I isnende kulde på halvøya Jamal, «verdens ende», ligger Russlands håp om et varmere forhold til Kina.
Halvøya som vender ut mot Karahavet nordvest i Sibir har en av de rikeste olje- og gassforekomstene i verden. Over 90 prosent av Russlands naturgass stammer herfra.
President Vladimir Putin har i flere tiår hatt store ambisjoner om et strategisk energisamarbeid med sin kinesiske nabo. Og interessen for russisk gass ser gradvis ut til å vekkes hos president Xi Jinping.
Mens resten av verdens øyne har vært rettet mot Russlands krigføring i Ukraina, har Putin bare i løpet av februar måned signert to nye gassavtaler med destinasjon Østen.
Hvis alt går etter planen, vil avtalene øke russisk gasseksport gjennom rørledninger til Kina med mer enn det dobbelte av hva det eksisterende samarbeidet mellom stormaktene kan levere.
De gigantiske prosjektplanene har kommet i stand samtidig med at Vesten har innført kraftige økonomiske sanksjoner mot Russland som svar på invasjonen av Ukraina.
Enkelte land har tatt det store skrittet å avslutte russisk energi-import, selv om det særlig for europeiske land svir:
- 22. februar stanset Tyskland planene om russisk gassimport gjennom rørledningen Nord Stream 2 på ubestemt tid.
- 8. mars forbød Biden-administrasjonen all import av russisk olje, flytende naturgass (LNG) og kull.
- 3. april kunngjorde L...
Fortsette å lese (gratis)
Vi vet det er kjedelig å registrere seg, og vi skulle ønske vi slapp å be deg om å logge deg på! Men som en liten avis med kvalitetsjournalistikk er vi helt avhengig av direkte kontakt med lesere. Vit dette: Vi kommer aldri til å selge kontaktinformasjonen din til andre, og vil bare bruke den til å sende deg nyhetsbrev og informasjon om vår journalistikk, og muligens rette en haug med annonser mot deg i sosiale medier. (Les vår personvernerklæring)
Harald S. Klungtveit
Redaktør
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring.
