Debatten rundt Resett hardnet til i forrige uke, etter at flere Twitter-brukere deltok i en løst organisert kampanje for å gjøre bedrifter oppmerksomme på at annonsene deres automatisk dukket opp på ytre høyre-nettstedet via Googles system.

Tirsdag ble det kjent at Google ikke lenger vil la nettstedet benytte seg av annonseverktøyet AdSense på grunn av gjentatte brudd på brukervilkårene, noe som ikke knyttes til selve innholdet på siden.

Siden starten i 2017 er nettstedet gjentatte ganger blitt kritisert for brudd på Vær varsom-plakaten og hatefulle kampanjer mot unge samfunnsdebattanter, samt spredning av rasisme, muslimhets og terrorhyllest fra både anonyme skribenter og lesere i det forhåndsmodererte kommentarfeltet.

Kritikken har ofte kommet fra politikkens venstreside, men de siste dagene har også borgerlige politikere meldt seg på i debatten:

  • – Gjennom vinklinger og innhold byr Resett ofte opp til en dans i kommentarfeltet, som de deretter lener seg tilbake og ser på, sier Kårstein Løvaas, som representerer Høyre på Stortinget, til Filter Nyheter. På Facebook har han omtalt nettstedet som «et kloakksystem».
  • – Det er mange Høyre-politikere som ikke er komfortable med måten Resett opererer på, sier Lene Westgaard-Halle, også hun stortingsrepresentant for Høyre. I sosiale medier har hun skrevet at Resett «spyr ut rasistvås».
  • – Jeg har ingenting til overs for Resett. Samtidig har vi ytringsfrihet i Norge, så Per-Willy Amundsen og Jon Helgheim får gi sin støtte til hvem de vil. Ellers støtter jeg Sveinung Rotevatn fullt ut. Jeg støtter Sveinung i alt han har sagt, gjort og ment vedrørende Resett, sier Abid Raja, parlamentarisk leder for Venstre, til Filter Nyheter.

Frp-profilene: «Lavmål» og «antidemokratisk»

Raja viser til debatten i kjølvannet av annonsør-varslingen på Twitter, der Venstre-kollega Rotevatn – som er statssekretær i Klima- og miljødepartementet – bidro til å ta kontakt med bedrifter:

Skjermdump fra Twitter.

Jysk, Nordic Choice og Sulland Gruppen var blant bedriftene som svarte at de kjøpte annonser gjennom Google, men at de umiddelbart ville «svarteliste» Resett og slik hindre at deres annonser dukket opp der.

De mange fremstøtene mot nettstedets annonsører fikk Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim og tidligere Frp-statsråd Per-Willy Amundsen til å se rødt. Begge publiserte innlegg med støtte til Resett – og angrep på nettstedets motstanderne – på sine egne Facebook-sider:

Skjermdumper fra Facebook.

Førstnevnte mente det var «lavmål å oppfordre til boikott og sensur av medier man ikke liker», mens Amundsen skrev at Rotevatn bedrev «sabotasje mot Resett» og at dette var «grunnleggende antidemokratisk»:

«Ytringsfriheten er under press fra venstreautoritære krefter. Vi bør velge bort selskaper som lar seg styre av venstresiden», skrev den tidligere justisministeren, samtidig som Resett selv publiserte et stort antall innlegg med angrep på meningsmotstandere og selskapene som reserverte seg mot å annonsere hos dem:

Skjermdumper fra Resett.no.

Høyre-politiker: – Må slutte å være indignert på vegne av pressefriheten

I kommentarfeltet under Per-Willy Amundsens innlegg på Facebook, tok både Lene Westgaard-Halle og Kårstein Løvaas til motmæle: «Dette er demokrati. Om en annonsør ikke vil ha en annonse på en side, kan de velge å la være», skrev førstnevnte, som fulgte opp:

«Resett kan spy ut så mye rasistvås de bare vil. Og alle vi andre kan la være å annonsere der. Resett er ikke media, det er en hevngjerrig blogg».

Skjermdump fra Facebook.

Westgaard-Halle utdyper kritikken overfor Filter Nyheter:

– De kaller seg media, men det er jo bare en blogg, en nettside der de publiserer nettsaker som ikke følger noen presseetiske regler. Derfor må de slutte å være indignert på vegne av pressefriheten. De følger ikke Var varsom-plakaten og er ikke medlemmer av Norsk Redaktørforening. De fremstår ikke som spesielt seriøse, sier hun.

Redaktørforeningen avslo i fjor Resett-leder Helge Lurås’ søknad om opptak i foreningen og begrunnet dette med gjentatte brudd på Vær varsom-plakaten, tilbudet om å betale et intervjuobjekt og oppfordring til boikott av andre medier.

Westgaard-Halle sier at det i utgangspunktet var Amundsens kommentar på Facebook, der «han går blankt ut og støtter dem og mener de som er uenige angriper demokratiet», som trigget henne til å delta i debatten rundt nettstedet:

– Resett har full frihet til å holde på som de vil – og vi har full frihet til å være uenige. De snakker om at dette er et angrep på ytringsfrihet og demokrati, men at annonsørene trekker seg, er jo nettopp ytringsfrihet og demokrati. Det er ingen «boikott», sier politikeren, og legger til:

– Amundsen prøver å være prinsipiell og skriver at dette er «anti-demokratisk», men dette miljøet snakker bare om ytringsfrihet og demokrati når det gagner dem selv. Når jeg uttaler meg om høyreradikale miljøer, får jeg alltid mange aggressive e-poster i retur. De tillater ikke ytringsfrihet utover det de selv er enig i. Det er jo et paradoks.

Hun mener også Amundsen må regne med at andre politikere tar til motmæle:

– Det er utfordrende at en representant for et regjeringsparti skriver sånt. Det er mange Høyre-politikere som ikke er komfortable med måten Resett opererer på. Per-Willy Amundsen har meninger som er på utsiden av det regjeringen står for. Da må han regne med reaksjoner, sier hun.

Høyre-politiker: «Kloakksystem for grumsete meninger»

Kårstein Løvaas, som før han ble politiker var radiojournalist for P4 i en årrekke, fremhevet på Facebook at det ikke er «intolerant å motarbeide Resett, det er en demokratisk rett, akkurat som det er en rett å forsvare dem», samtidig som han karakteriserte nettstedet på følgende måte:

«Resett er et kloakksystem for grumsete meninger».

Skjermdump fra Facebook.

Til Filter Nyheter sier Løvaas at han er opptatt av den generelle tonen i nettdebatten, som han mener er preget av fravær av fakta. Både høyre- og venstresiden bidrar til dette, mener politikeren, som likevel reagerer spesielt på Resett og aktiviteten i nettstedets kommentarfelt:

– Det journalistiske håndverket er ikke alltid i toppklasse – at Redaktørforeningen ikke ønsker å ha dem med seg, sier vel også noe om det. Gjennom vinklinger og innhold byr Resett ofte opp til en dans i kommentarfeltet, som de deretter lener seg tilbake og ser på, sier han.

Løvaas mener det er greit at både politikere og andre rykker ut med både kritikk og forsvar av nettstedet, men undrer seg over begrepsbruken:

– Det er ikke oppsiktsvekkende at noen gjør en annonsør oppmerksom på hvor annonsene er plassert, slik at de selv kan vurdere det. Jeg synes ikke det blir riktig å kalle det en boikott, sier politikeren.

Ble kalt «landssviker», «tomskalle» og «sosialist»

Politikeren har fått svært mange tilbakemeldinger etter at han gikk ut mot nettstedet:

– Jeg har jobbet i media i 20 år og som politiker i seks år og har fått mange skarpe tilbakemeldinger, men summen av reaksjonene i denne saken er større enn alle de andre til sammen. Det er veldig mange personkarakteristikker fra anonyme avsendere. Når jeg spør om hvorfor de er anonyme, svarer de gjerne at det er av hensyn til familie eller arbeidsgiver, men da mener jeg at de kanskje bør tenke gjennom det de skriver en gang til, sier Løvaas, som også har omtalt dette i et eget innlegg på Facebook:

Skjermdump fra Facebook.

«Slik jeg ser det legger [Resett] til rette for en strøm av gufne meninger og «alternative fakta» i sitt såkalt modererte kommentarfelt. Dette er et nettsted som utgir seg for å være en nettavis, men som med tendensiøse artikler, null hensyn til journalistiske arbeidsmetoder og en bevisst strategi for å piske opp hat, gjerne basert på halvsannheter eller det som verre er, bidrar negativt i samfunnsdebatten», skriver han, og gjengir noen av meldingene han har fått:

«Jeg er «landssviker», «fasaderunker» (hva er det?) «tomskalle», «stygg», «sosialist» og i tillegg har flere faktisk dratt inn mine foreldre som forklaring til hvorfor jeg er helt «idiot». Egentlig en bekreftelse på det jeg mener gjør den nettsiden til det den er».

Til Filter Nyheter sier Løvaas at han opprinnelig trodde Resett kunne bli en spennende og viktig aktør i norsk medieflora:

– Men de har forvaltet det dårlig. I jakten på antall brukere har de ofret en del av journalistikken og det faktabaserte – og gått i en annen retning enn jeg hadde håpet. Det begynte som en god idé, men utviklet seg på en uheldig måte.

Resett: Viser til uttalelse fra Erna Solberg

Filter Nyheter har fremlagt kritikken fra Løvaas, Westgaard-Halle og Raja for Resett-redaktør Helge Lurås og redaksjonssjef Lars Akerhaug. Sistnevnte svarer følgende på e-post:

– Jeg registrerer at det disse medlemmene av regjeringspartiene sier ikke er i tråd med de avklaringene som har kommet fra Statsministerens kontor og statsminister Erna Solberg. Jeg er glad for at vi har en statsminister som evner å tenke prinsipielt i slike saker.

På spørsmål om hvilken avklaring han tenker på, viser Akerhaug til Medier24s artikkel fra statsministerens møte med Stortingets presselosje onsdag ettermiddag.

Der ble Solberg intervjuet av NRKs Fredrik Solvang, som i lys av Sveinung Rotevatns annonsør-varsling spurte om hvor grensen går for statssekretærers rett til å ytre seg som samfunnsdebattanter og ikke medlemmer av regjeringen:

– Rotevatn har ikke gjort dette som statssekretær, men som politisk engasjert i Venstre. Regjeringen har ikke noe standpunkt rundt diskusjoner om hvilke blogger enkelte skal annonsere eller ikke annonsere på. Tyngden fra regjeringen skal ikke vi legge inn i denne typen spørsmål, sa Solberg.

Tidligere i uken uttalte statsministerens kontor at «det er stor takhøyde for at våre politikere har ulike meninger i løpende nyhetssaker». Da Solberg fikk spørsmål fra salen onsdag, sa hun at det hadde vært en god idé og en styrke om også Resett var underlagt presseetikken, ifølge Medier24.

– Det som hadde vært fint hadde vært om Resett var en del av den presseverdenen, sa statsministeren.

– At Helge Lurås var medlem av redaktørforeningen, spurte Solvang.

– Jeg mener det hadde vært en fordel for oss alle – at de var medlemmer og ble regulert ut fra samme regelverk. Men da må de også følge reglene, sa Solberg.