«Det vurderes nå som like sannsynlig at en terrorhandling vil utføres av høyreekstremister som av ekstreme islamister», skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin nasjonale trusselvurdering for 2020.

PSTs analytikere mener at et eventuelt nytt høyreekstremt angrep her til lands mest sannsynlig vil skje med hjemmelagde bomber, skytevåpen eller bilpåkjørsler.

Konklusjonen om at høyreekstremisme og ekstrem islamisme nå må ses på som likestilte terrortrusler i Norge, kommer etter et år preget av en bølge høyreekstreme massedrap internasjonalt og et angrep i Bærum der nynazisten Philip Manshaus hadde planlagt å drepe så mange norske muslimer som mulig for å starte en «rasekrig».

Samtidig har antallet islamistiske angrep gått ned.

«Det vurderes som mulig at det finnes personer i begge miljøer som vil forsøke å utføre et terrorangrep mot Norge i det kommende året», skriver sikkerhetstjenesten i trusselvurderingen som ble lagt fram tirsdag ettermiddag.

«Utviklet seg i negativ retning»

I vurderingen skriver PST at «trusselen fra høyreekstreme utviklet seg i negativ retning i løpet av 2019, og har foreløpig resultert i ett terrorangrep».

Det var den 10. august i fjor at Philip Manshaus tok seg inn i al-Noor-moskéen i Bærum etter å ha drept sin egen stesøster. I fengslingsmøter i Oslo tingrett har 22-åringen gjort nazihilsener og begrunnet angrepet i høyreekstrem ideologi.

I den nasjonale trusselvurderingen for 2019 mente sikkerhetstjenesten at det var «lite sannsynlig» at norske høyreekstreme ville forsøke å gjennomføre terrorangrep i løpet av året. Etter moskéangrepet i Bærum ble trusselvurderingen rundt høyreekstreme oppdatert til «mulig».

Også nå mener PST at det er «mulig» at høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. PST kategoriserer sin trusselvurdering i seks standardiserte nivåer fra «svært sannsynlig» til «meget sannsynlig». Med «mulig» menes at et angrep er «like sannsynlig som usannsynlig».

«Antall personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner, har økt», heter det i trusselvurderingen.

Terror i utlandet kan ha «inspirerende effekt»

Spesielt trekker PST fram at høyreekstremismen er blitt mer grenseoverskridende når det gjelder både nettverk og ideologi:

«Høyreekstreme viser i økende grad vilje til å bruke terror for å nå sine mål. Angrepet på New Zealand i mars 2019 vil fortsette å ha en særlig inspirerende virkning på høyreekstreme det kommende året», skriver PST.

Det var i mars i fjor at høyreekstremisten Brenton Tarrant (28) drepte 51 personer og skadet 49 da han gikk til angrep mot muslimer i to moskéer i byen Christchurch. Terroristen spredte en angrepsvideo og et «manifest» på nettet – og ble i ettertid hyllet av meningsfeller for det store skadeomfanget.

Nettopp internett, sosiale medier og ulike fora for anonym og ofte kryptert kommunikasjon mellom høyreekstreme blir trukket fram som en viktig arena for radikalisering. Det er her oppfordringer til voldsutøvelse i hovedsak vil skje, heter det i trusselvurderingen.

Selv om det er sjelden at de som fremmer trusler om vold faktisk utfører voldshandlinger, mener PST at «et fåtall kan la seg inspirere til å gå fra ord til handling». Sikkerhetstjenesten mener at trusselen fra de høyreekstreme først og fremst kommer «fra enkeltpersoner, heller enn grupper».

«Eventuelle nye og store høyreekstreme terroraksjoner internasjonalt i 2020, vil ha en særlig inspirerende effekt på høyreekstreme det kommende året», skriver PST.

Mål: Muslimer, jøder og meningsmotstandere

Sikkerhetstjenesten tror at et eventuelt høyreekstremt terrorangrep i Norge sannsynligvis vil rettes mot samlingssteder for muslimer eller ikke-vestlige innvandrere. «Målet med en slik terrorhandling vil være å drepe eller skade flest mulig», skriver sikkerhetstjenesten.

Angrep kan også rettes mot norske myndigheter eller personer som oppfattes å legge til rette for innvandring og for at norsk levesett eller kultur ødelegges – eller mot jøder, LHBT-personer og meningsmotstandere.

Blant dem som støtter terror, finnes det både personer inspirert av tradisjonell nynazisme og andre med islam- og innvandringsfiendtlige holdninger, heter det i trusselvurderingen.

Nynazistene i «Den nordiske motstandsbevegelsen» blir spesielt omtalt: PST forventer at gruppa vil forbli en liten organisasjon og ikke øke antallet medlemmer og sympatisører i 2020.

Når det gjelder de islam- og innvandringsfiendtlige miljøene, mener sikkerhetstjenesten at det er «sannsynlig at vi i året som kommer vil se tilhengere […] i Norge gjennomføre flere handlinger som oppfattes som krenkelser av religionen islam. Hensikten med slike handlinger vil være å fremføre islamkritikk, fremprovosere vold fra muslimer og skape blest om sine saker».

Bakteppet for PSTs trusselvurdering er flere høyreekstreme terroraksjoner i vestlige land i fjor. Sammenlignet med 2018 er økningen «markant», skriver PST.

I tillegg til moskéangrepene i Norge og på New Zealand, er det blitt gjennomført dødelige og politisk motiverte angrep en lang rekke steder i verden:

Flere høyreekstreme terrorangrep i vestlige land

I februar avverget FBI et større terrorangrep da de pågrep den tidligere løytnanten Christopher Hasson (49) i en forstad til Washington D.C. I leiligheten hans fant de 15 ulike skytevåpen og mer enn 1000 skudd. Ifølge amerikanske myndigheter var 49-åringen i ferd med å følge instruksjoner fra Anders Behring Breiviks manifest svært detaljert.

Inspirert av massedrapene ved moskéene i Christchurch, åpnet John T. Earnest (19) ild og drepte en kvinne ved Chabad of Poway-synagogen i San Diego, California halvannen måned senere. Ytterligere tre personer ble skadet.

I juni skjøt og drepte høyreekstremisten Stephan Ernst den tyske delstatspolitikeren Walter Lübcke med pistol mot hodet på kloss hold. Lübcke ble et hatobjekt for høyreekstreme etter at han forsvarte Angela Merkels asylpolitikk under flyktningkrisen i 2015.

I begynnelsen av august drepte Patrick Crusius (21) 22 mennesker med halvautomatisk våpen på et kjøpesenter i El Paso, Texas. På forhånd hadde han publisert et «manifest» hvor han argumenterte mot «raseblanding» og der Christchurch-terroristen ble nevnt som inspirasjon.

I oktober forsøkte høyreekstremisten Stephan Baillet (27) å trenge seg inn i en synagoge i den tyske byen Halle, der flere var samlet til Jom Kippur. 27-åringen strømmet angrepet via et kamera montert på hjelmen – og opptaket fikk stor spredning blant høyreekstremister i internasjonale nettfora. En tilfeldig forbipasserende kvinne og en mann i et tyrkisk gatekjøkken ble drept i angrepet.

I november pågrep italiensk politi 12 personer etter å ha avdekket planer om å sprenge en moské i byen Colle Val d’Elsa i Toscana. Politiet fant enorme mengder våpen, samt nazistiske og fascistiske effekter fra 2. verdenskrig.

Samme måned foretok polske myndigheter arrestasjoner i en ekstremistgruppe som planla terrorisme mot muslimer og skal ha blitt inspirert av både Anders Behring Breivik og Brenton Tarrant. Kjemikalier som antas å være bombeingredienser, skytevåpen og ekstremistisk litteratur ble beslaglagt.

Hjemvendte fremmedkrigere kan danne terror-nettverk

Den nasjonale trusselvurderingen omhandler også ekstrem islamisme. PST vurderer det som «mulig» at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året. Flere forhold kan skjerpe trusselen, skriver sikkerhetstjenesten.

Spesielt trekkes det fram at «gjentatte handlinger som oppfattes som krenkelser av islam» raskt kan føre til økt radikalisering. Også ytterligere nettverksbygging mellom islamister i Europa kan påvirke utviklingen, selv om en organisasjon som IS – som også omtales som den mest samlende inspirasjonskilden for ekstreme islamister i Norge – er blitt ytterligere svekket i året som gikk.

På europeisk basis er det likevel «sannsynlig» at de mange fremmedkrigerne og terrordømte som løslates de nærmeste årene, vil danne «fysiske og digitale nettverk» – og at disse vil ha evne til å radikalisere, oppfordre til terror og drive faktisk angrepsplanlegging på tvers av landegrenser, ifølge PST.

Antallet ekstreme islamistiske terrorangrep mot Vesten har imidlertid gått «dramatisk ned sammenliknet med toppåret i 2017», skriver PST – og vurderer at «det begrensede omfanget av radikalisering til ekstrem islamisme i Norge forventes å vedvare i 2020».

PST mener for øvrig at det er «svært lite sannsynlig» at venstreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året. Men: «Vi forventer imidlertid at de vil fortsette å bruke vold mot sine meningsmotstandere, fortrinnsvis i forbindelse med demonstrasjoner», skriver sikkerhetstjenesten.