«Oligark-jegeren» til Filter Nyheter: – De er like skyldige som Putin i denne katastrofen

Browder og hans fond Hermitage Capital Management lyktes stort i Moskva, og var i 1997 et av verdens mest lønnsomme fond.

Korrupsjonsjeger, Putin-fiende, menneskerettsaktivist og tidligere Russlands største fondsforvalter. Finansmannen Bill Browder har i en årrekke jaktet penger fra kriminelle miljøer i Russland i skatteparadiser i vestlige land.

Dette har ført til at 57-åringen er svartelistet som en «trussel mot rikets sikkerhet» i Russland.

Når man ypper med Russlands mektigste menn, skjer det ikke uten konsekvenser: Browder har fått drapstrusler fra Kreml, og Russland har forsøkt å etterlyse ham via Interpol.

Etter selv å ha blitt deportert fra Russland, har anti-korrupsjonsaktivisten vært en pådriver for at Vesten må innføre sanksjoner for å straffe de styrtrike, korrupte russerne i Putins innerste krets. Det gjelder både statsansatte og forretningsmenn som bidrar til å bygge opp presidentens stadig mer autoritære regime.

Tidvis har interessen for å trosse Russlands elite vært lunken, også i Norge.

– Jeg har tatt til orde for sanksjoner mot russiske kleptokrater og menneskerettighetsbrytere i flere tiår. De fleste politikere har prøvd å få meg ut av kontorene deres, i motsetning til å gjøre dette ordentlig, sier Bill Browder i et videointervju med Filter Nyheter.

Tror Ukraina-krigen kunne vært unngått

Amerikanskfødte Browders fortid som Russlands mest suksessrike investor har igjen blitt høyaktuell etter invasjonen av Ukraina.

Dagene hoper seg opp med intervjuforespørsler fra aviser over hele verden. Den tidligere storkapitalisten, som nå bruker tiden som menneskerettighetsaktivist, har i land etter land drevet lobbyvirksomhet for regelverket som nå gjør det mulig å fryse oligarkenes formuer i vestlige land.

Disse reglene er grunnen til at president Joe Biden i USA, i tillegg til EU og Storbritannia, i disse dager kan sette inn målrettede sanksjoner for å treffe Putins innerste krets – gjennom fryste formuer og visumnekt.

Filter Nyheter intervjuer Bill Browders dagen etter at USAs president Joe Biden, i sin tale om «Rikets tilstand», advarte om at amerikanske myndigheter skal gå etter korrupte oligarker som har «stjålet milliarder av dollar» fra Russlands krigerske regime. Torsdag 4. mars fortsatte presidenten å trappe opp sanksjonene. Ytterligere 19 oligarker og 47 av deres familiemedlemmer ble nektet adgang til USA.

Browder skulle gjerne sett at disse tiltakene hadde kommet før Russland gikk til krig mot nabolandet:

– Kanskje ville Putin ha revurdert det dersom han faktisk trodde på at vi mente dette seriøst. På nåværende tidspunkt tror jeg ikke dette kommer til å stoppe Putin fra å fortsette krigen sin. Men det kan bidra til å tømme ham for ressurser, og optimalt sett unngå en krig i fremtiden.

Russlands massive privatiseringsprogram

På 1930-tallet ledet Bill Browders bestefar, Earl Browder, ironisk nok det amerikanske kommunistpartiet i USA. Bill Browder har senere fortalt at siden bestefaren var den største kommunisten i USA, ville han selv bli den største kapitalisten i det østlige Europa.

Under den massive privatiseringen i Russland etter Sovjetunionens fall, oppdaget den Stanford-utdannede økonomen at investeringsmulighetene i det nye landet kunne gi en helt absurd gevinst.

Hensikten med president Boris Jeltsins liberalisering var å gi folket en finansiell interesse i landet. Men ifølge Browder endte kun 22 personer opp med å kontrollere 39 prosent av de statlige firmaene.

– Da jeg var i Russland på 1990-tallet oppdaget jeg at disse menneskene stjal 40 prosent av landet fra regjeringen, sier Browder.

– På hvilken måte?

– De rigget privatiserings-auksjoner, slik at de selv skulle vinne. De kunne bestikke statsansatte og departementet for å sette vilkår for disse auksjonene på en slik måte at bare én vinner kunne komme ut av auksjonen. Prisene kunne være slik at de fikk 95 eller 99 prosent rabatt av den reelle verdien, forklarer bankmannen.

– De fikk dem nesten gratis. Det er derfor de ble så rike.

Mener oligarkene har like mye skyld som Putin

Russlands allerede skakkjørte økonomi gikk mot et fullstendig sammenbrudd, og økende forskjeller mellom fattig og rik styrket følelsen av urettferdighet.

Inflasjonen var skyhøy, arbeidsledigheten fløy til værs, samtidig som levestandarden stupte for folk flest. Man så tilfeller av at høyt utdannede professorer tjente til livets opphold som drosjesjåfører, mens sykepleiere ble tvunget til å prostituere seg. Den gjengse russer var opprørt over landsmennene som ble milliardærer omtrent over natta. Oligarkene ønsket makt, ikke demokrati.

– Alle andre levde i ekstrem fattigdom. Det var det mest ubehagelige, stygge, hjerteskjærende fenomenet jeg noen gang hadde sett. Hvorfor skulle disse 22 menneskene ha alt, og alle andre leve i nød? spør Browder.

– Fra da av har jeg alltid tenkt at disse oligarkene er blant hovedårsakene til alle Russlands problemer. Spesielt etter at de slo seg sammen med Putin, mener jeg de er like skyldige som ham i denne katastrofen vi nå står overfor.

Putin ble «hovedoligark»

Da Putin tok over etter Jeltsin, sa han utad at han skulle fjerne oligarkenes makt.

– Dette var hans første innsalg til det russiske folket. Alle, inkludert meg, trodde på det – fordi vi alle hatet oligarkene så mye. Men i stedet for å kvitte seg med oligarksystemet, ble han hovedoligarken, forteller Browder om presidenten som nettopp har gått til krig mot nabolandet.

I et tiår utfordret amerikansk-britiske Browder korrupsjonen blant oligarkene, som han påstår stjal fra firmaene han investerte i. Kampen ga ham en skyhøy avkastning, men mange fiender. Samtidig kjempet Putin mot de samme personene som stjal makten fra ham.

I starten syntes Browder derfor det virket til å gå riktig vei for den ferske, for mange litt ukjente og anonyme, president Putin. Han effektiviserte, reformerte og fikk store oljeinntekter.

I 2003 sendte han Russlands største oligarkMikhail Khodorkovskij til fengsel i Sibir.

(Mikhail Khodorkovskij var på denne tiden Russlands rikeste mann gjennom olje- og gasselskapet Yukos, men etter at han gikk inn i politikken havnet han i klinsj med Putin. I dag bor han i London og er blant de få oligarkene som har tatt tydelig avstand fra den autoritære presidenten).

Ifølge Browder skapte fengslingen avKhodorkovskij sjokkbølger i hele den russiske eliten:

– Andre oligarker dro til Putin og spurte hva de måtte gjøre for å sikre at de selv ikke skulle bli sendt i fengsel. Det var da Putin sa «50 prosent». Han ville ha 50 prosent av eiendelene deres. Fra den dagen ble Putin den rikeste mannen i verden. Fra den dagen ble oligarkene Putins forretningspartnere og hans utvalgte stedfortredere i næringslivet.

– Mener du dette skjedde på grunn av frykten for Putin?

– Helt klart. Det var utpressing. En meget godt utført utpressingsoperasjon.

– Hva vil du si er forskjellen mellom oligarkene fra Jeltsins tid, og oligarkene i Putins tid?

– Det er ingen forskjell, det er bare flere av dem nå enn det var før.

– Tror du oligarkene fra Jeltsins tid er litt friere fra Putin?

– Nei, jeg tror de prøver å argumentere for at de er det. Men jeg tror at de alle er veldig dypt knyttet til Putin.

Putins skjulte milliarder

Til tross for at det i en årrekke har versert rykter og spekulasjoner knyttet til Putins formue, er det lite kjent akkurat hva og hvor mye han egentlig er god for. Selv etter 20 års gravearbeid har ikke engang det anerkjente økonomimagasinet Forbes, klart å knekke koden.

Når vestlige myndigheter nå pålegger direkte sanksjoner rettet mot den autoritære presidenten, er det få tegn til at virkelig store verdier kan tilskrives Russlands mektigste mann. Dette til tross for at familien hans eier flere luksusleiligheter.

Offisielt tjener Putin bare en drøy million kroner i året som president. Kreml påstår at presidenten kun eier en relativt liten leilighet og tre biler.

Browder har tidligere regnet ut at Putin i 2017 var verdt 200 milliarder dollar, basert på den tidligere nevnte teorien om at alle oligarkene ga ham halvparten av deres verdier. Den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj hevder Putin eier et enormt, bysantinsk palass ved Svartehavskysten.

– Jeg mener Putin har et nettoformue verdt 200 milliarder dollar. Jeg tror at nettoformuen hans holdes i oligarkenes navn. Hvis vi skal fryse oligarkenes eiendeler, snakker vi om det dobbelte. Vi snakker om en halv billion dollar (ca. 4 500 milliarder norske kroner, red. anm.) som kan fryses hvis dette gjøres riktig, sier Browder om de pågående oligark-sanksjonene.

Advokatens 358 dager i Russlands hardeste fengsler

Sanksjonene Browder viser til er basert på Magnitskij-loven. Den er oppkalt etter hans tidligere russiske skatteadvokat Sergej Magnitskij.

Historien strekker seg tilbake til da Browder, den 13. november 2005, ble satt arrest i Moskva uten å ane hvorfor eller hva som kom til å skje med ham. Etter nærmere ett døgn uten tilbud om mat eller vann, slapp han unna med skrekken. Politiet eskorterte ham tilbake til første London-fly, der han kunne puste lettet ut.

Men etter Browders deportasjon, da han ikke lenger kunne reise tilbake til Moskva, hyret han inn skatteadvokaten Magnitskij fra sitt London-baserte kontor. Browder og advokaten mente å kunne bevise at en liten krets av russiske byråkrater, i samarbeid med flere andre russiske selskaper, hadde tappet statskassen for rundt 2 milliarder kroner gjennom skattesvindel og korrupsjon. Angivelig hadde russerne ulovlig ekspropriert fondet hans, Hermitage Capital, noe de brukte for å legge fram et uredelig skattekrav.

Den 6. november 2008 ble den russiske skatteadvokaten arrestert, formelt siktet for skatteunndragelse. 

Etter flere måneder i russiske fengsler, blant dem i det beryktede Butyrka-fengselet i Moskva, raste den 37 år gamle advokaten ned 18 kilo i vekt. Intense magesmerter, bukspyttkjertelbetennelse og gallestein var bare noen av sykdommene han pådro seg. Hele 20 ganger sendte tobarnsfaren inn forespørsel om medisinsk hjelp, men alle ble avslått eller ignorert.

Rapporten «Torturen og mordet av Sergej Magnitskij og tildekkingen fra russiske myndigheter» er laget av en gruppe pro bono-advokater, rettsmedisinere og Magnitskijs kollegaer. De la frem dokumentasjon som skal vise at advokaten ble brutalt banket opp med gummibatonger på en isolasjonscelle dagen han døde, den 16. november 2009. Etter 358 dager under stadig mer groteske forhold, etter å ha blitt flyttet 20 ganger fra celle til celle, var liket hans dekket av blåmerker.

Bilder avSergej Magnitskijs håndledd dagen etter hans død, ifølge rapporten «The Torture and Murder of Sergei Magnitsky and the Cover Up by the Russian Government»

– Det var det mest hjerteskjærende og tragiske som noensinne har skjedd i livet mitt. Jeg føler meg ansvarlig for ham, og jeg er rasende og sint over menneskene som drepte ham. Jeg ville sørge for at de ble ansvarliggjort, sier Browder.

Russiske myndigheter framstilte det som at advokaten døde av naturlige årsaker, og Kreml-versjonen var at sårene var selvpåført. I desember 2012 sa Vladimir Putin at «Ingen torturerte ham, han døde av hjerteinfarkt».

Magnitskijs familie sendte fire forespørsler om å opprette en straffesak, alle ble avslått. Russiske myndigheter anklaget samtidig Browder selv for å stå bak dødsfallet. Og selv etterMagnitskijs død, valgte den russiske domstolen å gå videre med rettssaken. Den døde 37-åringen ble dømt for skattesvik.

27. august 2019 slo Den europeiske menneskerettsdomstol fast at soningsforholdene, den manglende medisinske behandlingen og den dårlige behandlingen fra de ansatte i fengselet, i tillegg til rettsforfølgelsen etter hans død, var et brudd på menneskerettighetene.

Innføringen av Magnitskij-loven

Etter flere års lobbyvirksomhet fikk Browder en flik av rettferdighet: I 2012 ble Magnitskij-loven innført i USA. Idéen bak var at alle de personene som var involvert i komplottet mot kollegaen, og svindelen de sammen hadde avslørt, skulle straffes.

Essensen var at personene som ble sanksjonert skulle bli offentlig navngitt, i tillegg til at eiendelene skulle fryses og de skulle bli nektet innreise. Alle russere som på ulike måter hadde skyld i Magnitskijs skjebne, havnet på listen, forteller Bill Browder.

Først rettet sanksjonene seg mot russiske embetsmenn som enten hadde begått korrupsjon eller sto bak grove brudd på menneskerettighetene. Senere ble loven internasjonal, slik at den kunne gjelde mennesker over hele verden. Etter hvert har Canada (i 2017) og Storbritannia (i 2020) fulgt etter, og også EU har innført en tilsvarende lov. Forutsetningen for å havne på listen er at dokumentasjonen er tilstrekkelig, og at personen som rammes ikke er rettslig straffeforfulgt.

Browder mener loven har vært viktig og effektiv:

– Grunnen til dét, er at vi vet hvor sint Putin ble da den først ble vedtatt i USA. Han kansellerte adopsjon av russiske foreldreløse barn til amerikanske familier. Hans største enkeltstående utenrikspolitiske prioritering ble å ankeMagnitskij-loven, sier finansmannen.

En lignende lov i Norge – men med et annet navn

16. april 2021 trådte en tilsvarende lov i kraft i Norge. Her i landet er den imidlertid ikke oppkalt etterMagnitskij, men kalles i stedet Sanksjonsloven.

– De ønsket ikke å opprøre russerne ved å kalle detMagnitskij-loven, kommenterer Browder.

Browder sier han ble møtt med en «fiendtlig reaksjon» fra det norske Utenriksdepartementet (UD) da han var i Norge for å diskutere implementeringen av en norskMagnitskij-lov.

– Jeg har besøkt UD i Norge ved flere anledninger, og de kastet meg praktisk talt ut av kontorene sine da jeg foreslo dette for noen få år siden (…) Jeg var der sammen med lovgivere fra andre land, som også var vitne til fiendtligheten. Det var ganske bemerkelsesverdig, sier han, og utdyper:

– Norge har vært et av stedene hvor dette har vært et spesielt stort problem. Nå når alle brått har forstått betydningen av dette, haster det å komme med smarte løsninger. Det betyr ikke at det ikke kommer til å være effektivt på kort sikt. Men det betyr at for å virkelig gjøre dette riktig, vil det kreve mer enn offentlige kunngjøringer og å sette navn på sanksjonslisten.

Hevdet Nordea bidro til hvitvasking: – En skam

Etter kollegaens død har Bill Browder ansatt egne etterforskere for å fortsette å avdekke hvitvasking av ulovlige russiske pengestrømmer i vestlige land.

I 2018 anmeldte han blant annet Nordea for å bidratt til hvitvasking av penger stjålet av russiske embetsmenn. Økokrim antok at pengene kom fra straffbare forhold, men fant saken foreldet. Etter anke avviste også Riksadvokaten å ta saken videre.

– Nordea har spilt en rolle i denne hvitvaskingen, og de bør etterforskes og holdes ansvarlige for rollen de spilte. At de bestemte seg for å se en annen vei bringer skam for Norge (…) Det bringer skam over de norske rettshåndhevende myndighetene at de bestemte seg for å ignorere forbrytelsene som ble begått, mener han.

(Nordea uttalte i 2018 at banken rapporterer alle mistenkelige transaksjoner til myndighetene og mente banken hadde styrket bekjempelsen av hvitvasking de siste årene).

Nøkkelen er å gå etter de riktige personene

Opp gjennom årene har vestlige myndigheter straffet land som Venezuela, Iran og Libya med ulike typer økonomiske sanksjoner.

I disse dager diskuteres det hyppig om sanksjonene mot Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 egentlig fungerte. Browder reagerer på kritikken, og argumenterer for at sanksjonene ikke har rettet seg mot de viktigste personene nær Putin.

– Jeg vil påstå at så langt, frem til forrige uke, har ikke de rette personene blitt sanksjonert. Nøkkelen er å gå etter de riktige personene, de som sitter med Putins penger. Nå forstår vi endelig det. Forhåpentligvis, når det skjer, vil det ha større effekt på Putins psyke og hans ressurser.

Finansmannen mener myndighetene bør gå etter 50 eller 100 av de mest velstående oligarkene på Forbes-listen. Deretter bør de kun utelate de få personene som har vist tydelig Putin-motstand.

På Twitter har Bill Browder tidligere stusset over at EU allerede har utpekt langt flere oligarker på sine sanksjonslister, enn landet han nå bor i – Storbritannia. 57-åringen synes det virker merkelig at oligark Oleg Deripaska ikke er sanksjonert i hjemlandet. Deripaska har sanksjoner hengende over seg i USA, basert på en påstått russisk innblanding i det amerikanske valget i 2016.

– Jeg synes det er forvirrende at oligarklisten i EU er forskjellig fra oligarklisten i Storbritannia. Den igjen er forskjellig fra oligarklisten i USA. Alle tre oligarklistene er alt for korte, mener Browder.

Hevder russerne har påvirket britiske politikere

Samtidig som krigen herjer i Ukraina, har unnfallenheten i det konservative britiske partiet blitt sterkt kritisert av opposisjonen. Partiet Labour anklager Boris-regjeringen for å ha tatt i mot 23 millioner kroner fra russiske forretningsmenn.

Flere beskriver London, som også kalles «Londongrad», som oligarkenes favorittsted etter Moskva.

Kritikerne mener dette er et sted hvor korrupsjonen har kunnet spre seg fritt. Etter kritikken har statsminister Boris Johnson satt foten ned. Mandag 28. februar fremmet han en allerede foreslått en lov som skal forhindre at oligarkene hvitvasker «skitne penger» i britisk eiendom.

Bill Browder påstår at da Oleg Deripaska ble satt på den amerikanske sanksjonslisten, så betalte oligarken den britiske parlaments-politikeren Greg Barker for å dra til Washington for å overtale amerikanerne.

– Han lyktes i å få Oleg Deripaskas selskaper fjernet fra sanksjonslisten. For dette fikk han utbetalt 5 millioner dollar. For meg er det utilgivelig at et medlem – en lovgiver – fra Storbritannia, aksepterte denne typen penger fra en oligark for å prøve å endre politikken overfor Russland og de russiske oligarkene. Basert på dette mener jeg Lord Barker ikke lenger bør få lov til å være medlem av overhuset i Det britiske parlamentet, sier Browder.

Stråselskap, skatteparadis og kryptovaluta

Filter Nyheter skrev torsdag om hvordan oligarkene allerede kan ha skjult gigantformuene via stråselskap og skatteparadis.

Senatorer i USA har i tillegg spurt seg hvor mye penger som er skjult i kryptovaluta.

Browder påpeker at når en person først blir satt på sanksjonslisten, har landets finansinstitusjon en plikt til å la være å gjøre forretninger med dem, i tillegg til å fryse eiendelene deres.

– Du har rett i at mye ikke er holdt direkte i oligarkenes navn, men blant familiene deres, og noen ganger i stiftelser og på andre kontoer. Derfor er det først og fremst viktig at når disse sanksjonene tas i bruk, må de ikke bare rettes mot oligarken selv. De må også rettes mot familiemedlemmene deres. For det andre må de rettes mot agenter, stedfortredere og andre representanter, som det kan være passer på pengene deres.

– Det tredje jeg vil si er at det må være en form for tillegg i disse lovene som betyr at de som rammes av dem, må tilstå og dele denne typen informasjon med myndighetene. Hvis ikke risikerer de fengselsstraff. Hvis man klarer å sørge for at de er ærlige, i frykt for deres eget erstatningsansvar, vil myndighetene få den informasjonen de trenger, mener Browder.

– En dekkoperasjon og en desperat bønn

En del av hensikten ved sanksjonene er at det etter hvert skal sprekke opp i Russlands innerste sirkel, når oligarkene forstår at de mister livsverket sitt.

Én etter én har russiske forretningsmenn vist at de tar avstand fra krigen – i interne e-poster, sosiale medier og på avisforsider – uten at de nødvendigvis har tatt direkte avstand fra Vladimir Putin. Også barna til flere mektige russiske embetsmenn har vært tydelige på hva de mener om krigshandlingene. Akkurat dét tolker Bill Browder mest av alt som et tegn på at de frykter å miste formuen.

Én av oligarkene, Mikhail Fridman, har i et intervju med pressen sagt at han frykter represalier mot kunder og egne ansatte dersom han ypper med Kreml. Heller ikke dette argumentet har Browder særlig mye sympati for.

– Jeg tror dette er en dekkoperasjon og en desperat bønn om ikke å bli sanksjonert av Storbritannia, sier hvitvaskingsjegeren til Filter Nyheter.

Rettelse 7. mars klokken 10.25: Tidligere sto det at Mikhail Khodorkovskij bor i Tyskland.Khodorkovskij dro til eksil i Tyskland i 2013, men flyttet til London i 2015.)


Prøve vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.