,5 prosent av stemmene. Vinneren Demokraatit beskriver selv full selvstendighet som «det endelige mål», men vil først sikre et solid fundament for Grønlands økonomi og velferd.
Som så mye annet for tida har også USAs president Trump preget valget, etter hans gjentatte utspill om «kjøpe« Grønland. Men Peter Suppi Benson i avisen Berlingske skriver at hvis Nielsen blir ny regjeringssjef, så kan det bli snakk om samarbeid, men at «USA kan glemme å ta over Grønland».
Ellers i Norge og verden
En georgisk domstol har dømt tidligere president Mikheil Saakasjvili til ni års fengsel for underslag av offentlige midler, i en sak som har blitt anklaget for å være politisk motivert. Saakasjvili, som er en motstander av Georgias regjerende parti Georgisk drøm, har levd sju år i selvpålagt eksil, og ble pågrepet da han returnerte til Georgia i 2021. Siden dette har menneskerettsorganisasjoner anklaget myndighetene for ikke å gi ham nødvendig helsehjelp i fengsel. Novaja Gazeta Europa
Romanias høyesterett avviser anken fra den pro-russiske populisten Călin Georgescu om å få delta i president-omvalget i mai. Georgescu vant presidentvalget som ble gjennomført i fjor, men valget ble annullert basert på anklager om massiv russisk valgpåvirkning. The Guardian
Den KI-genererte nyhetsboten «Ingrid» har siden midten av februar delt nyheter om innvandring, kriminalitet og energipolitikk på sosiale medier, og har blant annet blitt delt i Facebook-gruppen «Vi som støtter Norgesdemokratene». Det er uklart hvem som står bak boten, og partiet Norgesdemokratene avviser å ha noen tilknytning til den. Faktisk.no
