• JAKTEN PÅ EN KLIMAPLAN: Klimatrusselen er nå prioritet nummer én for norske velgere. Opposisjonen etterlyser en klar handlingsplan fra regjeringen. Solberg & co lover at Den Store Planen for å takle klimakrisen kommer i 2020. Hva med opposisjonspartiene selv, har de en plan?

---

– Det er et stort spørsmål, sier Jonas Gahr Støre.

Arbeiderparti-lederen  er først ut i Filter Nyheters intervjuserie med lederne i opposisjonspartiene. Vi har akkurat spurt hvordan Ap skal få folk med seg på laget i klimapolitikken. Hvordan han skal få oljearbeiderne til å stole på at den grønne omstillingen ikke sender dem på Nav.

–  Alle arbeidsfolk vet at garanti er det ingen som kan gi. Virksomheter opphører, går dårlig økonomisk, og må endre seg.

Vil gi trygghet for å unngå en norsk Trump

Støre sitter ved det store, tunge møtebordet i tre, rett innenfor døren til kontoret sitt på Stortinget. Det er ikke lenge siden han la fram partiets alternative plan for statens pengebruk, med tittelen «et budsjett for vanlige folk, og for å kutte klimautslipp». Han snakker om rustbeltet i USA, hvor stålindustrien er ferdig.

– Folk sitter igjen og har gitt opp håpet. Hva gjør de? De går til Trump. Når vi har omstilling og utvikling, så skal vi legge stor vekt på at folk blir med videre og tilrettelegge for at de får ny kompetanse. Det er jo noe som gjør at norsk fagbevegelse er positiv til ny teknologi.

Han lister opp videre- og etterutdanning på ny teknologi og produksjonsmåter.

– Det handler ikke om garanti, men om trygghet for at vi gjør det som skal til.

– Og det er folk trygge på?

– Nei, det tror jeg ingen kan si, at det er en trygghet vi vinner en gang for alle. Den må du fortjene. Jeg tror Arbeiderpartiet har vist opp gjennom årene at vi har en næringspolitikk og et engasjement for å få alle med. Men det er ingen som kan gi garantier. De landene som har prøvd seg på det, de går det stort sett ganske dårlig med.

Klimakvoter skal gi olja nye bein å stå på

Ap skal «utvikle, ikke avvikle», oljeindustrien. Den grønne omstillingen skal kunne skje på arbeidsplasser som allerede finnes, mener Ap. Oljearbeiderne skal ikke måtte forlate jobbene sine i store bedrifter som Aker Solutions eller ABB for å bli fornybargründere.

Støres nye talepunkt kom etter at AUF fikk landsmøtet med på å skjerme Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) for oljeutvinning i våres. Vedtaket skapte umiddelbart rabalder i Fellesforbundet, der flere viktige tillitsvalgte meldte seg ut via avisforsidene. I høst lanserte partiet en egen «Nordsjø-plan» som en viktig ingrediens i omstillinga av oljebransjen.

Nordsjøen skal bli stedet for et sentrallager for karbon, samt hydrogen- og havvindproduksjon. Partiet foreslår blant annet å øke miljøteknologiordningen til 1 milliard kroner, «slik at norsk industri og næringsliv kan kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser».

I mai kom forskere ved UiO, NTNU og SINTEF med en rapport om hva som skal til for å bygge opp en norsk, eksportrettet havvind-næring. En hovedkonklusjon: De undersøkte bedriftene sier at de er fornøyde med virkemidlene til teknologiutvikling.

Det de etterlyser er tydeligere politisk retning, som innebærer sterkere virkemidler til markedsføring, testing og verifisering av teknologi.

Og ikke minst: Penger.

Så hva betyr egentlig denne nordsjøplanen til Arbeiderpartiet, i praksis?

På spørsmål om hvilke virkemidler Ap har for å sørge for at selskapene «utvikler» andre bein å stå på, svarer Støre «punkt én: Vi skal oppfylle klimaforpliktelsene vi har påtatt oss».

– Da skal utslippene ned med minst 40 prosent. Industrien skal altså kutte i et europeisk system hvor det blir færre og dyrere kvoter. Det kommer til å trekke i retning av at de kutter utslipp gjennom teknologi, og gjennom endrede rammebetingelser (lavere etterspørsel etter olje og gass). Jeg tror Europa kommer til å levere på Paris-målene. Etterspørselen etter fossile kilder, først og fremst kull, men deretter olje, og etter hvert gass, kommer til å gå ned. Det må norske selskaper forholde seg til.

– Er det bare det europeiske kvotemarkedet Ap mener skal gi rammer for norske bedrifter? Næringslivet etterlyser jo klarere rammer.

– Det er en politisk oppgave å gi klarere rammer. Vi mener vi må bruke lærdommen vi har hatt fra olje- og gassindustrien, som hadde veldig klare virkemidler som trakk i gang en helt ny bransje, og tilpasse det til nye bransjer, sette oss nye mål. Der mener jeg at havvind har vært et sånt eksempel. Arbeiderne som lagde understellene til verdens oljeplattformer lager nå verdens mest avanserte havvind-understell. Vi er teknologisk kanskje flere år foran andre land på det.

Jojo-satsing på havvind

De med bredest skuldre skal bære den tyngste børen, er det et uttrykk som heter. De nye næringene på sokkelen vil «stå på skuldrene til olje og gassindustrien» understreker Ap, og konkluderer: «Derfor må olje- og gassindustrien ha forutsigbare rammevilkår».

Forskere ved Universitetet i Oslo sier imidlertid at det er vanskelig for selskapene å bruke pengene sine på fornybart, når det er gode tider i olja. «En overgang til fornybar energi krever signaler om at olje og gass på et tidspunkt vil fases ut», sier Tuukka Mäkitie, som har skrevet en doktorgrad om oljebransjens evne til å bære frem havvind.

– Når olja går bra, så går interessen for havvind ned?

– Oljeprisen kommer til å gå opp og ned, men vi har satt oss et mål om å kutte utslipp med 40 prosent. Det langsiktige bildet er at vi vil trenge mindre fossil kraft, og mer fornybar kraft. Det finnes ingen planøkonomi som kan trekke en rett strek i den kurven, sier Støre. 

Han understreker at norsk industri har et internasjonalt forsprang på havvind, og at «staten skal spille på lag».

Forskerne av den nevnte havvind-rapporten sier at «når hovedsignalet er en sterk politisk prioritering av fortsatt høy aktivitet innen olje og gass, så er det en utfordring om det er et ønske at petromaritime bedrifter dedikerer mer substansielle ressurser til havvind».

– Når staten lyser ut nye lisenser i Barentshavet, så sender politikerne ut kraftige signaler om hvor det er penger å hente.

– Det gir en åpning for å lete. Til nå har de ikke funnet olje. Det er klart at da må de se seg om etter nye aktiviteter med den kunnskapen og kompetansen de har. Så må vi kunne bruke noen av de samme virkemidlene fra olje- og gassektoren til å få fram nye næringer. Jeg har trukket frem skognæringen.

Støre går over til å snakke om skoler i heltre. At det er imponerende og bra for både innemiljø og klimaet, men at treet kommer fra utlandet.

– Østerrike er bra, men vi bør kunne klare å få den industrien opp å stå. Det er klart at de veldig kraftige virkemidlene vi har brukt for å få til ting på sokkelen, bør vi bruke i tilpasset versjon for å få opp nye næringer på land. Vi har grønne og blå næringer som kan samvirke mer hvis vi får til ting som spiller dem gode.

– Hvor lenge skal skattesystemet oppmuntre til nyinvesteringer i olje og gass?

– Skattemessige rammebetingelser er ikke noe vi driver og endrer fra ett revidert budsjett til et annet. Når vi skal ha vurdering av skatt- og avgiftssystemet, så må vi gjøre det etter en bred, grundig gjennomgang. Der signaliserer vi at her er det forutsigbarhet, sier Støre.

«Interessante råd» om klimarisiko i oljebransjen

For et år siden fikk Solberg-regjeringen en rapport fra et utvalg som undersøkte hvor og hvordan Norge er utsatt for risiko på grunn av klimaendringene. Utvalget rådet staten til å lage scenarioer for fremtidig oljepris, gasspris og CO2-pris, og pålegge fossilselskapene å ta disse med i beregningene sine når de søker om å utvinne olje. Økonomer ved NMBU og SSB har sett på hva dette ville betydd for deler av Barentshavet, og funnet ut at staten går i dundrende minus. De brukte tall fra anerkjente aktører som det internasjonale energibyrået IEA.

Støre sier at utvalgets råd «er veldig interessant».

– Dette er et av de spørsmålene vi absolutt bør diskutere. Både hva selskapene gjør på norsk sokkel, men også hva selskapene vi investerer i gjennom pensjonsfondet gjør.

Ap vil fremover legge «større vekt» på klimarisiko for både oljeinvesteringer og -virksomhet. Hva det betyr i praksis går Støre ikke inn på.

«Ferdig snakka» om oljeskatten

Flere av Arbeiderpartiets mulige samarbeidspartnere vil at staten skal slutte å ta 80 prosent av regninga for leting etter ny olje. Det er ikke bare SV og MDG som mener oljebransjens lukrative skatteregler er modne for revisjon. Finansdepartementet mener oljebransjen ikke bør få lov til å trekke renteavdragene sine fra oljeskatten.

Da Aps klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide åpnet for å diskutere oljeskatt, ble det på nytt ramaskrik i fagbevegelsen. Fellesforbundets leder Jørn Eggum uttalte følgende om den tidligere ministeren: «Hvilken posisjon har egentlig han? Han er ingenting». Eides forslag ble raskt skutt ned av partiledelsen.

Man trenger imidlertid ikke gå lengre tilbake enn 2013 for å se at Arbeiderpartiet ikke har vært fremmed for å stramme inn på oljebransjens skatteregime. Noe av det siste Stoltenberg-regjeringen gjorde før den gikk av, var å stramme inn den såkalte friinntekten i petroleumsskatten for å «stimulere til bedre ressursbruk i sektoren. (…) Oljeselskapene bærer en større del av kostnadene ved investeringene selv. Mer av risikoen for overskridelser legges på selskapene», skrev den Ap-ledede regjeringen den gang.

– Det gikk jo bra. Er det så farlig å stramme inn litt?

– Vi har ikke signaler om det.

– Ferdig?

– Ferdig snakka.

Ap vil imidlertid stille «økte krav» til olje og gassnæringen, i form av nullutslipp fra sokkelen og økt CO2- avgift.

– Vi har økt den litt mer enn regjeringen, som et klart uttrykk for forventninger, sier Støre.

Teslaskatt og statsstøttede hurtigladere på bygda

Året som har gått har bestått av skolebarn som har streiket i frustrasjon over at klimautslippene på ingen måte går ned i det tempoet som trengs for å hindre farlige klimaendringer – samtidig som innbyggere i kommuner over hele landet har tydd til sivil ulydighet mot utbygging av fornybar energi, og regjeringen var nær ved å velte av opprøret mot bomringene som skal hindre trafikkvekst og forurensing i byene.

Avgifter på fossilt og subsidiering av fornybart har vært bærebjelken i norsk klimapolitikk for både rødgrønne og blågrønne regjeringer. Så snart virkemidlene har begynt å bli merkbare er det full stopp.

Ap står i spagaten mellom bompengeopprørere og klimastreikere. Hvordan skal Støre bli statsminister for begge gruppene, OG innfri klimamålene?

Partilederen begynner med å fortelle at han møter få klimafornektere på sine reiser i landet. Han fortsetter med en referanse til de gule vestene i Frankrike, og sier omstillingen må være rettferdig. Så kommer han inn på noe konkret: Støtteordninger som stimulerer til endret, klimavennlig adferd. Spesifikt: Norsk elbilpolitikk.

– Vi må gjøre det på en måte som har støtte og tillit i befolkningen.

– Hvordan?

– Jeg mener det vi har gjort i år, ved å si at kjøper du de dyreste elbilene, så må du betale moms på de over 600 000 kroner, er en måte å opprettholde tilliten til det systemet. Veldig raus subsidiering av de dyreste elbilene mener jeg strider mot en rettferdighetssans.

Arbeiderpartiet legger seg på en forsiktig linje i avgiftspolitikken rettet mot bilistene. Støre viser til fagfolk ved Transportøkonomisk institutt, som sier at avgiftene må opp på et veldig høyt nivå før det gir utslag på adferd.

– MDG vil øke drivstoffavgiftene med fem kroner?

– Ja, og det vil ikke vi. Det mener vi er en for stor inngripen. Da kan du miste den støtten du må ha for å gjøre endringen.

Støre mener staten heller bør legge kruttet i støtteordninger for elektrifisering «av alt som kan elektrifiseres», og trekker frem at Ap vil bruke pengene fra Tesla-momsen til å bygge ut hurtigladere i distriktene. Han mener politikerne må sørge for «en fornuftig styring» av hvor laderne bygges ut, og at staten må ta ansvar i områder der det ikke er kommersielt lønnsomt. Han viser til bredbånd som en type infrastruktur hvor slike grep gjøres.

– Hvis vi ikke skal ha nye fossilbiler etter 2025, så tror jeg ikke vi kommer unna at staten må være med å investere i den infrastrukturen og gå inn i hvor den er plassert. Går vi inn i et hydrogensamfunn, så tror jeg det vil være tilsvarende.

Nekter å kommentere Træna-leting

Sårpleien etter partiets oljenei i Lofoten tok form av et nytt samarbeidsråd mellom Fellesforbundet, Ap og AUF på forsommeren, med mål om å få de utmeldte tilbake og hindre framtidige «LoVeSe-saker». Flere tillitsvalgte kom til slutt tilbake.

– Det gikk jo bra?

– Ja, det var veldig god ledelse!

Arbeiderpartiet satt stille i båten da en borerigg dro oppover til kysten utenfor Nordland i november. Et eventuelt utslipp fra leteboringen, sør for gyteområdet Vestfjorden i Lofoten, ville med stor sannsynlighet bli fraktet inn i naturen Ap nylig har skjermet for oljevirksomhet.

– Hva tenker du om Træna-letingen, i lys av det?

– Det har jeg ikke noen kommentarer til. Det må den sittende regjeringen vurdere, hva den gir løyve til i sårbare områder og i takt med de forvaltningsplanene vi vedtar.

– Nå gikk dere jo inn for å si nei i Vestfjorden, som trolig vil bli rammet ved et oljesøl i området, i tillegg til det store saltvanns-korallrevet i nærheten?

– Jeg har ikke mer kommentarer til det.

– Nei vel.

Vi beveger oss nordover til Barentshavet i stedet. Støre forhandlet selv delelinjen med Russland, som var årsaken til at havområdet kunne åpnes for oljeleting.

«Ikke sterke stemmer for å stenge av Barentshavet»

Til våren skal klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) legge fram en ny forvaltningsplan for Barentshavet. Da skal den omstridte iskanten tegnes inn på kartet på nytt.

Unge Høyre vil trekke iskanten langt sør, og verne flere havområder mot oljeutvinning. Til og med sentrale krefter i moderpartiet Høyre antyder at i alle fall deler av Barentshavet kan bli vernet for oljevirksomhet, og varsler at det vil bli en debatt i partiets programarbeid.

I sin landsmøtetale til SV ba leder Audun Lysbakken om hjelp fra Ap til å trekke iskant-grensa sørover, og slik presse Høyre i spørsmålet.

På spørsmål om hva Ap tenker om Barentshavet, svarer Støre at partiet vil ha «veldig strenge regler om hvor vi har aktivitet. Det handler om sårbare områder, iskant, og kystnære områder».

Støre mener det «ikke er sterke stemmer i Ap som i dag sier vi skal stenge av deler av Barentshavet», av den enkle grunn at det er funnet lite olje der, og at partiet vil ta en vurdering når de vet hva som finnes i havbunnen.

Risikoen ved selve letingen nevner han ikke.

– Det viktigste akkurat nå er at det som blir utviklet, nemlig Castberg-feltet, får ilandføring i Finnmark. Det tror jeg er viktig for legitimiteten og oppslutningen om olje- og gassvirksomhet: At det kommer ringvirkninger på land, akkurat som med fisken.

Åpen for strengere regulering av natur

Vi penser over på Naturpanelets første hovedrapport fra i våres, der forskerne slår fast at menneskeheten årlig utvinner rundt 60 milliarder tonn av jordas ressurser, rundt dobbelt så mye som i 1980. 

– Har Arbeiderpartiet noen konkret politikk eller plan på naturkrisa?

– Ja, vi må ha en større oppmerksomhet på at vi også har et artsmangfold å ta vare på i Norge. Det handler blant annet om skog, friområder og vern av sårbare områder. Økt bevissthet og kunnskap om det. Da kan vi ikke kutte i de fagmyndighetene som har ansvar for å jobbe med dette. Vi erfarer i dag at det blir kuttet i begge ender. Vi må ha et sterkt fagmiljø som kan gi gode råd til de politiske vedtakene vi skal ta.

Teknologi- og prosessindustriens topplobbyist, Stein Lier Hansen i NHOs største organisasjon Norsk Industri, konkluderte under rapportfremleggelsen med at «absolutt alt» har gått i feil retning siden Gro Harlem Brundtland kom med sin bærekraftsrapport på 80-tallet.

Den tidligere Ap-mannen refset norske myndigheter for å ha droppet å rapportere om naturverdier i nasjonalregnskapet, og tok i et intervju med Filter Nyheter til orde for høye arealavgifter, krav om såkalt arealnøytralitet (at man restaurerer et område med tilsvarende verdi og størrelse som det man beslaglegger), samt en omfattende nasjonal kartlegging av hvor og hvor mye vi har igjen av ulike naturtyper i Norge – en oversikt som må ligge til grunn for arealplaner og konsesjonstillatelser på alle forvaltningsnivåer.

Støre har ikke sett på Lier Hansens utspill konkret, men svarer at «bevisstheten om artsmangfold og arealbruk er noe vi må ta veldig på alvor, få kunnskap om, og være villig til å regulere».

Han trekker frem vindkraft og matjord som eksempler.

– Det (reguleringer) tror jeg vi vil komme til å trenge mer av.

En evig krangel mellom fagfolk som skal passe på artsmangfoldet, og skogeiere og -industri, er hvilken skog som skal stå og hvilken som skal bli nye skolebygg. Biologene vil verne skogen i lavlandet, fordi den myldrer av liv – de minner gjerne om at halvparten av Norges rødlistede arter lever i denne skogen. Skogeierne vil tvert om hugge denne skogen, fordi den er lettest tilgjengelig for hogstmaskinene, og dermed mest lønnsom. Fagmiljøet i NIBIO sier det er den artsmessig minst interessante skogen (granplantasjer til fjells) som vernes slik systemet er i dag.

– Hvordan skal Ap sikre at det er den artsfattige skogen som brukes til bionæringer, og ikke den interessante?

– Det må fagmyndighetene som sørger for at vi når målet vi har satt på andel vernet skog, følge opp.

– Det er jo en frivillig ordning slik det er nå, skogeierne melder selv inn?

– Det kan være grunner til å gå gjennom hvilke krav man stiller til det. Vi har foreslått mer penger til skogvern de siste årene enn det regjeringen har gjort, fordi dette går for sakte, og det tror jeg er viktig også for det biologiske mangfoldet.

Naturkrisa løses ikke på Fretex

FNs rapporter fra klimapanelet og naturpanelet sier vi må radikalt legge om måten vi lever på for at økosystem og samfunn ikke skal rakne på sikt.

– Hvordan svarer Ap på det, at vi må leve på en helt annen måte?

– Jo, men altså, nå gjør jeg som deg: Vi kan ikke bare gjøre «sånn», og så lever vi på en helt annen måte, sier Støre, og etterlikner den store, sveipende armbevegelsen over bordplaten som undertegnende nettopp gjorde.

– Menneskene lever livene sine, de går på jobb og tar vare på seg og sine. Det må de ha trygghet for at de kan fortsette å gjøre, på en måte som også står seg i framtiden. Det kommer til å kreve veldig mye endret levesett, sier Støre.

Han lister opp to områder: Gjenbruk og sirkulærøkonomi i industrien, og klimabistand til fattige land. 

– Folks opplevelse av gjenbruk og sirkulærøkonomi i dag, det er at du går og kjøper brukte klær. Det er fint det, men sirkulærøkonomi er et mye mer avansert, industrielt prosjekt. Vi har ikke råd, eller lov, til å kaste så mye verdifulle ressurser som vi gjør i dag. 

Punkt nummer to går ut på at Norge må bidra til at utviklingslandene hopper over kull og andre fossile utviklingstrinn, og går rett på fornybart.

– Alle samtaler vi har på klima og miljø, handler om hva vi gjør i Norge. Det skal vi selvfølgelig ta, men dette temaet er globalt. Vi utgjør en promille av dette. Kanskje er det største bidraget vi kan gjøre i dag globalt, på teknologi. Å gjøre den tilgjengelig og fornybar. Har vi ansvar for det? Ja.

Støre lister opp utviklingsland.

– Vietnam står nå på terskelen til å bestemme seg om de skal gå for femti nye kullkraftverk, eller fornybart.

Han kritiserer regjeringen for å kutte støtte til fornybar bistand og til Norfund, og gjentar uttalelsen fra talen under Zerokonferansen, om at han er positiv til at Oljefondet investerer i fornybar infrastruktur utenfor børs.

– Det er antageligvis et veldig lønnsomt område, men med høyere risiko. Det er ofte utenfor børs, så du må ha mer folk til å sjekke det opp.

– Ble det mye skrik og skrål for lite, når du snakket om det sist?

– Ja, men det ble skrik og skrål på feil ting. Der og da ble jeg tillagt meninger som jeg ikke hadde, og som jeg tilbakeviste. Jeg bare registrerer at Høyre driver avgårde inn i tåka, på å tillegge meg meninger om at vi skal sitte her og plukke selskaper og drive politikk med fondet. Det skal vi ikke. Men et land med ti tusen milliarder på bok til å investere, er nødt til å stille spørsmålet: Hva betyr klimakrisen for oss? Hva betyr klimarisiko? Vi er investert i ni tusen selskaper. Hva betyr kravene vi stiller til selskapene vi investerer i? Det er det vi må diskutere.

Vindkraft må «tenkes gjennom» på nytt

En støtteordning som har utløst «adferd», er de grønne sertifikatene for vindkraft. Subsidieordningen avsluttes i 2021. I kjølvannet har det kommet et ras av henvendelser fra kraftaktører som sitter på gamle, slumrende konsesjoner rundt om i landet. Med utviklingen av nyere, større og mer effektive turbiner ønsker selskapene å sette i gang tidsnok til å utløse subsidiene.

– Den ordningen «fungerte» jo så det suste, men folk ser jo ut til at de hater det, så hvordan…

– Her møter jo et miljø- og uberørt natur-hensyn et energihensyn. Det er også koblet opp på diskusjonen om at veldig mange av disse vindinteressene er utenlandske, sier Støre.

TV2 avslørte nylig at eierne i landets nest største vindkraftpark i Rogaland har sluset 60 millioner kroner skattefritt ut av landet som renteavdrag på lån tatt opp hos egne eiere, registrert på tomme selskapsadresser i skatteparadis.

Støre mener rammene for vindkraften må tenkes gjennom på nytt, på en måte der lokalsamfunnet får noe igjen for å avse areal, og på en måte som balanserer opp hensynet til artsmangfold og lokal nærnatur.

Det siste året har avisene vært fulle av historier om grunneiere som har følt seg presset til å skrive under på avtaler med kraftutbyggere. Lokalpolitikere er lovet arbeidsplasser og aktivitet, flere steder i bytte mot lokale turgjengeres dyrebare nærtopper, enkelte steder der hubro og andre rødlistede fuglearter holder til. Ordførere og lokalpolitikere har stått fram og sagt at de angrer, at de ble blendet av utbyggernes løfter.

– Hvordan skal Ap sikre fornybar energiutbygging, natur og lokalt nærmiljø?

– Jeg tror potensialet for å skape fornybar kraft – og det skal vi gjøre – det må sees i sammenheng med det vinden kan gjøre, og det vannet kan gjøre. Vi har fortsatt mulighet til å hente mer kraft ut av eksisterende vannkraftanlegg, og kanskje på noen nye, som må diskuteres. Så har vi havvind, som også kan bidra, både til havs, men også inn mot land. Og kanskje er vi på vei over mot hydrogen.

Støre viser til at det i Berlevåg i Finnmark nå bygges en testfabrikk for hydrogen ved hjelp av 50 støttemillioner fra EU, som får strøm fra vindturbiner plassert på vidda i kommunen.

– Dette er på vei.

– Jeg hører ikke helt hvordan dere skal sikre naturen. Noen ønsker for eksempel at kommunene skal få vetorett? Andre ønsker det motsatte, og vil gi Fylkesmannen mer makt.

– Vi skal jobbe i vårt partiprogram, som vi holder på med nå, med vårt syn på hvordan dette skal løses. Men det kan jeg si allerede: Veto til kommunene tror vi ikke er veien å gå. Større grad av medvirkning og innflytelse, for både utvelgelse av områder, og for omfang av utbygging, det må vi ha.

Da regjeringen i oktober varslet at den kaster NVEs rammeplan for vind i søpla, uttalte Støre at han synes det er «bra at de legger den til side». Når Filter Nyheter spør nå, er svaret et annet. Han mener regjeringen burde behandlet planen politisk og lagt den fram for Stortinget til behandling.

– Jeg mener det (skrotingen) er et uttrykk for at regjeringen ga opp midtveis. Det regjeringen burde gjort, var å ta den rammeplanen, og si at «av den rammeplanen vil vi bruke dét, og ikke dét, alt, eller kanskje ingenting, men her er planen vår for vind». Nå er det veldig uklart hva regjeringen mener om vind.

I 2021 blir det klart om velgerne synes det er klart hva Arbeiderpartiet mener i klimapolitikken.

---

• Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Velg «Betal» (den med handlekurven) og tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid. 
• Gir du over 498,- sender vi deg en Filter-t-skjorte. Husk derfor å oppgi adresse og størrelse!