Avsløringen av at den tyske innenlandsetterretningen Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV) har åpnet for overvåkning av hele det høyreradikale opposisjonspartiet Alternative für Deutschland (AfD), har skapt sterke reaksjoner:

Flere AfD-politikere mener det er demokratisk uholdbart at partiet på denne måten kan bli satt under overvåkning bare måneder før flere delstatsvalg og det svært viktige valget til Forbundsdagen i september.

Før helga besluttet forfatningsdomstolen i Köln at overvåkning av partiet er forbudt inntil videre. Fra før hadde domstolen lagt flere begrensninger på etterretningstjenestens handlingsrom: BfV hadde for eksempel forpliktet seg til ikke å overvåke AfD-politikere som stiller til valg i år, samt partimedlemmer som allerede sitter i nasjonalforsamlingen, delstatsforsamlinger eller EU-parlamentet.

Men etterretningstjenesten vurderer altså at det ledende opposisjonspartiet hører hjemme på en liste over «mistenkte høyreekstremister» som potensielt kan utgjøre en trussel mot den tyske grunnloven og dermed demokratiet.

Hva ligger bak vurderingen?

Den ytterliggående «Fløyen»

Alternative für Deutschland kan best beskrives som et nasjonalkonservativt eller høyreradikalt parti. Det ble etablert så sent som i 2013, men har på få år sanket et økende antall stemmer på innbitt EU- og innvandringsmotstand. Ved valget i 2017 fikk AfD en nasjonal oppslutning på 12,6 prosent av stemmene, mens ferske målinger viser at det ligger noe lavere i dag.

Partiet har hele veien vært preget av sterk intern splittelse mellom en moderat og mer radikal del. Den radikale delen er blitt anført av delstatspolitikeren Björn Höcke (48) i T...