Da kommersielle fjernsynskanaler gjorde sitt inntog i Norge på åttitallet var Stortinget kjapt ute med å forby reklamefilmer med politiske budskap.

Paragrafen består den dag i dag, på tross av internett og selv om den jevnlig er blitt utfordret av politikere som ønsker å se seg selv som stjernen i en propagandasnutt i pausen på «Skal vi danse».

I USA har de naturligvis ingen slik sperre, og før tirsdagens kongressvalg er det beregnet at kandidatene vil ha brukt over 4,5 milliarder dollar på reklameplass på lineære tv-kanaler (kabel og broadcast) og 1,8 milliarder online.