Planla kupp: Minst 25 ekstremister pågrepet i Tyskland

STORAKSJON MOT HØYREEKSTREME KUPP-PLANER: Minst 25 høyreekstremister ble pågrepet i en enorm politiaksjon på 130 ulike adresser i Tyskland i dag tidlig. De pågrepne er mistenkt for å ha dannet en terrororganisasjon med formål om å styrte den tyske staten med væpnede angrep. Det ble også gjort pågripelser i Østerrike og Italia. Én av de siktede er en russer som de terrormistenkte skal ha forsøkt å bruke til å få bistand fra Russland. En spesialsoldat i Bundeswehr er blant de pågrepne, og flere andre av de siktede har militær bakgrunn.

En av lederne for gruppen skal være den adelige Heinrich XIII, som var tenkt innsatt som nytt statsoverhode. De tyske sikkerhetstjenestene mener statskupp-planene har pågått som terrorforberedelser siden november i fjor.

Nettverket knyttes til Reichsburger-bevegelsen, som tror på konspirasjonsteorier om at dagens Tyskland og myndighetene der er en illegitim og undertrykkende konstruksjon fra de allierte landene etter andre verdenskrig og at eldre grensedragninger fortsatt gjelder. Tilhengerne anser seg ofte som utmeldt av det offisielle samfunnet, nekter gjerne å betale skatt/avgifter og holder seg med «eksilregjeringer» som utsteder «pass» og andre dokumenter fra de respektive oppdiktede nasjonene. Reichsburger er ikke uttalt nazistisk men fremmer ofte anti-statlig politisk vold og ligner Frimannsbevegelsen / Sovereign Citizens og den høyreekstreme militskulturen i USA. Personer i den høyreekstreme delen av bevegelsen er ofte fiksert på å anskaffe skytevåpen for kommende sammenstøt med myndighetene, og det er tidligere gjort en rekke våpenbeslag blant Reichsburger-tilhengere. De siktede i terrorsaken skal også ha knyttet seg til QAnon og «et konglomerat» av andre konspirasjonsteorier.


RASISTISKE HOLDNINGER UTBREDT: Utbredelsen av antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger har gått ned i Norge siden 2017, men fordommer i form av stereotypier er fremdeles er utbredt, fastslår HL-senteret etter å ha lansert rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022» i anledning 80 års-markeringen for deportasjonen av jøder til Auschwitz fra Oslo. Den bygger på en spørreundersøkelse som tyder på at én av ti i Norge mener vold mot jøder kan forsvares, og nesten halvparten mener muslimer selv er skyld i hetsen som rettes mot dem.

Aller verst er holdningene imidlertid til romer: Én av tre vil ikke ha sosial kontakt med folkegruppa, nesten halvparten ville mislike litt eller sterkt å få en som nabo og rundt en tredjedel ville mislike å få romer inn i vennekretsen, ifølge Aftenposten.



ADVARER MOT VALGUNDERTRYKKELSE: Senator Raphael Warnock advarte i sin seierstale i Georgia mot å bruke valgresultatet som et bevis på at det ikke forekommer forsøk på å hindre visse demografiske grupper å stemme i delstaten. «At velgerne har trosset regn, kulde og alle slags triks for å avlegge stemme betyr ikke at valgundertrykkelse ikke finner sted. Det betyr bare at dere, folket, har sagt fra at dere ikke finner dere i å bli kuet til taushet», sa Warnock ifølge Five Thirty Eight. Bare timer etter at valglokalene stengte i natt var det klart at den 53 år gamle teologen, som representerer Det demokratiske partiet, går av med seieren i senator-omvalget (i mellomvalget i november ble det for jevnt til å kåre en vinner). Med det er det også klart at partiet vil ha et knapt flertall i den 118. Kongressen, etter en periode med 50 senatorer fra hvert parti. Warnock slo den Trump-støttede politiske nykommeren Herschel Walker med cirka 0,7 prosent.


MANGLER ENERGI: Ungarn opphever pristaket på drivstoff før tiden, idet hamstring, lav import og nedstenging for vedlikehold ved et stort raffineri har ført til mangel på bensin og diesel flere steder i landet. Situasjonen var i ferd med å bli kritisk, ifølge energigiganten MOL, som gjengis av Reuters. Landet har holdt seg med en politisk styrt makspris siden i fjor. Den skulle etter planen utløpe ved årsslutt. Med avviklingen ventes ytterligere prisstigninger i landet der inflasjonen i 2022 allerede ligger på 21 prosent.I Frankrike er myndighetene i beredskap for potensielle strømbrudd i venter. Et brev statsminister Elisabeth Borne har sendt regionene viser at man ser for seg maksimalt to timer lange brudd som blir varslet flere dager i forveien og skjermer utsatte grupper og kritiske institusjoner, melder Euractiv.


Bli abonnent – få Josimar og Natt&Dag uten kostnad i ett år

Tegn et årsabonnement på Filter nå og vi gir deg kultur- og utelivsavisa NATT&DAG og fotballtidsskriftet JOSIMAR uten kostnad i ett år. Les mer her eller klikk her for å bli årsabonnent!

Allerede abonnent hos Filter? Da skal du ha fått en epost om Natt&Dag og Josimar. Send mail til [email protected] hvis du ikke har mottatt denne!