Politiets sikkerhetstjeneste bekreftet mandag at trusselvurderingen for høyreekstrem terror i Norge i sommer ble oppjustert i en hemmelig rapport og at andre i politietatene, samt regjeringen ble varslet om at faren for slike angrep var blitt større. Dette var altså før det store angrepet i El Paso i USA og skytingen i moskeen i Bærum.
Mens PSTs offentlige vurdering i januar var at høyreekstreme terrorangrep i 2019 var «lite sannsynlig», var det forut for angrepet i Bærum regnet som «mulig». Som mål var politiet nå bekymret både for trossamfunn og for politikere og partier på venstresida.
Årsaken til endringen var at den internasjonale utviklingen i høyreekstreme nettverk etter moskéterroren i New Zealand – med 51 drepte – også trekker med seg norske sympatisører i negativ retning.
I et intervju med Filter Nyheter går Arne Christian Haugstøyl i PST lenger inn i hva som ligger bak den bekymringsfulle analysen. Som seksjonsleder for ikke-statlige aktører er han sjef for antiterror-arbeidet i sikkerhetstjenesten.
–Det har etablert seg flere høyreekstreme nettverk på nett med grupper som deler mer høyreekstrem propaganda enn det man har sett på lenge. Der framsnakkes disse terroristene, de beskrives som helter. Det har også vært en del direkte oppfordringer til terror, sier Haugstøyl.
Nordmenn oppfordrer til høyreekstrem terror i krypterte chatgrupper
Han forteller at dette gjelder både diskusjonsforum som er tilgjengelige for alle nettbrukere – og lukkede, krypterte chatgrupper der deltagerne tror de diskuterer i skjul for sikkerhetstjenestene.
Både i de fordekte forumene og i de offentlige, vet PST at nordmenn med høyreekstreme holdninger er tilstede i diskusjoner om både angrep som har skjedd – og hva slags angrep man ønsker seg i framtida.
–En del av bildet bak trusselvurderingen er at nordmenn er aktive i disse forumene. Høyreekstreme terrorangrep har sympatisører i Norge, der flere støtter det, og enkelte oppfordrer til angrep, sier Haugstøyl til Filter Nyheter.
– Hvilket omfang er det snakk om?
– Det er ikke slik at det er mange hundre mennesker. Men det er overraskende mange i Norge som sympatiserer og uttrykker støtte for den typen handlinger.
Haugstøyl beskriver angrepet på moskeer i Christchurch 15. mars som en «gamechanger» i disse nettverkene. Det er særlig de skriftlige manifestene og videoer fra selve angrepet som fører til det PST kaller en felles propagandaplattform for høyreekstremister.
– Christchurch et ble starten på en negativ utvikling som nå har blitt etterfulgt av flere angrep. Det var annerledes på flere måter enn det men har sett av litt mindre angrep begått av høyreekstreme den siste tiden. Det at angrepet ble livestreamet og at det ble publisert et manifest fikk veldig stor oppmerksomhet i miljøene, og ga også fornyet blest om 22. juli-angrepet.
– Tror på at man nærmest blir invadert av muslimer
Seksjonslederen understreker at det er fåtall som er involvert i kommunikasjon på høyreekstremt orienterte fora som går over i oppfordringer.
– I disse gruppene deler de standpunkter og overordnede konspirasjonsteorier. Dette er propaganda for å få folk til å tro på at man nærmest er i ferd med å bli invadert av muslimer og hvor viktig det er å gjøre noe for å stanse denne invasjonen. Andre er mer opptatt av rase. Dette er tuftet på mye av den samme argumentasjonen som fra Brenton Tarrant og Anders Behring Breivik, sier Haugstøyl om gruppene der nordmenn deltar, og fortsetter:
– Så går dette over i mer «spisset» deling av informasjon, som kan være så konkret som hvordan man lager bomber eller skaffer skytevåpen. Når det gjelder mål snakker de om hva som kunne vært bra for «saken» – for eksempel moskeer eller flyktningmottak.
Haugstøyl understreker at PST har ikke avdekket snakk om å ramme bestemte mål i Norge – da ville det blitt slått full alarm umiddelbart.
– Mange høyreekstreme har blitt fulgt opp
Tips og PSTs egne observasjoner av uttalelser knyttet til politisk vold på nettet, avklares ofte som personer som åpenbart ikke har noen reell plan eller mulighet til å utføre et snarlig angrep. Andre har en mer utydelig profil og følges opp videre, enten ved samtaler med politiet, straffesaker i tilfeller med direkte trusler eller langt mer omfattende undersøkelser.
– Vi har gjennomført mange bekymringssamtaler med folk som har en høyreekstrem ideologi. I noen tilfeller klarer man å finne andre ting som gjør at vedkommende rett og slett overvåkes over tid for å danne seg et bilde av reell kapasitet og intensjon, sier Haugstøyl til Filter Nyheter.
Haugstøyl vil ikke spekulere i hvor mange av de mest alvorlige sakene PST har undersøkt siden 22. juli-angrepene i 2011 som kunne endt opp som voldsangrep. Men han bekrefter at noen nordmenn har blitt vurdert som med så stor vilje og kapasitet at det har vært stort alvor i håndteringen.
– Ja, vi har hatt samtaler og oppfølging av høyreekstreme i Norge der vi har hatt reell bekymring for angrep, det har vi hatt.
Deler ikke selve terrorplanen med andre
PST går med på at det er svært vanskelig å stanse den typen høyreekstreme terrorister verden har sett i 2019.
– Dette er enkeltpersoner som sitter med et stort hat og lar seg inspirere av andres handlinger – de er i stor grad selvradikalisert. Det er uhyre vanskelig å avdekke fordi kommunikasjonen med andre ofte er marginal. Det er veldig krevende å gjøre vurderinger av hva som beveger seg oppe i hodet på folk om de har tenkt å gjøre noe alene og i liten grad deler sine planer eller bruker andre i planleggingen. Det er rett og slett vanskelig å oppdage.
PST samarbeider med sine motparter i mange land med tanke på å avverge angrep med utspring i nettradikalisering.
– I vårt arbeid fanger vi opp utenlandske borgere som vi varsler videre om, og utenlandske samarbeidspartnere fanger opp norske brukere som de deler med oss, sier Haugstøyl.
Om et angrep kan være nært forestående, skal informasjonen gå raskt over landegrensene.
– Vi har måter å dele informasjon på i hastesaker som gir en gjensidig forpliktelse til å svare på veldig kort tidsfrist, sier han.
Haugstøyl sier det er lite sikkerhetstjenesten kan gjøre med terroristene som legger ut manifester eller annen «varsling» av angrepet samme dag som det skal skje – kanskje bare minutter før.
– Hvis man har vært kjent med en bruker i et forum over tid kan det være man vet identiteten og kan agere på en slik publisering. Men i praksis publiseres det oftest veldig kort tid før angrepet under et pseudonym slik at det tar tid å finne ut hvem den reelle brukeren er
– Veldig hard innvandringsretorikk kan bikke flere i problematisk retning
– Det er åpenbart veldig krevende å vurdere hvem som først og fremst er «tastaturkrigere» på nett og hvem som er villig til å faktisk skride til verket og begå handlinger. Det er heldigvis ytterst få som er villig til å begå terrorhandlinger, sier Haugstøyl.
På spørsmål om aggresjonsnivået i kommentarfelt og høyreradikale forum generelt skaper problemer for PST, svarer han slik:
– Vi har sett i det siste at man innenfor lovlig debatt om innvandringsspørsmål bruker en veldig sterk og tøff retorikk. Det er nok med på å senke terskelen på å gå hakket videre og å dra den enda litt lengre. Om noen tenker at de skal toppe det man ser hele tiden i disse debattene – da må man dra det ganske langt, sier seksjonslederen.
Han understreker at PST ikke overvåker legitim innvandringsdebatt, og at tjenesten først har anledning til å registrere eller følge opp nordmenn som går over terskelen til å argumentere for politisk motivert vold.
Haugstøyl tror volumet av hatske meldinger blant innvandringsmotstandere blant annet gir en større mengde trusler mot myndighetspersoner som sikkerhetstjenesten må følge opp.
– Det at flere i det norske samfunnet i dag har lagt seg til en veldig hard retorikk knyttet til denne typen spørsmål, er nok med på vippe flere til mer problematiske og alvorlige utsagn som bikker over i trusler. For PST er det utfordrende særlig at vi har en negativ utvikling med hvor mange som tillater seg å komme med trusler mot politikere både nasjonalt og lokalt, sier Haugstøyl.
- Filter ser det som en viktig oppgave å prioritere uavhengig journalistikk om politisk ekstremisme, hatkriminalitet, rasisme og relaterte temaer.
På Filter Nyheter finner du ingen annonser, kun grundig og viktig journalistikk. Vår forretningsmodell er innholdsmarkedsføring publisert på Filterpartner.no. Filters publikasjoner skal være åpne og gratis for alle.
Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media).
All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid.
