Lang fredag, passe langt nyhetsbrev:

 

Dødsmarkenes gjenbruk
Det tok nesten 21 år fra Radovan Karadžić (70) første gang ble siktet for etnisk rensning av bosniske muslimer, men i går ble slakteren fra Srebrenica omsider dømt etter ti tiltalepunkter for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten - til 40 års fengsel. I tillegg til nedslaktingen av flere enn 8000 mennesker iSrebrenica i 11.-13. juli 1995 - den verste krigsforbrytelsen siden andre verdenskrig - holdes den tidligere selverklærte presidenten blant annet ansvarlig for serbernes tre år lange beleiring og angrep i Sarajevo som kostet ti tusen mennesker livet. Dommen i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia falt åtte år etter at Karadžić ble pågrepet med sin falske identitet som healer, seksualterapaut og foreleser i alternativ medisin i Beograd.

The Guardians utenriksredaktør plasserer dommen i 2016 slik: «Det er bare to tiår siden folkemord sist ble begått på europeisk jord, et ukomfortabelt minne som i stor grad har blitt begravd, på et kontinent som nå iherdig prøver å stanse flyktninger fra mer nylige massemord. Europas dødsmarker er nå improviserte leire for syriske flyktninger. Hukommelsestapet om kontinentets kapasitet for nedslakting vil bli brutt gjennom torsdagens dom i Haag».