Regjeringen legger opp til at enorme naturområder skal bygges ut i Norge i årene som kommer. Framskrivinger gjort i forbindelse med statsbudsjettet viser at det skal bygges ut 1,5 millioner dekar fram til 2050. Det er en øking på 22 prosent i forhold til 2010 – eller et område på størrelse med Senja, Norges nest største øy. Mesteparten av dette arealet kommer fra avskoging, går det fram av statsbudsjettet. [caption id="attachment_9196" align="alignnone" width="1190"] Og så stor er Senja i forhold til det sentrale østlandet.[/caption] – Når man bit for bit tar de siste naturrestene, for eksempel rundt indre Oslofjord, og sier at denne skogen kan erstattes av gjengroing, går det kanskje opp med tanke på CO2. Men ikke når det gjelder biologisk mangfold, sier Terje Blindheim, biolog og daglig leder i stiftelsen Biofokus.

Miljøvernminister Ola Elvestuen (V) understreker at framskrivingen ikke er noen plan. Han er enig i at det sløses for mye med arealer i Norge.

– Det er noe vi skal jobbe for å begrense. For det første er det er en del av avtalen vi har med EU om klimamålene, at arealbruksendringene i Europa skal gå i null innen 2030. For det andre har departementet dratt i gang ulike konsepter for en mer helhetlig forvaltning av arealene. Det å ta vare på natur og stoppe nedbygging trenger en mobilisering på alle nivåer, sier Elvestuen.

Like mye skog – men ikke like bra skog

Selv om enorme skogområder skal bygges ut, vil størrelsen på det totale skogarealet i Norge bli nesten uendret. Årsaken er at gammel utmark gror igjen og blir til skog. Det gjør at skogen, som binder karbon, fortsatt kan levere sitt vesentlige bidrag til Norges CO2-regnskap.