Over 55 tilfeller av mulig plagiat i Kjerkols masteroppgave

Listen med funn av såkalt tekstlikhet, eller mulig plagiat, i masteroppgaven til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) fortsetter å vokse.

Onsdag publiserte TV2 en forbilledlig oversikt over eksemplene som så langt var publisert i tradisjonelle medier.

Nyhetskanalen tok samtidig forbehold om at listen trolig ikke var fullstendig.

Blant annet har et stort antall brukere på Reddit engasjert seg i å lete fram passasjer som er mistenkelig like avsnitt funnet i andre kilder uten at det er brukt anførselstegn – og tidvis uten å engang ha blitt oppgitt i litteraturlisten i Kjerkols masteroppgave.

Torsdag hadde TV2 oppdatert listen med ytterligere noen eksempler, slik at eksemplene samme ettermiddag talte 53 til sammen.

Nå kan Filter Nyheter avsløre ytterligere fire eksempler, som ikke skal være omtalt i media tidligere.

Det gjør at antallet tilfeller av mulige plagiat torsdag ettermiddag teller 57, Filter Nyheter bekjent.

Tekstlikhet med masteroppgave fra 2016

Et av de nye tilfellene er fra masteroppgaven «På rett spor?» avlagt ved NTNU i 2016 av Maren Kristine Schau Nordby. Oppgaven er en case-studie av etableringen av en tjeneste for GPS-sporing av demente.

I passasjen er «GPS-sporing» byttet ut med «velferdsteknologi» som var temaet for Kjerkols oppgave. Masteroppgaven til Nordby er ikke kreditert i Kjerkols masteroppgave.

Kjerkol (2021), s. 25

Aktør-nettverksteori er en nettverksorientert tilnærming til fenomener som derfor egner seg til å studere velferdsteknologi, gjennom å studere samspillet mellom teknologi og menneskelig organisering.

Norby (2016), s. 7

Aktør-nettverksteori er en nettverksorientert tilnærming til fenomener som derfor egner seg til å studere GPS-sporing som et offentlig innovasjonsprosjekt i Trondheim kommune ved å fokusere på samspillet mellom GPS-teknologi og menneskelig organisering.

Eksempelet ble oppdaget av en bruker på Reddit.

To eksempler fra oppsummering av Latour

På side 25 i masteroppgaven har Kjerkol og medstudenten et avsnitt som framstår som studentenes egen oppsummering av konseptene til den franske sosiologen Bruno Latour.

Avsnittet er imidlertid identisk med en mer enn ti år gammel tekst på et nettsted om «Digitale ferdigheter» skrevet av nåværende førsteamanuensis Jon Øivind Hoem ved Høgskulen på Vestlandet. (Hoem tror forøvrig at hans passasje den gang var en lett omskriving av Wikipedia):

Kjerkol (2021), s. 25:

To sentrale begreper knyttet til ANT er inskripsjon og oversettelse. En inskripsjon refererer til hvordan et teknisk objekt legger til rette for at det skal brukes på en bestemt måte. En sterk inskripsjon vil tvinge brukeren til å følge et gitt mønster, mens en svak inskripsjon vil åpne for at objektet kan brukes på andre måter enn hva den som designet det opprinnelig planla. En oversettelse kan forklares som det å skape en inskripsjon, med det formål å lede objektet eller nettverket objektet er en del av, mot et bestemt mål Latour (1991).

Hoem:

To sentrale begreper knyttet til ANT er inskripsjon og oversettelse. En inskripsjon refererer til hvordan et teknisk objekt legger til rette for at det skal brukes på en bestemt måte. En sterk inskripsjon vil tvinge brukeren til å følge et gitt mønster, mens en svak inskripsjon vil åpne for at objektet kan brukes på andre måter enn hva den som designet det opprinnelig planla. En oversettelse kan forklares som det å skape en inskripsjon, med det formål å lede objektet eller nettverket objektet er en del av, mot et bestemt mål.

Også setningen som kommer umiddelbart før dette avsnittet på side 25 hos Kjerkol, ligner andres arbeid, i dette tilfellet NTNU-professor Tomas Moe Skjølsvold, slik han er sitert i Niri Forbergs masteroppgave ved NTNU fra 2019:

Kjerkol (2021), s. 25: 

Når en teknologi blir en del av nye nettverkvil den endres etter hvert som den tas i bruk, samtidig som teknologiens inntog danner nye relasjonerfår effekter og påvirker hva det vil bety å bo og leve i organisasjoner (Latour, 1987)

Skjølsvold (2015), s. 27 / Forberg (2019), s. 11:

Når teknologier blir en del av nye nettverk, som for eksempel en husholdning, vil teknologien potensielt endres etter hvert som den tas i bruk, samtidig som teknologiens inntog danner nye relasjoner, får effekter og påvirker hva det vil bety å bo og leve i husholdningen.

Nytt eksempel fra Fosslands masteroppgave fra 2019

Det er allerede avdekket ni passasjer i Kjerkols masteroppgave som er identiske eller tilnærmet identiske med passasjer i en masteroppgave av Fossland, Lundby og Opsal levert ved Nord Universitet i 2019.

Filter Nyheter fant et eksempel til av tekstlikhet fra denne masteroppgaven som så langt ikke skal være omtalt:

Kjerkol (2021), s. 68:

Presentasjon av hovedtemaene gjennom en induktiv tilnærming vil sammen med vår abduktive konseptutvikling i neste kapittel (7) være studiens utviklede kunnskap for å besvare vår problemstilling og våre forskningsspørsmål.

Fossland, Lundby og Opsal (2019), s. 77

Presentasjonen av hovedtemaene gjennom en induktiv tilnærming vil sammen med vår etterfølgende abduktive konseptutvikling i kapittel 9 utgjøre vår utvikling av kunnskap om “hvilken forståelse politikere i formannskapet i Trondheim har av sin ledelsesrolle i en samskapingsprosess”.

Flere av de tekstlike passasjene i Fossland et al. drøfter funnene og problemstillingen i oppgaven, mens de anvender teori og metode med oppgitte kildehenvisninger. Denne oppgavens problemstilling handler om hvilken forståelse politikere i formannskapet i Trondheim har av sin ledelsesrolle i en samskapingsprosess.

Kjerkols problemstilling handler på den annen side om hvordan helse- og velferdsteknologi påvirker lederfunksjonen i hjemmebaserte tjenester.

Masteroppgaven fra 2019 er ikke noe sted oppgitt som kilde i Kjerkols masteroppgave.

Identisk eller nær identisk tekst gjentas flere steder

Flere av passasjene i Kjerkols masteroppgave som er tekstlike passasjer i andre kilder, opptrer flere ganger i masteroppgaven.

For eksempel gjentas omtrent hele den første Latour/Hoem-passasjen nevnt over på s. 25 i Kjerkols masteroppgave, også på s. 79:

To sentrale begreper knyttet til ANT er inskripsjon og oversettelse. En inskripsjon
refererer til hvordan et teknisk objekt legger til rette for at det skal brukes på en bestemt måte. En sterk inskripsjon vil tvinge brukeren til å følge et gitt mønster, mens en svak inskripsjon vil åpne for at objektet kan brukes på andre måter enn hva den som designet det opprinnelig planla.
(Latour, 1991).

Latour/Skjølsvold-passasjen på s. 25 gjentas to ganger med nær identisk tekst i Kjerkols masteroppgave, først på s. 37:

Når en teknologi blir en del av nye nettverk, vil den endres etter hvert som den tas i bruk, samtidig som den danner nye relasjoner, får effekter og påvirker livet i organisasjonen.

og så på s. 78:

Når en teknologi blir en del av nye nettverk, vil den endres etter hvert som den tas i bruk, samtidig som teknologiens inntog danner nye relasjoner, får effekter og påvirker hva det vil bety å bo og leve i organisasjoner.

I tillegg har Kjerkol og medstudenten gjentatt helt identiske setninger og passasjer av egen tekst flere steder i masteroppgaven, for eksempel i drøftingen av funn.

På s. 68 oppsummerer Kjerkol og medstudenten funnene i masteroppgaven i fire kulepunkter, notert som (6.2), (6.3), (6.4) og (6.5).

I avsnittet under kulepunktene gjentas de samme setningene ord for ord i løpende tekst:

Den dupliserte teksten går over en tredjedel av den aktuelle A4-siden.


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.