Dømt for å «rettferdiggjøre» terrorisme: – Vi tapte. Både jeg og advokatene mine, og vi som samfunn

NESTEN FEM ÅR har gått siden straffesaken mot meg ble satt i gang, og det er ikke lenger tungt å tenke tilbake på – det er til og med en smule nostalgisk. Hvis det hadde vært mulig, ville jeg uten betenkning ha sagt ja til å gjennomgå alt en gang til – om det bare kunne ha forhindret 24. februar 2022.

Jeg husker denne historien som nok et mislykket forsøk – et av mange – på å avverge den situasjonen som Russland nå befinner seg i. Min kamp mot det undertrykkende maktapparatet – de såkalte lovens håndhevere – handlet nemlig ikke bare om min personlige frihet (hvem bryr seg om det i det store og det hele).

Det var først og fremst en kamp for ytringsfriheten, for retten til å si og mene hva man vil uten å bli straffet for det.

Vi tapte. I dag må Russlands innbyggere ikke bare betale bøter for å ha en annen mening enn den offisielle – de må betale med år av livet sitt. Staten kaster alle som erklærer sin motstand mot krigen i fengsel. For fem år siden virket dette fortsatt utenkelig.