Flere høyreekstreme «i og rundt innvandrings- og islamfiendtlige og nynazistiske miljøer i Norge har kapasitet til å gjennomføre terrorhandlinger», skriver Politiets sikkerhetstjeneste i den åpne trusselvurderingen for 2019.

Men også norske venstreekstremister er nå en utfordring for PST, selv om det dreier seg om marginale miljøer sammenlignet med i utlandet.

– Når venstreekstreme bruker vold, går de høyreekstreme inn i en offerrolle, så får du enda kraftigere motpoler og fort en motreaksjon. Dette er miljøer som nærer på hverandre, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til Filter Nyheter.

I 2019 spår PST mer aktive venstreekstreme grupper i Norge og nye voldsangrep fra disse. Sikkerhetstjenesten peker på flere bekymringsverdige trekk:

• Rekrutteringen øker
• Venstreekstreme «kartlegger, sjikanerer og prøver å begå voldshandlinger mot høyreekstreme»
• Nettverket deres i utlandet kan forverre situasjonen

«Det vil fortsatt være få venstreekstreme grupper i Norge. Samtidig har det vært en økt rekruttering til enkelte av disse gruppene det siste året. Gruppene er også blitt mer aktive og voldelige, noe som har ført til en markant økning i deres utøvelse av politisk motivert vold rettet mot motstandere. Disse trendene vurderes å fortsette i 2019», skriver PST

Den såkalte Antifa-bevegelsen kontakt på tvers av landegrensene gjør at PST frykter at aktivister i Norge skal bli mer voldelige:

«Norske venstreekstreme har kontakt med venstreekstreme i andre europeiske land. Dette vil representere en utfordring i 2019. Gjennom denne kontakten blir det norske miljøet knyttet inn i miljøer som har en langt lavere terskel for bruk av vold mot meningsmotstandere enn hva de norske miljøene har hatt de senere årene. Kontakten med venstreekstreme i andre europeiske land kan også inspirere til voldsutøvelse mot meningsmotstandere i Norge».

– I andre europeiske land ser vi venstreekstreme miljøer som framstår langt mer organisert og som har et betydelig større potensial. Det ønsker vi ikke til Norge, sier PST-sjefen til Filter Nyheter.

Slåss med nynazister

Veksten i interesse for venstreekstreme miljøer henger nøye sammen med oppmerksomheten rundt nynazistene i «Den nordiske motstandsbevegelsen», som de siste tre årene har blitt langt mer synlige. Men venstreekstremistene har også utpekt organisasjoner som «Stopp islamiseringen av Norge» (SIAN) og mikropartiet Alliansen som mål.

Filter Nyheter avslørte i oktober fjor at norske venstreekstremister bare de siste månedene hadde blitt knyttet til minst ni ulike angrep eller forsøk på angrep mot høyreradikale og nynazister.

– Vi følger selvsagt nøye med på utviklingen innen alle miljøer vi mener utgjør en risiko for ordensforstyrrelser eller har voldspotensial. I år har vi sett en negativ utvikling når det gjelder slike hendelser. I de konkrete sakene vi kjenner, mistenker vi at dette er begått av personer som kan sies å være «venstreekstreme», sa politiinspektør Janne Stømner, som er sjef ved Oslo politidistrikts enhet for forebygging, til Filter Nyheter den gang.

Det var før ytterligere voldsepisoder samme høst – blant annet slagsmålet mellom personer fra Antifa-miljøet og medlemmer av «Den nordiske motstandsbevegelsen» på Egertorget midt i Oslo sentrum 25. november:

Fem antatte Antifa-aktivister ble pågrepet etter sammenstøtet på Egertorget. Noen av høyreekstremistene som var involvert i episoden ble også angrepet av Antifa-miljøet i kjølvannet av en nynazist-demonstrasjon i Fredrikstad 27. oktober i år.

I miljøene har det også vært voldsepisoder som ikke er politianmeldt, etter det Filter Nyheter erfarer.

Høyrekstrem terror

Det er stor forskjell på ekstremistene på høyre- og venstresiden. Mens nynazister og andre høyreekstreme har et bredt fiendebilde som blant annet omfatter jøder, innvandrere, homofile, politikere og journalister, utgjør venstreekstremister i hovedsak en fare for personer de oppfatter som høyreekstreme.

De nordiske sikkerhetstjenestene frykter at enkeltpersoner i høyreekstreme miljøer kan utføre terroraksjoner, mens det framstår som «svært lite sannsynlig» når det kommer til venstreekstreme.

Ifølge PST ble det i 2017–2018 registrert åtte gjennomførte og elleve avvergede høyreekstreme terrorangrep i Europa. 

«Et eventuelt høyreekstremt terrorangrep i Norge vil mest sannsynlig rettes mot symbolmål, slik som samlingssteder for muslimer og innvandrere, eller mot politiske partier og politikere. De mest aktuelle angrepsmidlene for høyreekstrem terror er IED-er, skytevåpen og hugg-/stikkvåpen. Hensikten med et eventuelt angrep vil være å skape frykt og formidle et politisk budskap, ikke nødvendigvis å drepe og skade flest mulig», skriver PST i trusselvurderingen.

Sikkerhetstjenesten forventer ikke at den nazistiske organisasjonen «Den nordiske motstansbevegelsen» vil vokse i 2019.

– Aktiviteten og oppslutningen har vært noenlunde stabil, sa PST-sjef Bjørnland på pressekonferansen mandag.

«Organisasjonen vil fremdeles evne å rekruttere et fåtall personer gjennom sin aktivisme, men enkelte vurderes også å ville trekke seg ut av miljøet i løpet av året», skriver PST.