Norge
Ny rettssak for Lysglimt Johansen
Borgarting lagmannsrett har avgjort at dommen mot høyreekstremist og partileder i Alliansen Hans Jørgen Lysglimt Johansen skal opp til ny behandling. Johansen ble i juli dømt i Oslo tingrett til sju måneder fengsel, hvorav 30 dager betinget, samt en bot på 10 000 kroner, for grovt trygdebedrageri, hatefulle ytringer og hensynsløs adferd.
Johansens meldinger på Twitter i 2018 og 2019 – der han gir uttrykk for at jøder generelt lyver, er «besatt av demoner» og er en underlegen rase – var ifølge dommen «sjikanøse, hatefulle og kvalifisert krenkende» med sin «grove nedvurdering» av en gruppes menneskeverd.
Johansen ble også dømt for hatefulle ytringer mot muslimer og homofile. Det var likevel et bedrageri av 665 854 kroner i dagpenger fra NAV i perioden 2017–2019 som utløste mesteparten av straffen.
Både påtalemyndigheten og Lysglimt Johansen anket tingrettsdommen. – Saken reiser viktige og prinsipielle spørsmål om hvor sterkt ytringsfriheten står i det norske samfunnet for politikere og samfunnsdebattanter, sier Johansens forsvarer Jonas Berge til VG. Saken kommer trolig opp neste år.
Ellers i dagens innenriks:
▸ Regjeringen snur om Ukraina-støtten og foreslår 30 milliarder kroner i neste års statsbudsjett. Det er en knapp økning fra årets bevilgning, men en dobling av regjeringens opprinnelige forslag for neste år. Endringen skjer etter samtaler med opposisjonen, opplyser NRK. Nivået på Norges militære støtte til Ukraina har vært gjenstand for stor debatt i høst, deriblant i denne kommentar-artikkelen i Filter Nyheter.
▸ Statsforvalteren i Innlandet har avdekket regelbrudd i tre av fire undersøkte områder hos fylkeskommunen som skoleeier i en foreløpig tilsynsrapport. Rapporten konkluderer med at Innlandet ikke sikrer et trygt og godt skolemiljø for elevene. Tilsynet ble åpnet i mai etter at Peder Angel Langen Lundquist (19) fra Røros tok livet sitt den 13. februar i år. VG / Aftenposten
▸ Rundt 70 miljøaktivister og palestinademonstranter blokkerte inngangene til Det Norske Teatret i Oslo sentrum for å hindre åpningen av Equinors høstkonferanse. Politiet har flere ressurser på stedet. To demonstranter er bortvist, og flere har fått pålegg om å forlate stedet. Avisa Oslo
Verden
Vil at kinesisk fraktskip returnerer
Sveriges statsminister Ulf Kristersson sier han har vært i kontakt med både kinesiske myndigheter og fartøyet «Yi Peng 3» og formidlet sitt ønske om at skipet returnerer til svensk farvann slik at det blir enklere å etterforske hva som skjedde da to undervannskabler i Østersjøen ble skadet i forrige uke.
Det kinesiske lasteskipet, som nå befinner seg i ro i den danske økonomiske sonen i Kattegat, hadde da nylig passert området der kablene ble brutt.
Men det ligger ingen anklage i Kristerssons ønske, og det er heller ikke relatert til politietterforskningen av mulig sabotasje som er opprettet, var statsministeren nøye med å understreke på en pressekonferanse i dag tidlig. Den ble blant annet dekket av SVT.
I går meldte kanalen at det pågår diplomatiske forhandlinger i kulissene som vedrører det kinesiske fraktskipet. Det skal også pågå diskusjoner med flere ulike land, med mål om å kunne komme ombord. Kina har nektet å ha noe å gjøre med de ødelagte kommunikasjonskablene.
Ellers i dagens utenriks:
▸ En 16 år gammel svensk gutt er dømt til fem års fengsel i Københavns Byret etter å ha reist til Danmark med drapsplaner. Han er den første som dømmes etter en rekke saker hvor unge svensker har blitt siktet eller tiltalt for lignende kriminalitet i Danmark. NTB
▸ Det israelske kabinettet ser ut til å godkjenne en våpenhvileavtale i Libanon senere tirsdag, ifølge CNN som har snakket med en talsperson for statsminister Benjamin Netanyahu, som «i prinsippet» har godkjent planen, ifølge kilden.
▸ Utsiktene til en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah i Libanon, uten en tilsvarende avtale med Hamas i Gaza, får palestinere til å frykte at Israel vil rette alt sitt fokus mot Gaza. Reuters
Trump 2.0
55 dager til Trump blir President
Filter Nyheter teller ned til Donald Trump blir tatt i ed som den 47. presidenten i USA. Her er noen av de viktigste nyhetene om amerikansk politikk:
OFF THE HOOK: Trump er i praksis ikke lenger tiltalt for forbrytelser i noen føderal straffesak. Det ble klart da det amerikanske justisdepartementets spesialetterforsker Jack Smith i går kveld kunngjorde at han ber retten legge bort begge de føderale tiltalene:
1) Forsøk på å omgjøre presidentvalget i 2020 og
2) Ulovlig oppbevaring av hemmeligstemplede dokumenter ved Mar-a-Lago.
Smith gjorde det samtidig klart at beslutningen ikke stammer fra noen oppfatning om at Trump ikke har gjort seg skyldig i alvorlige lovbrudd, men fra Justisdepartementets tolkning av at grunnloven implisitt gir sittende presidenter midlertidig immunitet. (Sakene kan i teorien gjenopptas når Trump går av som president, men vil på det tidspunktet trolig være foreldet).
Trump er med andre ord berget av sin seier i presidentvalget, og – kan det hevdes – at justisminister Merrick Garland ikke satte igang prosessen mot ham tidlig nok til å komme i mål før han ble valgt.
Resultatet er ikke bare at Trump slipper strafferettslig ansvar for det han har gjort, men at det henger igjen en usikkerhet rundt konstitusjonelle spørsmål som kan få implikasjoner for hvilke begrensninger Trump vil føle på i løpet av sin andre periode i Det hvite hus, skriver kommentator Charlie Savage i The New York Times i dag. Det gjelder blant annet omfanget av beskyttelsen mot straffeforfølgelse som tidligere presidenter har, og som stammer fra amerikansk høyesteretts kjennelse tidligere i år om en type bred, men ikke fullstendig definert immunitet for offisielle handlinger utført mens presidentene ennå var i embetet.
Trumps some-meldinger i natt om at han umiddelbart etter å ha blitt tatt i ed vil legge 25 prosent straffetoll på alle varer fra Canada og Mexico, samt enda mer toll på varer fra Kina enn det han tidligere har flagget, fikk umiddelbare konsekvenser i valuta- og aksjemarkeder. Blant annet gikk det hardt ut over verdien på den meksikanske pesoen og på japanske bilaksjer.
Trump knytter tollsatsene mot nabolandene til det han mener er en strøm av ulovlige innvandrere og narkotika inn i USA, og sier bare en kraftig innskjerping av kontrollen med disse kan redde kanadierne og meksikanerne fra straffetollen (som ifølge eksperter vil bli et endelikt for handelsavtalen USMCA fra 2020).
Tilleggstollen på kinesiske varer blir også innført dersom ikke landet slår ned på fentanylsmuglingen, truer Trump. Kina er imidlertid godt rustet til en ny Trump-periode, mener den norske forvalteren Olav Chen, nylig hjemvendt fra en feltundersøkelse i landet. Chen sier til Dagens Næringsliv at Trump vil bli et mye større problem for Europa.
