Til tross for at Venstre har vært en iherdig motstander av forslaget, jobber også den blågrønne regjeringen for å gi Etterretningstjenesten direktetilgang til kablene som de fleste nordmenns internettaktivitet passerer gjennom.
«Regjeringen vil på selvstendig grunnlag utrede og etablere en form for digitalt forsvar av landets grenser utelukkende for utenlandsetterretningsformål, som både øker vår beskyttelseevne mot trusler mot rikets sikkerhet og som ivaretar sentrale menneskerettigheter og personvernforpliktelser. Venstre tar forbehold om mulig dissens i regjering når denne saken kommer til behandling», heter det i plattformen som Trine Skei Grande (V), Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) presenterte etter Jeløya-forhandlingene.
Dermed tyder lite på at Venstres inntreden i regjeringen vil hindre et lovforslag om det svært kontroversielle overvåkningssystemet (se lenger ned i artikkelen), som er ventet senest 2019. I opposisjonen er det så langt bare SV som har signalisert motstand mot det myndighetene kaller «Digitalt grenseforsvar» (DGF).
– Viktig sak for Venstre
Vi spurte den nyutnevnte statssekretæren Sveinung Rotevatn (V) i Justis- og beredskapsdepartementet om hva formuleringen i regjeringserklæringen egentlig betyr.
– Det betyr at regjeringen vil jobbe med saken og at Venstre er med på arbeidet. Det er selvfølgelig et mål at vi blir enige. Men det er altså varslet en mulig dissens, fordi vi har diskutert det ganske mye allerede, se...
